Lysaker kollektiv­terminal

Lysaker er et av hovedstadsregionens viktigste kollektivknutepunkter og står foran en historisk transformasjon. Med Fornebubanen, nye T-banestasjoner og en ny bussterminal ligger alt til rette for å utvikle området til et levende og attraktivt byområde med boliger, arbeidsplasser, byliv og gode offentlige rom.

I høringssvaret til detaljreguleringen understreker OMA, sammen med OMA Områdeforum Lysaker og Vækerø, at kollektivterminalen må vurderes som en integrert del av den samlede byutviklingen, ikke som et isolert samferdselsprosjekt. Løsningen som velges vil legge viktige premisser for hvordan Lysaker utvikler seg i flere tiår fremover.

OMA mener alternativ 15 er den løsningen som best ivaretar både transportfaglige behov og de langsiktige målene for byutviklingen. Alternativet bidrar til å redusere barrierene som E18 og jernbanen skaper i dag, styrker forbindelsene mellom områdene nord og sør for knutepunktet og frigjør sentrale arealer til byliv, opphold og fremtidig utvikling.

I høringssvaret fremhever vi at Lysaker gjennom regionale og kommunale planer er utpekt som et sentralt byvekstområde. Når det finnes en løsning som både dekker kollektivsystemets behov og samtidig understøtter vedtatte planer for byutvikling, mener vi derfor at dette bør tillegges avgjørende vekt.

Sammen med Lysakersamarbeidet har OMA fått utarbeidet en uavhengig samfunnsøkonomisk analyse fra Transportøkonomisk institutt (TØI). Analysen viser at en bussterminal på Lysaker gir betydelige samfunnsøkonomiske gevinster, med anslåtte årlige driftsbesparelser på mellom 100 og 150 millioner kroner for kollektivoperatørene.

I høringssvaret peker vi på at terminalens utforming er minst like viktig som plasseringen. TØI-rapporten viser at de største gevinstene avhenger av gode omstigningsforhold. Korte og intuitive gangforbindelser, effektive overganger mellom buss, tog, T-bane og en fremtidig båtforbindelse, universell utforming, værbeskyttelse og gode oppholdsarealer er avgjørende for å skape et attraktivt kollektivknutepunkt.

Alternativ 15 legger også til rette for en ny gangforbindelse under E18 som kan redusere barriereeffekten av motorveien og styrke sammenhengen mellom byområdene nord og sør for Lysaker.

Lysaker er et strategisk utviklingsområde på grensen mellom Oslo og Bærum. Vi mener derfor at utviklingen av kollektivterminalen må ses som en del av et større transformasjonsprosjekt, der investeringer i kollektivtransport, byutvikling, naturkvaliteter og offentlige rom understøtter hverandre.

En helhetlig løsning vil ikke bare gi et bedre kollektivtilbud, men også styrke Lysakers rolle som et attraktivt regionalt knutepunkt og legge grunnlaget for bærekraftig vekst i hovedstadsregionen.

OMA Områdeforum Lysaker og Vækerø består av Mustad Eiendom, Storebrand Real Estate, KLP Eiendom, Bane NOR Eiendom, Selvaag Eiendom, Løvenskiold Eiendom og Vedal.

Samfunnsøkonomisk analyse fra TØI
OMA har, sammen med Lysakersamarbeidet, fått utarbeidet en uavhengig samfunnsøkonomisk analyse.

Les TØIs samfunnsøkonomiske analyse: https://www.oslometropolitanarea.no/2026/04/27/det-offentlige-kan-spare-150-mill-arlig-pa-lysaker/

Følg fremdriften i saken
Statens vegvesen oppdaterer fortløpende status for planleggingen og den videre prosessen for Lysaker kollektivterminal.

https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/lysaker/

Kommuneplanens arealdel (KPA) er det viktigste strategiske og konkrete styringsdokumentet for Oslos byutvikling de neste årene. Planen skal legge rammene og etablere de prosessuelle modellene for hvordan hovedstaden utvikles frem mot 2040. Ambisjonene den skal sikre er: økt boligbygging, sterkere næringsutvikling og en mer arealeffektiv og klimavennlig by.

Det overordnede spørsmålet er hvordan kan kommuneplanen bli et bedre verktøy for å realisere den byutviklingen Oslo faktisk trenger.

Medlemsmøtet vårt, den 25. juni, oppsummerte vi arbeidet så langt og presenterte de viktigste temaene ressursgruppen har identifisert. Temaene nedenfor danner grunnlaget for det videre arbeidet med OMAs høringsuttalelse og er samtidig en invitasjon til medlemsbedrifter og områdeforum om å bidra med egne innspill.

Status i arbeidet – så langt har vi i OMA:

– gjort en faglig vurdering av høringsforslaget til KPA
– samlet en ressursgruppe med dedikerte KPA-ressurser fra medlemsbedriftene ledet av Ekspertgruppe kommuneplan
– diskutert planforslaget; i boligpolitisk møte, mellom OMAs områdeforum og Plan- og bygningsetaten, i løpende områdeforummøter og i åpent medlemsmøte
– identifisert sentrale planfaglige problemstillinger og begynt arbeidet med å finne konkrete endringsforslag
– pågående arbeidet med OMAs samlede høringsuttalelse

Arbeidet fortsetter frem mot høringsfristen. Nedenfor finner du de sentrale temaene vi jobber med.

Forslaget til ny KPA inneholder 70 utviklingsområder, fordelt på seks utviklingskategorier (U1–U6). Dette er et av planens viktigste grep og vil være avgjørende for hvordan Oslo utvikles de neste tiårene. Samtidig innebærer de nye områdekategoriene nye føringer for høyder, arealbruk, boligandel og utnyttelse.

Ressursgruppen mener utviklingsområdene representerer et godt utgangspunkt, men har identifisert flere temaer som bør vurderes nærmere før planen vedtas.

Arbeidet så langt peker blant annet på behovet for å se nærmere på:

– om utviklingsområdene bør avgrenses mer i tråd med faktisk bystruktur og funksjonelle knutepunkter
– hvordan U1, U2 og U3 kan understøtte høyere arealutnyttelse rundt kollektivknutepunktene
– om prinsippet om høy arealutnyttelse innen 5–10 minutters gangavstand fra de største kollektivknutepunktene bør komme tydeligere til uttrykk
– om dagens høydebestemmelser – blant annet 125 meter i U1 og 28 meter i U2 – gir tilstrekkelig handlingsrom
– hvordan krav om minimum 50 prosent bolig i U2 og 30 prosent bolig i U5 påvirker utviklingen av robuste og fleksible byområder
– hvordan campusområder, innovasjonsområder og arealkrevende næringsområder kan få tydeligere og mer målrettede bestemmelser som sikrer ambisjonene

Planforslaget legger til rette for 63 000–90 000 nye boliger frem mot 2040, avhengig av fordelingen mellom bolig og næring. Ressursgruppen har diskutert om disse beregningene gir et realistisk bilde av hva som faktisk kan realiseres gjennom plan- og byggesaksprosessene.

Blant temaene som arbeides videre med er:

– om områdeutnyttelsen bør justeres opp i flere utviklingsområder for å understøtte politiske mål om bolig- og arbeidsplassvekst
– om områdeutnyttelse i sentrale utviklingsområder bør fungere som et minimumsnivå fremfor en øvre grense, dette kan kobles konkret til hva Oslo kommune ønsker seg realisert av felles infrastruktur. Utnyttelse må henge sammen med hva som skal bekostes av kvaliteter.
– hvordan mobilitet, blågrønn struktur, teknisk infrastruktur, dagslys og økonomisk gjennomførbarhet påvirker det reelle boligpotensialet
– hvordan kommunens beregningsgrunnlag kan reflektere de avveiningene som skjer gjennom reguleringsprosesser
– hvordan kommuneplanen kan gi mer realistiske forventninger til faktisk utbyggingskapasitet. Herunder at politikerne forstår det faktiske potensialet planen åpner for.

Et sentralt tema på medlemsmøtet var hvordan kommuneplanens styringsverktøy virker sammen, og om dagens system gir tilstrekkelig forutsigbarhet.

Ressursgruppen arbeider blant annet videre med:

– om feltutnyttelse bør tas ut som styrende parameter i kommuneplanen
– om områdeutnyttelse (OU) bør brukes som det overordnede strategiske virkemiddelet
– om TU% (brutto tomteareal) bør være beregningsgrunnlag i reguleringsplaner
– hvordan bestemmelsene om MUA kan knyttes tydeligere til de ulike områdekategoriene
– hvordan plansystemet kan bli enklere, mer konsistent og lettere å praktisere gjennom hele planhierarkiet.

Ressursgruppen har også arbeidet med hvordan plankrav og dokumentasjonskrav kan innrettes slik at de brukes der de gir størst planfaglig verdi.

Presentasjonen løftet blant annet et forslag om at reguleringsplan som hovedregel ikke bør kreves når et tiltak:

– er i samsvar med kommuneplanens arealformål
– innordner seg eksisterende bebyggelse når det gjelder bruk, omfang og tomteutnyttelse
– kan benytte eksisterende offentlig infrastruktur og ikke utløser vesentlige nye behov
– og ikke kommer i konflikt med nasjonale eller regionale kultur- og naturinteresser.

Videre arbeides det med:

– hvordan flere prosjekter kan behandles direkte i byggesak
– hvordan dokumentasjonskrav kan målrettes bedre
– hvordan vurderinger flyttes til riktig nivå i planhierarkiet
– hvordan plan- og bygningslovens bestemmelser kan brukes mer aktivt som grunnlag for plankrav

Klima, ombruk og bykvalitet har vært gjennomgående temaer i ressursgruppens arbeid, og OMA støtter planens ambisjon om å styrke disse perspektivene.

Samtidig peker arbeidet så langt på behov for videre diskusjon om:

– hvordan gjenbruk kan bli et gjennomgående prinsipp i planleggingen
– hvordan kulturmiljøkart og hensynssoner kan gjøres tydeligere og mer forutsigbare,
– konsekvensene av kravet om minimum fem dekar park i større utviklingsområder,
– hvordan kvalitetskrav kan utvikles slik at de stimulerer til innovasjon og teknologisk utvikling, fremfor å bli detaljerte og lite fleksible bestemmelser.

Målet er å utvikle en høringsuttalelse som er bredt faglig forankret, bygger på medlemmenes erfaringer og gir konstruktive anbefalinger til hvordan kommuneplanens arealdel kan bli et enda bedre strategisk styringsverktøy for Oslo.

Arbeidet med OMAs høringsuttalelse pågår frem til 24. august.

Vi oppfordrer medlemsbedrifter og områdeforum til å dele erfaringer knyttet til temaene som er omtalt over, samt utarbeide egne høringssvar.

Vi avrunder OMAs aktiviteter og ulike typer involveringsarrangementer i høringsperioden den 17. august med frokostmøte hos Aspelin Reitan der vi fremlegger mer eller mindre ferdig høringssvar, og diskuterer sammen med byråd for byutvikling og øvrige politikere i Byutviklingsutvalget avgjørende spørsmål om planen:

Hva står på spill? Hva vil politikerne? Hva må til?

Henrik Taubøll (leder av OMAs Ekspertgruppe for kommuneplan (Haavind)
Maren Bjerkeng (Aspelin Reitan)
Emelie Tornberg (Entra)
Geir Graff-Kallevåg (OBOS Eiendom)
Martin Rasch Ersdal (Grape)
Bjørn Johnsen (Siteworks)
Stian Røsland (Selmer)
Connie Nyhaven (Bane NOR Eiendom)
Kathinka Lien Augustine (Stor-Oslo Eiendom)
Kjell Kvarekvål (JM Norge)
Anders Klang (Rebus Handelseiendom).

I tillegg til Rasmus Reinvang og Ida Hjeltnes fra OMA sentralt.

«Vi mener planforslaget representerer et viktig steg i utviklingen av Lillestrøm som en sterk regionby og et stadig viktigere tyngdepunkt i Oslo-regionen«, uttaler OMA Områdeforum Lillestrøm.

Det er særlig positivt at kommunen legger opp til en mer konsentrert byutvikling, med vekst i by- og tettstedsområdene, en tydelig kobling mellom arealbruk og kollektivtransport, og et sterkere kunnskapsgrunnlag gjennom arealregnskap og planvask. Dette gir et godt utgangspunkt for en bærekraftig og langsiktig utvikling.

OMA peker også på at planen kan bli enda tydeligere på hvordan ambisjonene skal realiseres.

I høringssvaret peker vi blant annet på behovet for å prioritere transformasjonsområder, styrke gjennomføringskraften og legge bedre til rette for næringsutvikling og kunnskapsarbeidsplasser.

Lillestrøm har en unik posisjon med sterke forsknings- og innovasjonsmiljøer, strategisk beliggenhet og gode kollektivforbindelser. Derfor bør kommuneplanen også tydeliggjøre kommunens ambisjon om å være en ledende regionby for innovasjon, teknologi og bærekraftig verdiskaping.

For OMA er dette et godt eksempel på hvordan arealplanlegging kan brukes som et strategisk verktøy for å skape attraktive byer med både boliger, arbeidsplasser og gode bymiljøer. Gjennom våre områdefora ønsker vi å bidra med erfaring, kompetanse og samarbeid som kan styrke gjennomføringen av kommunenes langsiktige utviklingsmål.

Høringssvaret er utarbeidet av OMA Områdeforum Lillestrøm, bestående av Bane NOR Eiendom, Linstow, Aspelin Reitan, Stor-Oslo Eiendom, OBOS Eiendom og Nova Spektrum

Bakgrunnen for analysen er den omfattende utviklingen av kollektivsystemet i Oslo-området. Når Fornebubanen åpner i 2029 og togtilbudet styrkes, blir Lysaker ett av regionens viktigste omstigningspunkter mellom buss, tog og T-bane. En effektiv terminal er en forutsetning for at passasjerene skal oppleve en sømløs reise og for at vi skal få full utnyttelse av den samlede kapasiteten i kollektivtrafikken.

Valget står nå mellom to alternativer for den nye terminalen:

Alternativ 7 (963 mill. kr):
Denne løsningen innebærer omfattende trafikale løsninger i dagen på Lysaker. Bane NOR har imidlertid fremmet innsigelse mot dette alternativet fordi det vil hindre byggingen av en ny rikstunnel for tog mellom Oslo S og Lysaker – et prosjekt Jernbanedirektoratet nylig anbefalte å starte planleggingen av.

Alternativ 15 (1 505 mill. kr):
Dette alternativet legger bedre til rette for god byutvikling på Lysaker og er fullt forenlig med den planlagte togtunnelen. Siden Stortinget opprinnelig bevilget 900 millioner kroner før kostnadene var ferdig beregnet, gjenstår det i dag et finansieringsgap på ca. 625 millioner kroner for å realisere denne løsningen.

TØI-rapporten dokumenterer at Alternativ 15 er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Ved å legge til rette for en mer effektiv trafikkavvikling og bedre utnyttelse av kapasiteten mellom buss og bane, kan det offentlige spare mellom 104 og 153 millioner kroner hvert år i reduserte kostnader til busstjenester.

Forskningssjef i TØI, Kjell Werner Johansen, forklarer hvem som vinner på denne omleggingen:

– Analysen viser positiv samfunnsøkonomisk nytte i alle tre alternativene vi har sett på. Gevinsten tilfaller primært operatørene og det offentlige, mens noen trafikanter vil oppleve ulemper ved å bytte fra buss til bane når flere bussavganger snur på Lysaker, sier Johansen. Han legger til: – Det er ikke hverdagskost at et samferdselsprosjekt viser positiv netto samfunnsøkonomisk nytte i forkalkylen.

Dette betyr at merkostnaden ved å velge den mest helhetlige løsningen (Alt. 15) er inntjent på kun 4 til 5 år, utelukkende gjennom disse driftsbesparelsene.

Bygulvskartene har utviklet seg til å bli langt mer enn tradisjonelle kart. De fungerer som analyse- og kommunikasjonsverktøy, og som felles visjoner for utvikling på tvers av eiendomsgrenser og enkeltprosjekter.

Under workshopen fortalte Charlotte Helleland og Thomas Holth om oppstarten på Stor-Økern i 2017. Målet var å samle grunneiere og offentlige aktører rundt en felles forståelse av området, styrke samarbeidet og identifisere synergier og utfordringer på et tidlig tidspunkt.

Siden den gang har bygulvskartene blitt et sentralt verktøy i flere områdeforumer og bidratt til å synliggjøre sammenhenger, muligheter og utfordringer som ofte ikke kommer frem i enkeltprosjekter.

Denne gangen stod spørsmålet om «Bygulvskart 2.0» i sentrum: Hvordan kan kartene bli mer dynamiske og relevante også etter at de første prosessene er gjennomført? Hvordan kan de kobles tettere til andre planverktøy og styrke samhandlingen over tid?

Deltakerne fikk faglige innspill og påfyll fra DARK Design Group, SLA, Natural State og Comte Bureau, samt erfaringer fra Adamstuen, Bryn og Tangenkaia i Drammen.

Blant temaene som gikk igjen var:

-digitalisering og mer dynamiske kartløsninger

-bedre koblinger til kommuneplan og andre planverktøy

-mer kontinuerlig arbeid med felles samfunnsmål i områdeforumene

-sterkere samarbeid mellom offentlige og private aktører

Innspillene viste et tydelig ønske om å videreutvikle bygulvskartene fra et verktøy for enkeltprosesser til en løpende plattform for kunnskapsdeling, koordinering og felles prioriteringer.

Betydningen av samarbeid var en rød tråd gjennom samlingen. Det samsvarer også med ambisjonene i eksempelvis kommuneplanens samfunnsdel i Oslo, hvor samspill mellom aktører løftes frem som en forutsetning for å løse byens felles utfordringer.

Et viktig mål med workshopen var å styrke områdeforumene som arenaer for felles innsikt, prioritering og gjennomføring, samtidig som grunnlaget legges for bygulvskartene som et aktivt og kontinuerlig arbeidsverktøy.

Engasjementet og innspillene fra deltakerne viser et betydelig potensial for å videreutvikle både metodikk og samarbeidsformer i områdeforumene. Arbeidet med Bygulvskart 2.0 blir derfor et viktig satsingsområde for OMA og ekspertgruppen for områdeutvikling fremover.

Ambisjonen er å gjøre bygulvskartene til et enda sterkere verktøy for helhetlige vurderinger, langsiktig verdiskaping og bærekraftig byutvikling – til nytte for både offentlige og private aktører.

Tusen takk til Lars Haukeland fra LPO arkitekter som fortalte om Sommerro-prosjektet og Nationaltheatret stasjon med den fine rotunden ut mot Parkveien. Ajas Mellbye fortalte om Lars F. Windfeldts Cort Adelers gate 33, og Franziska Meisel fra Henning Larsen fortalte om de nye parkene i området: Ruseløkkveien (SLA, Schmidt Hammer Lassen Architects, Storebrand og Veidekke), Sommerroparken (SLA, LPO, Strawberry Brothers, Aspelin Eiendom) og Ambassadeparken (SLA, Lund Hagem, Atelier Oslo, LCLA, Pausen & Nilsen, Fredensborg Eiendom).

Vi startet med å se på Entra ASAs prestisjeprosjekt Nasjonalbiblioteket hvor hele huset de siste årene har blitt endret til å være svært utadvendt. De har fått inn Oslos nye stjernerestaurant Credo, samt fire andre serveringssteder. Vi testet ut den nye kaffebaren med bakst før vi dro videre til Sommerro.

Med god hjelp av Hanne Sophie Solhaug i Bane NOR Eiendom og Jorleif Jørgenvåg i Hav Eiendom AS, ble vi fortalt om den kommende utviklingen på Filipstad. Samtidig med vår befaring var det bystyremøte, og under selve befaringen ble det gjort et historisk vedtak i Rådhuset. Havnas eiendommer ble formelt overført til HAV Eiendom, idet vi sto og så ut mot Filipstad-området (inkl. togparkeringen) som skal utvikles med 462 000 kvadratmeter ny bygningsmasse. Store offentlige friområder og byrom skal bygges, blant annet en strandpark på 41 dekar med bademuligheter i fjorden. Det ble applaus da vedtaket ble fattet enstemmig.

Paul Hellsegg viste til slutt frem Vikas mest spennende kunstnerleilighet og bød raust på varme og litt å drikke. Takk til riksantikvar Hanna Geiran, som summerte opp noen hundre år av Vikas bygningshistorie og pekte på muligheter fremover hvor bl.a. Victoria Terrasse skal utvikles innenfor rammene av et godt kulturminnevern. Rasmus Reinvang fra OMA fortalte om arbeidet i Områdeforum Vika-Filipstad. Målet er å gjøre strøket og byen enda bedre i årene som kommer i et godt samarbeid med interessenter.

En fersk rapport, presentert på et frokostmøte hos Ferd den 22. januar 2026, avdekker at Oslos parkeringsnorm for sykler er moden for endring. Rapporten, utarbeidet av Lala Tøyen og Civitas, kartlegger dagens praksis og dens konsekvenser.

Rapporten viser at dagens krav til sykkelparkering fører til at et stort flertall av nye plasser står utbrukt. En justering nedover vil derfor ikke gå ut over arbeidet med å øke sykkelbruken fra dagens 8% av reiser til 25%. Effektiv sykkelinfrastruktur er avgjørende, men krever justering når dagens utforming ikke treffer de reelle behovene, som for eksempel tilrettelegging for elsykler og lastesykler.

Denne overdimensjoneringen har klare negative følger som strider mot de grønne ambisjonene: unødvendig arealbruk, dårligere uteområder, økte CO2-utslipp og høyere byggekostnader, heter det i rapporten. En mer skreddersydd norm og praksis vil kunne snu denne trenden og bidra til både effektivitet og miljøgevinst.

Byrådet har varslet at et forslag til ny parkeringsnorm skal sendes på høring i løpet av første kvartal 2026.

09.00 Velkommen ved Camilla Krogh (adm. dir. i Ferd eiendom)

09.05 Hovedfunn fra kunnskapsgrunnlaget, ved Iwan Thomson (Lala Tøyen) og Olav Fosli (Civitas)

09.20 Erfaringer fra utbyggere og brukere
– Øystein Thorup, Avantor
– Karsten Hjertholm, Stor Oslo eiendom
– Roar Næss, Syklistforeningen

09.35 Panelsamtale med fire sentrale byutviklingspolitikere: Haakon Riekeles (V), Magnus Birkelund (Frp), Tamina Rauf (AP), Sirin Stav (MDG). Samtalen ledes av Rasmus Reinvang fra OMA.

09.55 Avrunding og takk for oppmøte

Temaene spente fra by- og næringsutvikling, plansamarbeid og sirkulære løsninger til helse- og kulturinnovasjon og styrket omdømmebygging. Med felles tur til sentrale utviklingsområder i Drammen, buss mellom stoppene og en sosial avslutning på Haandbryggeriet lå alt til rette for en læringsrik og samlende opplevelse.

Vertskapet Bjørn Holm (Eidra), Connie Nyhaven (Bane NOR Eiendom) og Geir Graff-Kallevåg (OBOS Eiendom / leder av OMAs ekspertgruppe for områdeutvikling) tok imot oss på stasjonen, der Bane NOR Eiendom presenterte arbeidet med stasjonsutviklingen og den nye bybrua. Midt på brua gav næringssjef Willy Holdahl en engasjerende oppdatering om byens utvikling betydningen av denne nye brua som «paradegate» og viktig bindeledd på tvers av Drammenselva.

På Bragernes fikk vi høre fra Carl Henrik Graff fra Stor Oslo Eiendom om planene for Bragernes Park, en ny og grønn bydel som vil romme over 1000 boliger, nærservice, sosiale møteplasser og en variert, stedstilpasset arkitektur. Prosjektet kombinerer moderne byliv med store blågrønne kvaliteter.

Hos Protan ble vi møtt av Kathrine Mughal, Thomas Mørck, Bjørn Nordseth og Lars Anisdahl, som delte hvordan taket – byggets femte fasade – kan være en nøkkel i sirkulære og klimatilpassede løsninger. Procycle, Protans modell for gjenbruk av gamle tak, gjorde stort inntrykk og viste hvordan industrien kan lede an i grønn omstilling. Omvisningen gav et sterkt innblikk i hvordan teknologien omsettes til praksis.

I Drammen Helsepark tok Gøril Bergh oss med på befaring i det nye helsebygget under oppbygging i et utviklingsområde der utdanning, forskning, teknologi og helsetjenester samles. Med rundt 2500 nye arbeidsplasser og tett samarbeid med det nye sykehuset blir dette en av regionens viktigste motorer for framtidens helsetjenester.

Videre fikk vi en gjennomgang av planene for Fjordparken og pilotprosjektet Drammens blå korridor, som skal styrke koblingen mellom stasjon, sentrum og fjorden.

På Tangenkaia guidet Inger Grimm og Gateway Studios oss inn i transformasjonen av det tidligere havneområdet. Her møtes industrihistorie, kultur, kreativitet og byliv i en dynamisk mellomfase som allerede engasjerer mange. Midlertidige tiltak, aktivitet og medvirkning har skapt en tydelig energi og tidlig stedsidentitet. Gateway Studios viste samtidig hvordan ny medieteknologi setter sitt preg på området.

Dagen ble avrundet med en samtale med kommunedirektør Bertil Hovrli og næringssjef Willy Holdahl om Drammens videre strategiske retning ledet av Ida Hjeltnes (OMA)

Turen ble avsluttet på Haandbryggeriet, med pizza, drikke og en god oppsummering ledet av Geir Graff-Kallevåg og Rasmus Reinvang (OMA). Stemningen bar preg av takknemlighet, gode samtaler og et sterkt fellesskap.

Dette ble en skikkelig fin studietur. Vi trenger ikke reise langt for å se gode eksempler på fremoverlent nærings-, klynge- og byutvikling. Takk til Bjørn Holm og Connie Nyhaven i OMA Områdeforum Drammen for et solid program, avrundet Geir Graff Kallevåg.

Vertskap: Bjørn Holm, Connie Nyhaven og Geir Graff-Kallevåg
Fra Drammen kommune: Willy Holdahl og Bertil Hovrli
Bidragsytere langs ruten:
Carl Henrik Graff (Stor-Oslo Eiendom), Kathrine Mughal, Thomas Mørck,
Bjørn Nordseth, Lars Anisdahl (Protan), Gøril Bergh (Drammen Helsepark),
Inger Grimm (Tangenkaia) og Gateway Studios.

Programansvarlig: Ida Hjeltnes (OMA)

Oslo Urban Week er en byutviklingsfestival med skiftende lokasjon fra år til år. Hvert hjemsted forsøker å belyse nye sider ved byutviklingen. Målet er bedre byer; middelet er å koble folk, byrom og perspektiver.

I år var det Grønland sin tur, og det utløste en bred offentlig debatt om store bypolitiske utfordringer. På dagsorden sto gentrifiseringens konsekvenser for lokalt mangfold, akutt boligmangel, og spørsmålet om hvem som skal ha rett til å forme byens arealer.

Et år senere kan vi si at bransjebobla er sprengt, og fagmiljøet er forhåpentligvis nærmere de reelle samfunnsflokene i byutviklingen. Nå, når «stormen har lagt seg», er det på tide å høre hva de som jobber med byutvikling sitter igjen med etter et år med fokus på Grønland.

Én ting er sikkert: Byen bygges best med, ikke for folk, sier sosiolog Rikke Sjøhelle.

I rollen som byaktivator har Rikke jobbet for å få folk til å snakke sammen på tvers av ekkokamre, og hun mener Oslo Urban Week tok et stort steg videre med sosial bærekraft.

– Flere aktører tok opp temaer som ofte forblir buzzwords, men den omfattende debatten i forkant bidro til å skjerpe fokuset.

Leder for Vertskapet, sosiolog og eiendomsutvikler Kenneth Dahlgren, bekrefter at debatten var både nødvendig og krevende. Oslo Urban Week handlet om å invitere bransjen inn i et unikt nabolag med sterkt lokalt eierskap, og åpne for bedre forståelse og samarbeid på tvers.

– Vi mener at Grønland rommer noen av de mest presserende spørsmålene i vår tids byutvikling, og noen av de viktigste stemmene. Og ikke minst: motstemmene. Det er åpenbart at måten vi tenker og bygger by på, er tjent med å tenke nytt på mange områder. Da må vi også tørre åpne opp og utfordre regelboka.

Kenneth er tydelig på at bransjen han er en del av, trenger kritikk, men er skuffet over at mange av motstemmene valgte å snakke i kommentarfelt og kronikker, i stedet for å ta imot invitasjonen om å samarbeide om nye måter å tenke og jobbe sammen på, og utforske nye løsninger.

–Vi bygger for mye som er likt, stygt og fremmedgjørende. Det er en legitim kritikk. Men det er forskjell på å kritisere en byutvikling på villspor og å demonisere et forum som prøver å gjere ting bedre. Til grunn for å invitere til OUW på Grønland i år, lå det en oppriktig interesse for å synliggjøre mangfoldet av meninger, behov, interesser og kompetanser, og bre ut spillebrettet for enda flere å mene noe sammen om hvordan en best går inn i fremtiden.

Blant dem som valgte å engasjere seg, var Amira Zantouti, nabolagsaktivist og vinner av «Årets Byhelt». Hun har vært en viktig inspirasjonskilde for hvordan vertskapet for OUW navigerte i et komplekst landskap med mange ulike hensyn.

– Amira har lært meg å se muligheter heller enn å fokusere på problemer. At hun ble kåret til ‘Årets Byhelt’ er viktig for bransjen, men også for Grønland. Hun viser at samarbeid er mulig, og at byen blir bedre av det, sier Rikke.

Carl Henrik Borchsenius, Strategisk rådgiver for områdeutvikling i Entra ASA, forteller at Vaterland og Grønland har minnet ham på hvor kompleks byutvikling er, og hvorfor jobben hans er meningsfull. Som leder av OMA Områdeforum Nedre Akerselva er han opptatt av å utvikle byen med, ikke for folk, og mener bransjen har en stor jobb å gjøre med å involvere dem som bor og ferdes i nabolaget.

–Vi som jobber med byutvikling møtes i bransjesammenhenger og leser saksinnsyn og reguleringsforslag, men mange jeg pratet med under OUW var ikke klar over planene for området. Det forstår jeg godt! Derfor må vi bli mye flinkere på å involvere og finne bedre måter å engasjere folk på.

Carl Henrik minner også om at mange prosjekter har veldig lange tidshorisonter. Da gjelder det å kombinere de store ambisjonene og den langsiktige utviklingen med det man kan få til med en gang.

–Vi må bruke ventetiden godt og arbeide med flere tidshorisonter samtidig. Vi har for eksempel arrangert en ‘trygghetsvandring’ der vi samlet en rekke fagfolk og naboer. Der fant vi helt enkle og konkrete ting, som f.eks å klippe en hekk og ordne et sykkelstativ, som bidrar positivt til området. Det å ha ambisjoner på kort, mellomlang og lang sikt er viktig for å få til positiv endring.

Grønland er et mangfoldig nabolag med sterkt lokalt eierskap. Å diskutere Oslos fremtid, gå på konsert og se utstillinger under Vaterlandsbroen ble en påminner om at byen er allemannseie, og at byutvikling angår alle. Prosessene er trege, akkurat som forståelsen mellom folk med ulike perspektiver kan være det. Men gode byer blir til når vi møtes, diskuterer og samarbeider. Det er som skuespiller Georgia May Anta sier i teaterstykket BENK: “Enten bygger vi sammen, eller så faller alt sammen.”

– I år viste Oslo Urban Week vei for nye samarbeid og bedre forståelse av byen. Modning er riktig ord. Det kan man ikke alltid se, men man kan kjenne det på seg når det har skjedd, avslutter Rikke Sjøhelle.