Nye parkeringskrav hindrer god byutvikling

I høringsinnspillet peker forumet på at forslaget til parkeringsnorm kan få utilsiktede konsekvenser. Spesielt reagerer de på at kommunen foreslår å fjerne maksimumsnormene og øke minimumskravene til parkering, i enkelte soner med opptil 150 prosent økning.

«Vi opplever at det kan bli krevende å realisere prosjekter dersom kravene blir for strenge. I sentrum vil for eksempel krav om flere kjelleretasjer med parkering gjøre mange prosjekter ulønnsomme – og dermed hindre ønsket fortetting og byliv,» sier Holm.

Han peker på at en parkeringsplass i kjeller koster mellom 600 000 og én million kroner, noe som både påvirker boligprisene og gjennomførbarheten for næringsprosjekter.

– For å finne en god balanse mellom miljømål og praktiske løsninger foreslår forumet flere justeringer i parkeringsnormen:

– Fjerne minimumskravene til bilparkering i sentrum og sone 2 – vurder heller maksimumskrav (for eksempel én plass per bolig).

– Fjerne minimumskrav til parkering for næringsbygg i sentrum og sone 2.

– Redusere krav til sykkelparkering, særlig for boligprosjekter – behovet er lavere enn dagens krav tilsier.

– Tillate prosjektspesifikk fleksibilitet, basert på dokumentert markedsbehov og mobilitetstiltak.

– Revidere normen jevnlig basert på faktisk utvikling og mobilitetsdata.

OMA Områdeforum Drammen understreker at intensjonen bak høringsinnspillet er å bidra til en konstruktiv dialog med kommunen om hvordan Drammen kan utvikle seg videre som en grønn og attraktiv by.

«Vi mener at justeringer i parkeringsnormen vil gjøre det enklere å realisere prosjekter som faktisk støtter kommunens mål om fortetting, byliv og lavere klimautslipp. Vi ønsker å være en samarbeidspartner i arbeidet for å nå disse målene,» understreker Holm.

Han legger til at Drammen allerede har gode forutsetninger for å lykkes med grønn mobilitet – blant annet gjennom kollektivtilbud, sentrumsnær lokalisering og høy arealeffektivitet.

«Vår oppfordring er å utvikle en parkeringspolitikk som stimulerer til både investeringer og miljøvennlige løsninger. Det vil styrke Drammen som en moderne, bærekraftig og attraktiv by å bo og arbeide i,» avslutter Holm.

Bane NOR Eiendom, Union Eiendomsutvikling, Oxer Eiendom, Glitre Bolig, Stor Oslo Eiendom, Vestaksen Eiendom, Drammen Helsepark, Ticon Eiendom, Strømsø United, Birk & Co, Anthon Eiendom, Strømsø Utvikling, Nordr, Entra, JM Norge, NBBO, Vedal Utvikling og Eidra.

Som en familiebedrift etablert på Bryn siden 1969 er Bryn Eiendom i dag en av de største eiendomsbesitterne og utleierne i bydelen. Nå blir de medlem av OMA for å bidra enda tydeligere i utviklingen av ´Destinasjon Bryn´ gjennom OMA Områdeforum Bryn.

«Etter flere år med samarbeid med de fem største grunneierne på Bryn er det nå etablert Områdeforumet Bryn hvor nesten alle grunneierne er samlet for utviklingen av ‘Destinasjon Bryn’. Det var nå da naturlig å bli medlem av OMA Områdeforum og i større grad dra nytte av OMAs kompetanse, nettverk og erfaringer innenfor helhetlig og bærekraftig byutvikling,» sier Trine Lise Myrengen, eiendomssjef i Bryn Eiendom.

Trine Lise forklarer videre at Bryn Eiendom ønsker å bidra til et nytt byområde med særpreg og identitet:

Rasmus Reinvang, adm.dir i OMA er glad for medlemskapet, og legger til at: «Bryn kommer til å bli et nytt og dynamisk bysentrum i Oslo, med supre grønne kvaliteter. Bryn Eiendom er en sentral aktør i dette arbeidet og det er en sann glede å ha dem med i OMA-gjengen!»

I år flyttet festivalen ut av vante rammer, inn under Nylandsbroen og til Grønland. I broens skygge samlet folk seg til åpne samtaler, paneldebatter og taler, mens Grønlands pulserende byliv fortsatte rundt.

Mer enn 1000 byutviklere deltok på 75 ulike arrangementer over 3 dager.

Byrommet under broen, ofte omtalt som «vanskelig» og «udefinert», ble i år midlertidig gjenfortolket. Med møbler, utstillinger og kunst ble det åpnet for nye opplevelser i et viktig og ofte oversett byrom.

Yasmeen Lari åpnet festivalen med et tydelig budskap: bygg byen for de som bor der, og innenfor planetens tålegrense. Som Pakistans første kvinnelige arkitekt og kjent som «arkitekt for de fattige», har hun utviklet praktiske, lokalt forankrede byggekonsepter som bruker tilgjengelige ressurser og lokale ferdigheter.

Lari oppfordret forsamlingen til å gi innbyggerne større plass i utformingen av Oslo’s omgivelser. Med eksempler fra sitt eget arbeid med over 40 000 boliger i katastroferammede områder viste hun hvordan tillit, økt deltagelse og eierskap hos lokalsamfunn kan skape varige og rettferdige løsninger.

Malmø’s byarkitekt, Finn Williams, var neste taler og fortalte om egne «turning points» fra å være arkitekt i privat sektor til det offentlige. Et vendepunkt kom da han arbeidet med fornyelsesprosjekter for borgermesteren i London. Til tross for store ambisjoner, budsjetter og dyktige folk, visket fornyelsene bort noe av nabolagenes autensitet.

Williams påpekte at arkitekter, byplanleggere og utviklere ofte designer ut fra hva de tror folk ønsker, og minte oss på det enkle, men viktige spørsmålet: «WHO are we making the city for?».

Erfaringen fra London fikk Williams til å tenke nytt. I stedet for å bruke 2.5 millioner pund på et prosjekt, delte han beløpet opp i tilskudd på 50 000 pund og ba lokalsamfunnet utvikle egne ideer. Resultatet ble det første og største folkefinansieringsprogrammet i Storbritannia, som har støttet 130 samfunnsledende prosjekter over hele London.

«It taught me that it’s sometimes best for the city to avoid doing everything ourselves, or for ourselves. We can instead make platforms that mobilise and empower others.», sier Williams.

Åpningen ble avsluttet med en panelsamtale mellom Yasmeen Lari, Finn Williams, ordfører Anne Lindboe og Sonja Horn. Samtalen gikk inn i kjernen av debatten om Grønland: Hvordan kan man i større grad gi innbyggerne plass i utviklingen av byen vår? Og hvordan kan politikere, planleggere og arkitekter legge til rette for den inkluderende og gode byen?

«Vi må prate sammen fordi vi mennesker lever i hver vår boble. Skal vi finne gode løsninger som fungerer for flest mulig, må vi møtes og lære av hverandre. Det er det Oslo Urban Week handler om: Oslo Urban Week handler om å blande verdener», sa OMA-sjef Rasmus Reinvang da han åpnet Oslo Urban Week. «Vi må tørre å diskutere vanskelig spørsmål i byutviklingen og tåle at det er friksjon og ulike meninger. Årets Oslo Urban Week er spesiell, fordi vi har fått en stor offentlig debatt om byutvikling på Grønland. Det er bra!», avsluttet han.

«Det var ekstra gøy å få til scenen under broen, og jeg er så imponert over alle medarrangørene, som tar tak i viktige problemstillinger for byen vår», kommenterer Julie Irgens, som var programansvarlig. «Oslo Urban Week’s rolle er ikke å komme med løsninger, men å stille de riktige spørsmålene og skape debatt rundt dem».

Etter åpningen gikk Oslo Urban Week for fullt. I år holdt vi over 75 arrangementer på ulike scener rundt om på Grønland.18 av dem var gratis og åpne for alle. Vi pratet blant annet om naturens rolle i byutviklingen, den fortrolige samtalen, byen sett fra barnas perspektiv, belgisk boligpolitikk, velferdsstaten, vi så teaterstykket «Benk» av Ahmed dadi, og vi diskuterte om gentrifisering og hvordan dens negative sider kan motvirkes. Og så mye mer. Var du der, så vet du…

Men kanskje viktigst, har vi av lært av Grønland, som hadde plass og tok vare på oss i tre fine dager. Tusen takk til Grønland for i år! Vi gleder oss allerede til å møtes igjen under Oslo Urban 2026 på Hammersborg.

Nedenfor får du et glimt av Oslo Urban Week 2025 i bilder.

Hvert år ber vi både byfolk og fagmiljøer om å nominere kandidater til OMA Awards. Deretter går juryen gjennom forslagene, besøker prosjektene og diskuterer seg frem til årets nominerte. Nå er vi gått fra ni nominerte (tre i hver kategori), til å ha tre sterke vinnere igjen.

Vår fagjury har kåret Amira Zantouti til Årets Byhelt, Ankerløkka til Årets Bylivsprosjekt og Hartvig Nissen Skole til Årets Transformasjonsprosjekt.

Amira Zantouti er en sentral drivkraft på Grønland. Som leder for foreldre- og barnegruppa har hun vært en pådriver for trygge, inkluderende møteplasser som knytter nabolaget sammen. Amira bygger bro mellom barn, unge, foreldre, politikere, næringsliv og frivillige, og skaper arenaer der fellesskap og tilhørighet vokser. Hun minner oss om hvor avgjørende det er å lytte til og samarbeide med dem som faktisk bor i byen.

Ankerløkka, utviklet av Stiftelsen Anker og Meta Landskap, har forvandlet en lukket bakgård og parkeringsplass til et levende kvartal med nye uterom, studentboliger og møteplasser. Prosjektet er ideelt drevet og viser hvordan ikke-kommersielle aktører kan skape inkluderende byrom med lang varighet. I jubileumsåret ble det arrangert gatefester, åpnet nye torg og etablert steder som binder folk og funksjoner sammen i sentrum.

Hartvig Nissen skole, utviklet av Oslobygg i samarbeid med Arkitektkontoret GASA og Landskaperiet, er et sterkt eksempel på hvordan vern og utvikling kan gå hånd i hånd. Skoleanlegget er utvidet og modernisert uten å miste karakteren og historien som preger området. I tillegg er uteområdene oppgradert og gjort tilgjengelige for nærmiljøet, og President Harbitz gate er stengt for gjennomkjøring, noe som gir elevene og nabolaget nye grønne rom midt i byen.

OMA Awards skal synliggjøre dem som bidrar til å gjøre Oslo til en bedre by. Gratulerer til vinnerne — og takk til alle som nominerte og engasjerte seg for byen vår.

Årets jury:

Elias Heiberg, eiendomsutvikler, Møller Eiendom
Emil Paaske, boligutvikler og partner, Agate Utvikling
Kaja Melbye, arkitekt og faglig leder, Hille Melbye Arkitekter
Vigdis Hobøl, samfunnsgeograf, Bymiljøetaten

«Hammersborg er kanskje Oslos aller mest dynamiske byutviklingsområde i årene som kommer, hvor demokrati, statlig forvaltning, nasjonal politikk, kultur, næring og bolig – gammel og nytt – skal sys sammen til en vibrerende del av sentrum. Derfor har OMAs styre valgt å legge Oslo Urban Week til Hammersborg i og Regjeringskvartalet i 2026», sier Synnøve Lyssand Sandberg, styreleder i OMA.

Hammersborg er en del av Oslo med historisk bebyggelse, kirker, skoler, konsertsteder og mange tusen beboere. I 2026 åpner første del av Regjeringskvartalet kloss inntil og statsministeren og over 2 000 ansatte flytter inn i ulike departementer. Store prosjekter som fotohuset Deich, Hammersborgkvartalet, HK Hammersborg, Hoxton Hotel, Clausengården og Møllergata 24 er under utvikling i området.

OMA Områdeforum Hammersborg er vertskap for Oslo Urban Week i 2026.

OMA Områdeforum Hammersborg består av: Møller Eiendom, Høegh Eiendom, OBOS, Statsbygg, AB Invest og Clausengården.

«Det er på høy tid vi tar denne delen av Oslo sentrum tilbake: Hvis du vil være en del av Oslo Urban Week 2026, så ta kontakt med meg!», avslutter Rasmus Reinvang, daglig leder i OMA.

Oslo Urban Week er en årlig byutviklingsfestival som setter fokus på hvordan vi sammen kan videreutvikle den bærekraftige byen – sosialt, økonomisk og miljømessig.

OMA Områdeforum Lillestrøm ser positivt på at Lillestrøm kommune løfter frem bærekraft, samarbeid og livskvalitet i sitt forslag til kommuneplanens samfunnsdel 2025–2036. Forumet mener planens ambisjoner gir et godt grunnlag for videre utvikling, og peker samtidig på noen grep som kan gjøre den enda sterkere. 

– Vekst som mulighet: Lillestrøm er en av Norges raskest voksende kommuner. Veksten må sees som en ressurs og utnyttes gjennom en fremoverlent politikk som styrker byens rolle som regional motor.

– Tydeligere strategi for byutvikling: Kommunen bør ta en mer aktiv rolle i å legge til rette for boliger, arbeidsplasser og kultur. Planen kan med fordel konkretisere hvordan fortetting og regionbyrollen skal følges opp.

– Sterkere satsing på næringsliv og samarbeid: Innovasjonsdistrikt Romerike bør fremheves som plattform for grønn verdiskaping. Samarbeidet mellom kommune, næringsliv og forskningsmiljøer bør styrkes for å sikre konkurransekraft.

Bane NOR Eiendom (Connie Nyhaven), Linstow (Terje Lorentzen) , Aspelin Eiendom (Kenneth Dahlgren), Stor-Oslo Eiendom (Karsten Hjertholm), OBOS Eiendom (Adrian Finvold) og NOVA Spektrum Lillestrøm (Birgitte Aas Gaarder).

Eiendomsaktørene OBOS Eiendom, Linstow, Stor-Oslo Eiendom, Bane NOR Eiendom og Nova Spektrum går nå sammen i OMA Områdeforum Lillestrøm (OOL) siden vi ser et behov for mer samarbeid, uttaler nyvalgt forumleder Connie Nyhaven fra Bane NOR Eiendom. Hun understreker at OOL vil legge til rette for samarbeid mellom aktører og være en konstruktiv kraft og samtalepartner for kommunen og andre relevante aktører i byplanleggingen. OOL ønsker å bidra med kunnskapsdeling, innsikt og verdiskapning for byen gjennom helhetlig utvikling av Lillestrøms sentrumsområde.

OMA utvikler arenaer og nettverk for helhetlig og bærekraftig byutvikling. Ved å sette agenda og skape samhandling på tvers av eiendomsbransjen, myndigheter, næringsliv og innbyggere i Osloregionen ser man i dag en tettere dialog og samspill mellom det private og offentlige med faglig sparring og kunnskapsdeling på tvers der roller samtidig respekteres.

OMA har fra før 12 områdefora i Oslo-regionen, som samler over 100 grunneiere totalt med en velutviklet verktøykasse for samspillsareaer og kunnskapsverktøy. Formålet er å løse problemstillinger i et gitt område gjennom koordinering av private initiativ, kommunale planer og nye samarbeidsformer – og stimulering til økt samarbeid mellom grunneiere for å lykkes med bærekraftig områdeutvikling i tråd med regional areal- og transportplan, forteller OMAs daglige leder Rasmus Reinvang. 

Det skapes på den måte gjennom OMA områdeforum et nettverk for deling av beste praksis mellom områdeforumene på tvers av byer. 

Lillestrøm er en del av den sammenhengende, bymessige bebyggelsen nordøstover fra Oslo, og har i dag over 94 000 innbyggere og landets niende største kommune. Sammenlignet med mange andre byer i Osloregionen har Lillestrøm et konkurransefortrinn med god beliggenhet og tilgjengelighet ved å ligge 10 minutter unna Oslo S og 12 minutter fra Oslo Lufthavn.

Som Lillestrøm kommune selv beskriver i byutviklingsplanen frem mot 2060 er Lillestrøm raskt voksende, noe som gir positive muligheter, og Lillestrøm har derfor et behov for at byen utvikler seg etter en gjennomtenkt og helhetlig plan.

OMA områdeforum på Lillestrøm støtter opp om planens mål om hva Lillestrøm skal bli, hvor ambisjonen er at Lillestrøm skal være en attraktiv, kunnskapsbasert, kulturell og bærekraftig by med samme sjarm og hyggelige atmosfære som Lillestrøm allerede har. OOL vil spille på lag med kommunen,  andre aktører og Lillestrøms befolkning om nettopp dette, for sammen lykkes vi bedre med god stedsutvikling, avslutter forumleder Connie Nyhaven.  

Connie Nyhaven, Bane NOR Eiendom (forumleder)
Iman Winkelman (nestleder)/Birgitte Aas Gaarder, Nova Spektrum*
Terje Lorentzen, Linstow
Adrian Finvold, OBOS Eiendom
Karsten Hjertholm, Stor Oslo Eiendom

*NOVA Spektrum er representert med 1 stemme inn i områdeforumet, og vil vekselvis benytte seg av Winkelman og Aas Gaarder inn i arbeidet.

Debatten var i regi av Vårt Oslo og det lokale Vertskapet for Oslo Urban Week og var utløst av et debattinnlegg i avisa Vårt Oslo av Kay Asbjørn Schørlien der han hevdet at «vi på østkanten opplever vi et klasseangrep – en bevisst utryddelsesprosess hvor kapitalistene (spekulanter, investorer, eiendomsutviklere og oligarker) kaster ut vanlige folk for å gjøre plass til seg selv og sine».

Utviklerne representert ved Emelie Tornberg fra Entra og Kenneth Dahlgren fra Aspelin Ramm snakket om hvordan en vellykket utvikling kan føre til at mangfoldet på Grønland kan forsterkes, og at utryggheten som mange opplever kan bli mindre. Hvor utrygt Grønland egentlig er var representantene fra henholdsvis Gamlebyen og Grønland beboerforening uenige om. Kay Asbjørn Schørlien hevdet at han i hele sitt liv på østkanten aldri har vært utrygg, mens Mai Vo fra Grønland Beboerforening sa hun var mektig lei av å rydde sprøytespisser, jage rotter og åpen narkotikaomsetning.

Det ble en god debatt og OMA og det lokale vertskapet ser frem til flere debatter frem mot Oslo Urban Week 2025.

Leo Rygnestad fra Bydel Gamle Oslo (BGO) understreket etterpå at det var veldig fint å se så mange mennesker som er interessert i Grønland, og at møtet foregikk i Trelasthallen – et bygg som tidligere skulle rives, men nå revitaliseres. Historisk foranking når Grønland skal utvikles er viktig.

Rasmus Reinvang, daglig leder i OMA, bemerket at et hovedpoeng som kom frem på frokostmøtet, er at fremtidens Grønland må bevare de gode kvaliteter som finnes i dag samtidig som det ryddes opp og tilføres nye.

Carl Henrik Borchsenius fra Entra, og leder av OMA Områdeforum Nedre Akerselva, understreket at samarbeid er viktig, og at deltagelsen fra både politi, bydel, kommunale etater og grunneiere viser at det nå er et felles ønske og ambisjon om å løfte området. Hvis alle tar tak og jobber for et bedre Grønland fra sitt perspektiv, kan vi nå målene i det nye bygulvskartet.

Rapporten og bygulvskartet ble utarbeldet av SLA for Områdeforum Nedre Akerselva.