Stor oppslutning om byvandring i Vika!

Tusen takk til Lars Haukeland fra LPO arkitekter som fortalte om Sommerro-prosjektet og Nationaltheatret stasjon med den fine rotunden ut mot Parkveien. Ajas Mellbye fortalte om Lars F. Windfeldts Cort Adelers gate 33, og Franziska Meisel fra Henning Larsen fortalte om de nye parkene i området: Ruseløkkveien (SLA, Schmidt Hammer Lassen Architects, Storebrand og Veidekke), Sommerroparken (SLA, LPO, Strawberry Brothers, Aspelin Eiendom) og Ambassadeparken (SLA, Lund Hagem, Atelier Oslo, LCLA, Pausen & Nilsen, Fredensborg Eiendom).

Vi startet med å se på Entra ASAs prestisjeprosjekt Nasjonalbiblioteket hvor hele huset de siste årene har blitt endret til å være svært utadvendt. De har fått inn Oslos nye stjernerestaurant Credo, samt fire andre serveringssteder. Vi testet ut den nye kaffebaren med bakst før vi dro videre til Sommerro.

Med god hjelp av Hanne Sophie Solhaug i Bane NOR Eiendom og Jorleif Jørgenvåg i Hav Eiendom AS, ble vi fortalt om den kommende utviklingen på Filipstad. Samtidig med vår befaring var det bystyremøte, og under selve befaringen ble det gjort et historisk vedtak i Rådhuset. Havnas eiendommer ble formelt overført til HAV Eiendom, idet vi sto og så ut mot Filipstad-området (inkl. togparkeringen) som skal utvikles med 462 000 kvadratmeter ny bygningsmasse. Store offentlige friområder og byrom skal bygges, blant annet en strandpark på 41 dekar med bademuligheter i fjorden. Det ble applaus da vedtaket ble fattet enstemmig.

Paul Hellsegg viste til slutt frem Vikas mest spennende kunstnerleilighet og bød raust på varme og litt å drikke. Takk til riksantikvar Hanna Geiran, som summerte opp noen hundre år av Vikas bygningshistorie og pekte på muligheter fremover hvor bl.a. Victoria Terrasse skal utvikles innenfor rammene av et godt kulturminnevern. Rasmus Reinvang fra OMA fortalte om arbeidet i Områdeforum Vika-Filipstad. Målet er å gjøre strøket og byen enda bedre i årene som kommer i et godt samarbeid med interessenter.

En fersk rapport, presentert på et frokostmøte hos Ferd den 22. januar 2026, avdekker at Oslos parkeringsnorm for sykler er moden for endring. Rapporten, utarbeidet av Lala Tøyen og Civitas, kartlegger dagens praksis og dens konsekvenser.

Rapporten viser at dagens krav til sykkelparkering fører til at et stort flertall av nye plasser står utbrukt. En justering nedover vil derfor ikke gå ut over arbeidet med å øke sykkelbruken fra dagens 8% av reiser til 25%. Effektiv sykkelinfrastruktur er avgjørende, men krever justering når dagens utforming ikke treffer de reelle behovene, som for eksempel tilrettelegging for elsykler og lastesykler.

Denne overdimensjoneringen har klare negative følger som strider mot de grønne ambisjonene: unødvendig arealbruk, dårligere uteområder, økte CO2-utslipp og høyere byggekostnader, heter det i rapporten. En mer skreddersydd norm og praksis vil kunne snu denne trenden og bidra til både effektivitet og miljøgevinst.

Byrådet har varslet at et forslag til ny parkeringsnorm skal sendes på høring i løpet av første kvartal 2026.

09.00 Velkommen ved Camilla Krogh (adm. dir. i Ferd eiendom)

09.05 Hovedfunn fra kunnskapsgrunnlaget, ved Iwan Thomson (Lala Tøyen) og Olav Fosli (Civitas)

09.20 Erfaringer fra utbyggere og brukere
– Øystein Thorup, Avantor
– Karsten Hjertholm, Stor Oslo eiendom
– Roar Næss, Syklistforeningen

09.35 Panelsamtale med fire sentrale byutviklingspolitikere: Haakon Riekeles (V), Magnus Birkelund (Frp), Tamina Rauf (AP), Sirin Stav (MDG). Samtalen ledes av Rasmus Reinvang fra OMA.

09.55 Avrunding og takk for oppmøte

Temaene spente fra by- og næringsutvikling, plansamarbeid og sirkulære løsninger til helse- og kulturinnovasjon og styrket omdømmebygging. Med felles tur til sentrale utviklingsområder i Drammen, buss mellom stoppene og en sosial avslutning på Haandbryggeriet lå alt til rette for en læringsrik og samlende opplevelse.

Vertskapet Bjørn Holm (Eidra), Connie Nyhaven (Bane NOR Eiendom) og Geir Graff-Kallevåg (OBOS Eiendom / leder av OMAs ekspertgruppe for områdeutvikling) tok imot oss på stasjonen, der Bane NOR Eiendom presenterte arbeidet med stasjonsutviklingen og den nye bybrua. Midt på brua gav næringssjef Willy Holdahl en engasjerende oppdatering om byens utvikling betydningen av denne nye brua som «paradegate» og viktig bindeledd på tvers av Drammenselva.

På Bragernes fikk vi høre fra Carl Henrik Graff fra Stor Oslo Eiendom om planene for Bragernes Park, en ny og grønn bydel som vil romme over 1000 boliger, nærservice, sosiale møteplasser og en variert, stedstilpasset arkitektur. Prosjektet kombinerer moderne byliv med store blågrønne kvaliteter.

Hos Protan ble vi møtt av Kathrine Mughal, Thomas Mørck, Bjørn Nordseth og Lars Anisdahl, som delte hvordan taket – byggets femte fasade – kan være en nøkkel i sirkulære og klimatilpassede løsninger. Procycle, Protans modell for gjenbruk av gamle tak, gjorde stort inntrykk og viste hvordan industrien kan lede an i grønn omstilling. Omvisningen gav et sterkt innblikk i hvordan teknologien omsettes til praksis.

I Drammen Helsepark tok Gøril Bergh oss med på befaring i det nye helsebygget under oppbygging i et utviklingsområde der utdanning, forskning, teknologi og helsetjenester samles. Med rundt 2500 nye arbeidsplasser og tett samarbeid med det nye sykehuset blir dette en av regionens viktigste motorer for framtidens helsetjenester.

Videre fikk vi en gjennomgang av planene for Fjordparken og pilotprosjektet Drammens blå korridor, som skal styrke koblingen mellom stasjon, sentrum og fjorden.

På Tangenkaia guidet Inger Grimm og Gateway Studios oss inn i transformasjonen av det tidligere havneområdet. Her møtes industrihistorie, kultur, kreativitet og byliv i en dynamisk mellomfase som allerede engasjerer mange. Midlertidige tiltak, aktivitet og medvirkning har skapt en tydelig energi og tidlig stedsidentitet. Gateway Studios viste samtidig hvordan ny medieteknologi setter sitt preg på området.

Dagen ble avrundet med en samtale med kommunedirektør Bertil Hovrli og næringssjef Willy Holdahl om Drammens videre strategiske retning ledet av Ida Hjeltnes (OMA)

Turen ble avsluttet på Haandbryggeriet, med pizza, drikke og en god oppsummering ledet av Geir Graff-Kallevåg og Rasmus Reinvang (OMA). Stemningen bar preg av takknemlighet, gode samtaler og et sterkt fellesskap.

Dette ble en skikkelig fin studietur. Vi trenger ikke reise langt for å se gode eksempler på fremoverlent nærings-, klynge- og byutvikling. Takk til Bjørn Holm og Connie Nyhaven i OMA Områdeforum Drammen for et solid program, avrundet Geir Graff Kallevåg.

Vertskap: Bjørn Holm, Connie Nyhaven og Geir Graff-Kallevåg
Fra Drammen kommune: Willy Holdahl og Bertil Hovrli
Bidragsytere langs ruten:
Carl Henrik Graff (Stor-Oslo Eiendom), Kathrine Mughal, Thomas Mørck,
Bjørn Nordseth, Lars Anisdahl (Protan), Gøril Bergh (Drammen Helsepark),
Inger Grimm (Tangenkaia) og Gateway Studios.

Programansvarlig: Ida Hjeltnes (OMA)

Oslo Urban Week er en byutviklingsfestival med skiftende lokasjon fra år til år. Hvert hjemsted forsøker å belyse nye sider ved byutviklingen. Målet er bedre byer; middelet er å koble folk, byrom og perspektiver.

I år var det Grønland sin tur, og det utløste en bred offentlig debatt om store bypolitiske utfordringer. På dagsorden sto gentrifiseringens konsekvenser for lokalt mangfold, akutt boligmangel, og spørsmålet om hvem som skal ha rett til å forme byens arealer.

Et år senere kan vi si at bransjebobla er sprengt, og fagmiljøet er forhåpentligvis nærmere de reelle samfunnsflokene i byutviklingen. Nå, når «stormen har lagt seg», er det på tide å høre hva de som jobber med byutvikling sitter igjen med etter et år med fokus på Grønland.

Én ting er sikkert: Byen bygges best med, ikke for folk, sier sosiolog Rikke Sjøhelle.

I rollen som byaktivator har Rikke jobbet for å få folk til å snakke sammen på tvers av ekkokamre, og hun mener Oslo Urban Week tok et stort steg videre med sosial bærekraft.

– Flere aktører tok opp temaer som ofte forblir buzzwords, men den omfattende debatten i forkant bidro til å skjerpe fokuset.

Leder for Vertskapet, sosiolog og eiendomsutvikler Kenneth Dahlgren, bekrefter at debatten var både nødvendig og krevende. Oslo Urban Week handlet om å invitere bransjen inn i et unikt nabolag med sterkt lokalt eierskap, og åpne for bedre forståelse og samarbeid på tvers.

– Vi mener at Grønland rommer noen av de mest presserende spørsmålene i vår tids byutvikling, og noen av de viktigste stemmene. Og ikke minst: motstemmene. Det er åpenbart at måten vi tenker og bygger by på, er tjent med å tenke nytt på mange områder. Da må vi også tørre åpne opp og utfordre regelboka.

Kenneth er tydelig på at bransjen han er en del av, trenger kritikk, men er skuffet over at mange av motstemmene valgte å snakke i kommentarfelt og kronikker, i stedet for å ta imot invitasjonen om å samarbeide om nye måter å tenke og jobbe sammen på, og utforske nye løsninger.

–Vi bygger for mye som er likt, stygt og fremmedgjørende. Det er en legitim kritikk. Men det er forskjell på å kritisere en byutvikling på villspor og å demonisere et forum som prøver å gjere ting bedre. Til grunn for å invitere til OUW på Grønland i år, lå det en oppriktig interesse for å synliggjøre mangfoldet av meninger, behov, interesser og kompetanser, og bre ut spillebrettet for enda flere å mene noe sammen om hvordan en best går inn i fremtiden.

Blant dem som valgte å engasjere seg, var Amira Zantouti, nabolagsaktivist og vinner av «Årets Byhelt». Hun har vært en viktig inspirasjonskilde for hvordan vertskapet for OUW navigerte i et komplekst landskap med mange ulike hensyn.

– Amira har lært meg å se muligheter heller enn å fokusere på problemer. At hun ble kåret til ‘Årets Byhelt’ er viktig for bransjen, men også for Grønland. Hun viser at samarbeid er mulig, og at byen blir bedre av det, sier Rikke.

Carl Henrik Borchsenius, Strategisk rådgiver for områdeutvikling i Entra ASA, forteller at Vaterland og Grønland har minnet ham på hvor kompleks byutvikling er, og hvorfor jobben hans er meningsfull. Som leder av OMA Områdeforum Nedre Akerselva er han opptatt av å utvikle byen med, ikke for folk, og mener bransjen har en stor jobb å gjøre med å involvere dem som bor og ferdes i nabolaget.

–Vi som jobber med byutvikling møtes i bransjesammenhenger og leser saksinnsyn og reguleringsforslag, men mange jeg pratet med under OUW var ikke klar over planene for området. Det forstår jeg godt! Derfor må vi bli mye flinkere på å involvere og finne bedre måter å engasjere folk på.

Carl Henrik minner også om at mange prosjekter har veldig lange tidshorisonter. Da gjelder det å kombinere de store ambisjonene og den langsiktige utviklingen med det man kan få til med en gang.

–Vi må bruke ventetiden godt og arbeide med flere tidshorisonter samtidig. Vi har for eksempel arrangert en ‘trygghetsvandring’ der vi samlet en rekke fagfolk og naboer. Der fant vi helt enkle og konkrete ting, som f.eks å klippe en hekk og ordne et sykkelstativ, som bidrar positivt til området. Det å ha ambisjoner på kort, mellomlang og lang sikt er viktig for å få til positiv endring.

Grønland er et mangfoldig nabolag med sterkt lokalt eierskap. Å diskutere Oslos fremtid, gå på konsert og se utstillinger under Vaterlandsbroen ble en påminner om at byen er allemannseie, og at byutvikling angår alle. Prosessene er trege, akkurat som forståelsen mellom folk med ulike perspektiver kan være det. Men gode byer blir til når vi møtes, diskuterer og samarbeider. Det er som skuespiller Georgia May Anta sier i teaterstykket BENK: “Enten bygger vi sammen, eller så faller alt sammen.”

– I år viste Oslo Urban Week vei for nye samarbeid og bedre forståelse av byen. Modning er riktig ord. Det kan man ikke alltid se, men man kan kjenne det på seg når det har skjedd, avslutter Rikke Sjøhelle.

I høringsinnspillet peker forumet på at forslaget til parkeringsnorm kan få utilsiktede konsekvenser. Spesielt reagerer de på at kommunen foreslår å fjerne maksimumsnormene og øke minimumskravene til parkering, i enkelte soner med opptil 150 prosent økning.

«Vi opplever at det kan bli krevende å realisere prosjekter dersom kravene blir for strenge. I sentrum vil for eksempel krav om flere kjelleretasjer med parkering gjøre mange prosjekter ulønnsomme – og dermed hindre ønsket fortetting og byliv,» sier Holm.

Han peker på at en parkeringsplass i kjeller koster mellom 600 000 og én million kroner, noe som både påvirker boligprisene og gjennomførbarheten for næringsprosjekter.

– For å finne en god balanse mellom miljømål og praktiske løsninger foreslår forumet flere justeringer i parkeringsnormen:

– Fjerne minimumskravene til bilparkering i sentrum og sone 2 – vurder heller maksimumskrav (for eksempel én plass per bolig).

– Fjerne minimumskrav til parkering for næringsbygg i sentrum og sone 2.

– Redusere krav til sykkelparkering, særlig for boligprosjekter – behovet er lavere enn dagens krav tilsier.

– Tillate prosjektspesifikk fleksibilitet, basert på dokumentert markedsbehov og mobilitetstiltak.

– Revidere normen jevnlig basert på faktisk utvikling og mobilitetsdata.

OMA Områdeforum Drammen understreker at intensjonen bak høringsinnspillet er å bidra til en konstruktiv dialog med kommunen om hvordan Drammen kan utvikle seg videre som en grønn og attraktiv by.

«Vi mener at justeringer i parkeringsnormen vil gjøre det enklere å realisere prosjekter som faktisk støtter kommunens mål om fortetting, byliv og lavere klimautslipp. Vi ønsker å være en samarbeidspartner i arbeidet for å nå disse målene,» understreker Holm.

Han legger til at Drammen allerede har gode forutsetninger for å lykkes med grønn mobilitet – blant annet gjennom kollektivtilbud, sentrumsnær lokalisering og høy arealeffektivitet.

«Vår oppfordring er å utvikle en parkeringspolitikk som stimulerer til både investeringer og miljøvennlige løsninger. Det vil styrke Drammen som en moderne, bærekraftig og attraktiv by å bo og arbeide i,» avslutter Holm.

Bane NOR Eiendom, Union Eiendomsutvikling, Oxer Eiendom, Glitre Bolig, Stor Oslo Eiendom, Vestaksen Eiendom, Drammen Helsepark, Ticon Eiendom, Strømsø United, Birk & Co, Anthon Eiendom, Strømsø Utvikling, Nordr, Entra, JM Norge, NBBO, Vedal Utvikling og Eidra.

Som en familiebedrift etablert på Bryn siden 1969 er Bryn Eiendom i dag en av de største eiendomsbesitterne og utleierne i bydelen. Nå blir de medlem av OMA for å bidra enda tydeligere i utviklingen av ´Destinasjon Bryn´ gjennom OMA Områdeforum Bryn.

«Etter flere år med samarbeid med de fem største grunneierne på Bryn er det nå etablert Områdeforumet Bryn hvor nesten alle grunneierne er samlet for utviklingen av ‘Destinasjon Bryn’. Det var nå da naturlig å bli medlem av OMA Områdeforum og i større grad dra nytte av OMAs kompetanse, nettverk og erfaringer innenfor helhetlig og bærekraftig byutvikling,» sier Trine Lise Myrengen, eiendomssjef i Bryn Eiendom.

Trine Lise forklarer videre at Bryn Eiendom ønsker å bidra til et nytt byområde med særpreg og identitet:

Rasmus Reinvang, adm.dir i OMA er glad for medlemskapet, og legger til at: «Bryn kommer til å bli et nytt og dynamisk bysentrum i Oslo, med supre grønne kvaliteter. Bryn Eiendom er en sentral aktør i dette arbeidet og det er en sann glede å ha dem med i OMA-gjengen!»

I år flyttet festivalen ut av vante rammer, inn under Nylandsbroen og til Grønland. I broens skygge samlet folk seg til åpne samtaler, paneldebatter og taler, mens Grønlands pulserende byliv fortsatte rundt.

Mer enn 1000 byutviklere deltok på 75 ulike arrangementer over 3 dager.

Byrommet under broen, ofte omtalt som «vanskelig» og «udefinert», ble i år midlertidig gjenfortolket. Med møbler, utstillinger og kunst ble det åpnet for nye opplevelser i et viktig og ofte oversett byrom.

Yasmeen Lari åpnet festivalen med et tydelig budskap: bygg byen for de som bor der, og innenfor planetens tålegrense. Som Pakistans første kvinnelige arkitekt og kjent som «arkitekt for de fattige», har hun utviklet praktiske, lokalt forankrede byggekonsepter som bruker tilgjengelige ressurser og lokale ferdigheter.

Lari oppfordret forsamlingen til å gi innbyggerne større plass i utformingen av Oslo’s omgivelser. Med eksempler fra sitt eget arbeid med over 40 000 boliger i katastroferammede områder viste hun hvordan tillit, økt deltagelse og eierskap hos lokalsamfunn kan skape varige og rettferdige løsninger.

Malmø’s byarkitekt, Finn Williams, var neste taler og fortalte om egne «turning points» fra å være arkitekt i privat sektor til det offentlige. Et vendepunkt kom da han arbeidet med fornyelsesprosjekter for borgermesteren i London. Til tross for store ambisjoner, budsjetter og dyktige folk, visket fornyelsene bort noe av nabolagenes autensitet.

Williams påpekte at arkitekter, byplanleggere og utviklere ofte designer ut fra hva de tror folk ønsker, og minte oss på det enkle, men viktige spørsmålet: «WHO are we making the city for?».

Erfaringen fra London fikk Williams til å tenke nytt. I stedet for å bruke 2.5 millioner pund på et prosjekt, delte han beløpet opp i tilskudd på 50 000 pund og ba lokalsamfunnet utvikle egne ideer. Resultatet ble det første og største folkefinansieringsprogrammet i Storbritannia, som har støttet 130 samfunnsledende prosjekter over hele London.

«It taught me that it’s sometimes best for the city to avoid doing everything ourselves, or for ourselves. We can instead make platforms that mobilise and empower others.», sier Williams.

Åpningen ble avsluttet med en panelsamtale mellom Yasmeen Lari, Finn Williams, ordfører Anne Lindboe og Sonja Horn. Samtalen gikk inn i kjernen av debatten om Grønland: Hvordan kan man i større grad gi innbyggerne plass i utviklingen av byen vår? Og hvordan kan politikere, planleggere og arkitekter legge til rette for den inkluderende og gode byen?

«Vi må prate sammen fordi vi mennesker lever i hver vår boble. Skal vi finne gode løsninger som fungerer for flest mulig, må vi møtes og lære av hverandre. Det er det Oslo Urban Week handler om: Oslo Urban Week handler om å blande verdener», sa OMA-sjef Rasmus Reinvang da han åpnet Oslo Urban Week. «Vi må tørre å diskutere vanskelig spørsmål i byutviklingen og tåle at det er friksjon og ulike meninger. Årets Oslo Urban Week er spesiell, fordi vi har fått en stor offentlig debatt om byutvikling på Grønland. Det er bra!», avsluttet han.

«Det var ekstra gøy å få til scenen under broen, og jeg er så imponert over alle medarrangørene, som tar tak i viktige problemstillinger for byen vår», kommenterer Julie Irgens, som var programansvarlig. «Oslo Urban Week’s rolle er ikke å komme med løsninger, men å stille de riktige spørsmålene og skape debatt rundt dem».

Etter åpningen gikk Oslo Urban Week for fullt. I år holdt vi over 75 arrangementer på ulike scener rundt om på Grønland.18 av dem var gratis og åpne for alle. Vi pratet blant annet om naturens rolle i byutviklingen, den fortrolige samtalen, byen sett fra barnas perspektiv, belgisk boligpolitikk, velferdsstaten, vi så teaterstykket «Benk» av Ahmed dadi, og vi diskuterte om gentrifisering og hvordan dens negative sider kan motvirkes. Og så mye mer. Var du der, så vet du…

Men kanskje viktigst, har vi av lært av Grønland, som hadde plass og tok vare på oss i tre fine dager. Tusen takk til Grønland for i år! Vi gleder oss allerede til å møtes igjen under Oslo Urban 2026 på Hammersborg.

Nedenfor får du et glimt av Oslo Urban Week 2025 i bilder.

Hvert år ber vi både byfolk og fagmiljøer om å nominere kandidater til OMA Awards. Deretter går juryen gjennom forslagene, besøker prosjektene og diskuterer seg frem til årets nominerte. Nå er vi gått fra ni nominerte (tre i hver kategori), til å ha tre sterke vinnere igjen.

Vår fagjury har kåret Amira Zantouti til Årets Byhelt, Ankerløkka til Årets Bylivsprosjekt og Hartvig Nissen Skole til Årets Transformasjonsprosjekt.

Amira Zantouti er en sentral drivkraft på Grønland. Som leder for foreldre- og barnegruppa har hun vært en pådriver for trygge, inkluderende møteplasser som knytter nabolaget sammen. Amira bygger bro mellom barn, unge, foreldre, politikere, næringsliv og frivillige, og skaper arenaer der fellesskap og tilhørighet vokser. Hun minner oss om hvor avgjørende det er å lytte til og samarbeide med dem som faktisk bor i byen.

Ankerløkka, utviklet av Stiftelsen Anker og Meta Landskap, har forvandlet en lukket bakgård og parkeringsplass til et levende kvartal med nye uterom, studentboliger og møteplasser. Prosjektet er ideelt drevet og viser hvordan ikke-kommersielle aktører kan skape inkluderende byrom med lang varighet. I jubileumsåret ble det arrangert gatefester, åpnet nye torg og etablert steder som binder folk og funksjoner sammen i sentrum.

Hartvig Nissen skole, utviklet av Oslobygg i samarbeid med Arkitektkontoret GASA og Landskaperiet, er et sterkt eksempel på hvordan vern og utvikling kan gå hånd i hånd. Skoleanlegget er utvidet og modernisert uten å miste karakteren og historien som preger området. I tillegg er uteområdene oppgradert og gjort tilgjengelige for nærmiljøet, og President Harbitz gate er stengt for gjennomkjøring, noe som gir elevene og nabolaget nye grønne rom midt i byen.

OMA Awards skal synliggjøre dem som bidrar til å gjøre Oslo til en bedre by. Gratulerer til vinnerne — og takk til alle som nominerte og engasjerte seg for byen vår.

Årets jury:

Elias Heiberg, eiendomsutvikler, Møller Eiendom
Emil Paaske, boligutvikler og partner, Agate Utvikling
Kaja Melbye, arkitekt og faglig leder, Hille Melbye Arkitekter
Vigdis Hobøl, samfunnsgeograf, Bymiljøetaten

«Hammersborg er kanskje Oslos aller mest dynamiske byutviklingsområde i årene som kommer, hvor demokrati, statlig forvaltning, nasjonal politikk, kultur, næring og bolig – gammel og nytt – skal sys sammen til en vibrerende del av sentrum. Derfor har OMAs styre valgt å legge Oslo Urban Week til Hammersborg i og Regjeringskvartalet i 2026», sier Synnøve Lyssand Sandberg, styreleder i OMA.

Hammersborg er en del av Oslo med historisk bebyggelse, kirker, skoler, konsertsteder og mange tusen beboere. I 2026 åpner første del av Regjeringskvartalet kloss inntil og statsministeren og over 2 000 ansatte flytter inn i ulike departementer. Store prosjekter som fotohuset Deich, Hammersborgkvartalet, HK Hammersborg, Hoxton Hotel, Clausengården og Møllergata 24 er under utvikling i området.

OMA Områdeforum Hammersborg er vertskap for Oslo Urban Week i 2026.

OMA Områdeforum Hammersborg består av: Møller Eiendom, Høegh Eiendom, OBOS, Statsbygg, AB Invest og Clausengården.

«Det er på høy tid vi tar denne delen av Oslo sentrum tilbake: Hvis du vil være en del av Oslo Urban Week 2026, så ta kontakt med meg!», avslutter Rasmus Reinvang, daglig leder i OMA.

Oslo Urban Week er en årlig byutviklingsfestival som setter fokus på hvordan vi sammen kan videreutvikle den bærekraftige byen – sosialt, økonomisk og miljømessig.