Hva lærte vi av Grønland?

Oslo Urban Week er en byutviklingsfestival med skiftende lokasjon fra år til år. Hvert hjemsted forsøker å belyse nye sider ved byutviklingen. Målet er bedre byer; middelet er å koble folk, byrom og perspektiver.

I år var det Grønland sin tur, og det utløste en bred offentlig debatt om store bypolitiske utfordringer. På dagsorden sto gentrifiseringens konsekvenser for lokalt mangfold, akutt boligmangel, og spørsmålet om hvem som skal ha rett til å forme byens arealer.

Et år senere kan vi si at bransjebobla er sprengt, og fagmiljøet er forhåpentligvis nærmere de reelle samfunnsflokene i byutviklingen. Nå, når «stormen har lagt seg», er det på tide å høre hva de som jobber med byutvikling sitter igjen med etter et år med fokus på Grønland.

Én ting er sikkert: Byen bygges best med, ikke for folk, sier sosiolog Rikke Sjøhelle.

I rollen som byaktivator har Rikke jobbet for å få folk til å snakke sammen på tvers av ekkokamre, og hun mener Oslo Urban Week tok et stort steg videre med sosial bærekraft.

– Flere aktører tok opp temaer som ofte forblir buzzwords, men den omfattende debatten i forkant bidro til å skjerpe fokuset.

Leder for Vertskapet, sosiolog og eiendomsutvikler Kenneth Dahlgren, bekrefter at debatten var både nødvendig og krevende. Oslo Urban Week handlet om å invitere bransjen inn i et unikt nabolag med sterkt lokalt eierskap, og åpne for bedre forståelse og samarbeid på tvers.

– Vi mener at Grønland rommer noen av de mest presserende spørsmålene i vår tids byutvikling, og noen av de viktigste stemmene. Og ikke minst: motstemmene. Det er åpenbart at måten vi tenker og bygger by på, er tjent med å tenke nytt på mange områder. Da må vi også tørre åpne opp og utfordre regelboka.

Kenneth er tydelig på at bransjen han er en del av, trenger kritikk, men er skuffet over at mange av motstemmene valgte å snakke i kommentarfelt og kronikker, i stedet for å ta imot invitasjonen om å samarbeide om nye måter å tenke og jobbe sammen på, og utforske nye løsninger.

–Vi bygger for mye som er likt, stygt og fremmedgjørende. Det er en legitim kritikk. Men det er forskjell på å kritisere en byutvikling på villspor og å demonisere et forum som prøver å gjere ting bedre. Til grunn for å invitere til OUW på Grønland i år, lå det en oppriktig interesse for å synliggjøre mangfoldet av meninger, behov, interesser og kompetanser, og bre ut spillebrettet for enda flere å mene noe sammen om hvordan en best går inn i fremtiden.

Blant dem som valgte å engasjere seg, var Amira Zantouti, nabolagsaktivist og vinner av «Årets Byhelt». Hun har vært en viktig inspirasjonskilde for hvordan vertskapet for OUW navigerte i et komplekst landskap med mange ulike hensyn.

– Amira har lært meg å se muligheter heller enn å fokusere på problemer. At hun ble kåret til ‘Årets Byhelt’ er viktig for bransjen, men også for Grønland. Hun viser at samarbeid er mulig, og at byen blir bedre av det, sier Rikke.

Carl Henrik Borchsenius, Strategisk rådgiver for områdeutvikling i Entra ASA, forteller at Vaterland og Grønland har minnet ham på hvor kompleks byutvikling er, og hvorfor jobben hans er meningsfull. Som leder av OMA Områdeforum Nedre Akerselva er han opptatt av å utvikle byen med, ikke for folk, og mener bransjen har en stor jobb å gjøre med å involvere dem som bor og ferdes i nabolaget.

–Vi som jobber med byutvikling møtes i bransjesammenhenger og leser saksinnsyn og reguleringsforslag, men mange jeg pratet med under OUW var ikke klar over planene for området. Det forstår jeg godt! Derfor må vi bli mye flinkere på å involvere og finne bedre måter å engasjere folk på.

Carl Henrik minner også om at mange prosjekter har veldig lange tidshorisonter. Da gjelder det å kombinere de store ambisjonene og den langsiktige utviklingen med det man kan få til med en gang.

–Vi må bruke ventetiden godt og arbeide med flere tidshorisonter samtidig. Vi har for eksempel arrangert en ‘trygghetsvandring’ der vi samlet en rekke fagfolk og naboer. Der fant vi helt enkle og konkrete ting, som f.eks å klippe en hekk og ordne et sykkelstativ, som bidrar positivt til området. Det å ha ambisjoner på kort, mellomlang og lang sikt er viktig for å få til positiv endring.

Grønland er et mangfoldig nabolag med sterkt lokalt eierskap. Å diskutere Oslos fremtid, gå på konsert og se utstillinger under Vaterlandsbroen ble en påminner om at byen er allemannseie, og at byutvikling angår alle. Prosessene er trege, akkurat som forståelsen mellom folk med ulike perspektiver kan være det. Men gode byer blir til når vi møtes, diskuterer og samarbeider. Det er som skuespiller Georgia May Anta sier i teaterstykket BENK: “Enten bygger vi sammen, eller så faller alt sammen.”

– I år viste Oslo Urban Week vei for nye samarbeid og bedre forståelse av byen. Modning er riktig ord. Det kan man ikke alltid se, men man kan kjenne det på seg når det har skjedd, avslutter Rikke Sjøhelle.

I år flyttet festivalen ut av vante rammer, inn under Nylandsbroen og til Grønland. I broens skygge samlet folk seg til åpne samtaler, paneldebatter og taler, mens Grønlands pulserende byliv fortsatte rundt.

Mer enn 1000 byutviklere deltok på 75 ulike arrangementer over 3 dager.

Byrommet under broen, ofte omtalt som «vanskelig» og «udefinert», ble i år midlertidig gjenfortolket. Med møbler, utstillinger og kunst ble det åpnet for nye opplevelser i et viktig og ofte oversett byrom.

Yasmeen Lari åpnet festivalen med et tydelig budskap: bygg byen for de som bor der, og innenfor planetens tålegrense. Som Pakistans første kvinnelige arkitekt og kjent som «arkitekt for de fattige», har hun utviklet praktiske, lokalt forankrede byggekonsepter som bruker tilgjengelige ressurser og lokale ferdigheter.

Lari oppfordret forsamlingen til å gi innbyggerne større plass i utformingen av Oslo’s omgivelser. Med eksempler fra sitt eget arbeid med over 40 000 boliger i katastroferammede områder viste hun hvordan tillit, økt deltagelse og eierskap hos lokalsamfunn kan skape varige og rettferdige løsninger.

Malmø’s byarkitekt, Finn Williams, var neste taler og fortalte om egne «turning points» fra å være arkitekt i privat sektor til det offentlige. Et vendepunkt kom da han arbeidet med fornyelsesprosjekter for borgermesteren i London. Til tross for store ambisjoner, budsjetter og dyktige folk, visket fornyelsene bort noe av nabolagenes autensitet.

Williams påpekte at arkitekter, byplanleggere og utviklere ofte designer ut fra hva de tror folk ønsker, og minte oss på det enkle, men viktige spørsmålet: «WHO are we making the city for?».

Erfaringen fra London fikk Williams til å tenke nytt. I stedet for å bruke 2.5 millioner pund på et prosjekt, delte han beløpet opp i tilskudd på 50 000 pund og ba lokalsamfunnet utvikle egne ideer. Resultatet ble det første og største folkefinansieringsprogrammet i Storbritannia, som har støttet 130 samfunnsledende prosjekter over hele London.

«It taught me that it’s sometimes best for the city to avoid doing everything ourselves, or for ourselves. We can instead make platforms that mobilise and empower others.», sier Williams.

Åpningen ble avsluttet med en panelsamtale mellom Yasmeen Lari, Finn Williams, ordfører Anne Lindboe og Sonja Horn. Samtalen gikk inn i kjernen av debatten om Grønland: Hvordan kan man i større grad gi innbyggerne plass i utviklingen av byen vår? Og hvordan kan politikere, planleggere og arkitekter legge til rette for den inkluderende og gode byen?

«Vi må prate sammen fordi vi mennesker lever i hver vår boble. Skal vi finne gode løsninger som fungerer for flest mulig, må vi møtes og lære av hverandre. Det er det Oslo Urban Week handler om: Oslo Urban Week handler om å blande verdener», sa OMA-sjef Rasmus Reinvang da han åpnet Oslo Urban Week. «Vi må tørre å diskutere vanskelig spørsmål i byutviklingen og tåle at det er friksjon og ulike meninger. Årets Oslo Urban Week er spesiell, fordi vi har fått en stor offentlig debatt om byutvikling på Grønland. Det er bra!», avsluttet han.

«Det var ekstra gøy å få til scenen under broen, og jeg er så imponert over alle medarrangørene, som tar tak i viktige problemstillinger for byen vår», kommenterer Julie Irgens, som var programansvarlig. «Oslo Urban Week’s rolle er ikke å komme med løsninger, men å stille de riktige spørsmålene og skape debatt rundt dem».

Etter åpningen gikk Oslo Urban Week for fullt. I år holdt vi over 75 arrangementer på ulike scener rundt om på Grønland.18 av dem var gratis og åpne for alle. Vi pratet blant annet om naturens rolle i byutviklingen, den fortrolige samtalen, byen sett fra barnas perspektiv, belgisk boligpolitikk, velferdsstaten, vi så teaterstykket «Benk» av Ahmed dadi, og vi diskuterte om gentrifisering og hvordan dens negative sider kan motvirkes. Og så mye mer. Var du der, så vet du…

Men kanskje viktigst, har vi av lært av Grønland, som hadde plass og tok vare på oss i tre fine dager. Tusen takk til Grønland for i år! Vi gleder oss allerede til å møtes igjen under Oslo Urban 2026 på Hammersborg.

Nedenfor får du et glimt av Oslo Urban Week 2025 i bilder.

Hvert år ber vi både byfolk og fagmiljøer om å nominere kandidater til OMA Awards. Deretter går juryen gjennom forslagene, besøker prosjektene og diskuterer seg frem til årets nominerte. Nå er vi gått fra ni nominerte (tre i hver kategori), til å ha tre sterke vinnere igjen.

Vår fagjury har kåret Amira Zantouti til Årets Byhelt, Ankerløkka til Årets Bylivsprosjekt og Hartvig Nissen Skole til Årets Transformasjonsprosjekt.

Amira Zantouti er en sentral drivkraft på Grønland. Som leder for foreldre- og barnegruppa har hun vært en pådriver for trygge, inkluderende møteplasser som knytter nabolaget sammen. Amira bygger bro mellom barn, unge, foreldre, politikere, næringsliv og frivillige, og skaper arenaer der fellesskap og tilhørighet vokser. Hun minner oss om hvor avgjørende det er å lytte til og samarbeide med dem som faktisk bor i byen.

Ankerløkka, utviklet av Stiftelsen Anker og Meta Landskap, har forvandlet en lukket bakgård og parkeringsplass til et levende kvartal med nye uterom, studentboliger og møteplasser. Prosjektet er ideelt drevet og viser hvordan ikke-kommersielle aktører kan skape inkluderende byrom med lang varighet. I jubileumsåret ble det arrangert gatefester, åpnet nye torg og etablert steder som binder folk og funksjoner sammen i sentrum.

Hartvig Nissen skole, utviklet av Oslobygg i samarbeid med Arkitektkontoret GASA og Landskaperiet, er et sterkt eksempel på hvordan vern og utvikling kan gå hånd i hånd. Skoleanlegget er utvidet og modernisert uten å miste karakteren og historien som preger området. I tillegg er uteområdene oppgradert og gjort tilgjengelige for nærmiljøet, og President Harbitz gate er stengt for gjennomkjøring, noe som gir elevene og nabolaget nye grønne rom midt i byen.

OMA Awards skal synliggjøre dem som bidrar til å gjøre Oslo til en bedre by. Gratulerer til vinnerne — og takk til alle som nominerte og engasjerte seg for byen vår.

Årets jury:

Elias Heiberg, eiendomsutvikler, Møller Eiendom
Emil Paaske, boligutvikler og partner, Agate Utvikling
Kaja Melbye, arkitekt og faglig leder, Hille Melbye Arkitekter
Vigdis Hobøl, samfunnsgeograf, Bymiljøetaten

Årets byhelt, Årets transformasjonsprosjekt og Årets bylivsprosjekt.

Hvert år ber vi både byfolk og fagmiljøer om å nominere sine kandidater. Deretter går juryen gjennom forslagene, besøker prosjektene og diskuterer seg frem til årets nominerte.

I 2025 står ni sterke kandidater igjen. Alle viser hvordan byen blir bedre med tillit, samarbeid og nye ideer.

OMA Awards 2025 deles ut torsdag 18. september under avslutningsfesten på Oslo Urban Week.

Vi hedrer personer og aktører som gjør en ekstra innsats for Oslo. En byhelt kan være en ildsjel, en debattant, en brobygger, en utvikler eller en organisasjon. Det viktigste er at de gjør Oslo til en bedre by å leve i.

Amira Zantouti er en lokal drivkraft på Grønland. Hun leder Grønland foreldre- og barngruppe og er sentral i en rekke bylivsprosjekter. Amira kobler barn, unge, foreldre, politikere, næringsliv og frivillige, og skaper møteplasser som bygger fellesskap og tilhørighet. Hun er en person som får ting til å skje, og et eksempel på hvor avgjørende det er å ha kontakt med dem som faktisk bor i byen.

Sverre Landmark har gjennom hele sin karriere løftet byutviklingsdebatten i Oslo. Han spilte en sentral rolle i utviklingen av Vulkan og Tjuvholmen, og har de senere årene markert seg som uavhengig rådgiver, skribent og initiativtaker til debattforumet Oslo byutviklere. Sverre kombinerer fagkunnskap med formidlingsevne, og minner oss stadig om ansvaret vi har for å forvalte byen, både som fysisk sted og felles eiendom.

Oslo politidistrikt er nominert for sitt arbeid med å sette trygghet på dagsorden i byutviklingen. Politiet har gått fra å vurdere sikkerhet i etterkant, til å være med og forme byrom fra start. Gjennom kunnskapsdeling, medvirkning og tydelige råd har de bidratt til en mer helhetlig forståelse av hva trygge omgivelser krever. Sammen med andre aktører tok de i 2025 initiativ til Tryggere byrom, et bredt samarbeid mellom offentlig og privat sektor.

Vi hedrer prosjekter som evner å fornye byen med respekt for det som har vært. Transformasjon handler ikke bare om å oppgradere fasader eller gjøre bygg mer effektive, men også om å forankre endring i stedsidentitet og menneskelig skala.

Hartvig Nissen skole, utviklet av Oslobygg i samarbeid med Arkitektkontoret GASA og Landskaperiet, er et sterkt eksempel på hvordan vern og utvikling kan gå hånd i hånd. Skoleanlegget er utvidet og modernisert uten å miste karakteren og historien som preger området. I tillegg er uteområdene oppgradert og gjort tilgjengelige for nærmiljøet, og President Harbitz gate er stengt for gjennomkjøring, noe som gir elevene og nabolaget nye grønne rom midt i byen.

Øvre Vollgate 9, 11 og 13, utviklet av Anthon Eiendom sammen med Pushak og MAD, viser hvordan historiske bygg kan transformeres til fremtidsrettede arbeidsplasser. Her har utvikleren tatt ansvar for å bevare tre bygg fra ulike tidsepoker, og samtidig heve ambisjonsnivået både når det gjelder bærekraft, materialbruk og byliv i gateplan. Prosjektet viser hvordan kontorbygg kan spille en aktiv rolle i å åpne og aktivisere sentrum.

Nordstrand Kulturarena har gått fra å være et anonymt kontorbygg til å bli et pulserende samlingspunkt i bydelen. Initiativet ble tatt av lokale ildsjeler da bygget sto tomt, og i dag rommer huset alt fra ungdomsklubb og barneforestillinger til jazzkonserter og redesignkurs. Dette er transformasjon drevet av frivillighet og lokalt engasjement, og viser hvordan et bygg kan få nytt liv når folk selv får ta styringen.

I denne kategorien løfter vi frem tiltak som skaper liv mellom husene. Det kan være midlertidige grep, langsiktige investeringer eller organiske prosesser, så lenge de gir folk lyst til å bruke byen, møtes og delta.

Byens Tak, etablert av Youngstorget Eiendom sammen med Rodeo arkitekter og Fuglen, er et sjeldent byrom: Åpent, luftig, urbant og tilgjengelig. På toppen av Folketeaterbygningen har aktørene sammen skapt en arena for fag, kultur og samtale, der kontorene på dagtid åpnes for publikum på kveldstid. Prosjektet har vokst siden oppstarten i 2023 og viser hvordan fagmiljøer kan åpne seg for offentligheten.

Ankerløkka, utviklet av Stiftelsen Anker og Meta Landskap, har forvandlet en lukket bakgård og parkeringsplass til et levende kvartal med nye uterom, studentboliger og møteplasser. Prosjektet er ideelt drevet og viser hvordan ikke-kommersielle aktører kan skape inkluderende byrom med lang varighet. I jubileumsåret ble det arrangert gatefester, åpnet nye torg og etablert steder som binder folk og funksjoner sammen i sentrum.

Romsås Kulturhus, utviklet av Oslo kommune i samarbeid med Lala Tøyen og Snøhetta, er et beboerdrevet nabolagshus i ordets rette forstand. Prosjektet springer ut av områdeløft og medvirkning, og huset utvikles i takt med initiativene som oppstår blant beboerne. Her samles barn og voksne til alt fra sjakk og søndagskafé til kunstterapi og barnearrangementer. Huset er et møtested, et aktivitetssenter og et symbol på tillit, og viser hvordan arkitektur kan støtte opp om sosial bærekraft i praksis.

Elias Heiberg, eiendomsutvikler, Møller Eiendom

Emil Paaske, boligutvikler og partner, Agate Utvikling

Kaja Melbye, arkitekt og faglig leder, Hille Melbye Arkitekter

Vigdis Hobøl, samfunnsgeograf i byromsdivisjonen, Bymiljøetaten

OMA Awards 2025 deles ut torsdag 18. september under avslutningsfesten på Oslo Urban Week.

Nå kan du nominere prosjekter og personer som har gjort Oslo bedre det siste året. Prisene deles ut under Oslo Urban Week i september og hedrer byrommene, transformasjonene og menneskene som gjør byen levende.

– God byutvikling skjer når folk bryr seg. Det handler om de små grepene som gjør en stor forskjell; en god idé, et initiativ, en åpen dør. OMA Awards feirer det som faktisk virker. Nå håper vi folk nominerer alt fra gatekunst til kontorbygg, alt som gjør byen levende, sier Elias Heiberg, eiendomsutvikler i Møller Eiendom og juryleder for OMA Awards.

Juryen ønsker seg nominasjoner som speiler byens mangfold: transformasjoner som fornyer byens sjel, tiltak som skaper liv mellom husene, og enkeltpersoner som gjør en forskjell. Alle de nominerte vil vises frem i en utendørs utstilling på Grønland under Oslo Urban Week.

Årets byhelt
Tildeles en person som har gjort en ekstra innsats for byen. Det kan være en ildsjel, kommentator, utvikler, aktivist eller annen aktør som bidrar til en bedre by.

Årets transformasjonsprosjekt
Går til et prosjekt som fornyer et sted eller bygg på en måte som viderefører historien og tilfører ny energi med respekt for stedet og menneskelig skala.

Årets bylivsprosjekt
Løfter fram tiltak som skaper liv mellom husene. Det kan være midlertidig eller permanent, planlagt eller organisk, så lenge det virker og inviterer til bruk.

Hvem eller hva gjør Oslo bedre?

Send forslag til elias.heiberg@mollereiendom.no innen 20. juni.

Årets jurymedlemmer er spesielt opptatte av byliv:

Elias Heiberg, eiendomsutvikler, Møller Eiendom
Emil Paaske, boligutvikler og partner, Agate Utvikling
Kaja Melbye, arkitekt og faglig leder, Hille Melbye Arkitekter
Vigdis Hobøl, samfunnsgeograf i byromsdivisjonen, Bymiljøetaten

– Jeg er opptatt av prosjektene som skaper fellesskap. Bylivet oppstår når ulike krefter jobber sammen, og det er nettopp den kompleksiteten som gjør byutvikling så spennende. Og dessuten er det på tide å vise hva faget vårt kan bidra med, sier arkitekt Kaja Melbye.

Oslo Urban Week er Nordens viktigste verksted for god byutvikling, som går av stabelen i et nytt område av Oslo hver september. Over 2 000 mennesker deltok i Kvadraturen fjor, hvor det ble avholdt 89 arrangementer på 38 ulike steder, med solid deltagelse fra Oslo viktigste beslutningstakere og hele verdikjeden innenfor byutvikling.

I år skal Oslo Urban Week til Grønland og Vaterland, selve hjertet av Oslo.

– De fleste byer har nabolag som pumper liv i resten av byen, komplekse knutepunkter med storbypuls, miks av folk, døgnåpent byliv og overraskelser rundt neste hjørne, sier Mansoor Hussain, leder for programkomiteen.

Sammen med resten av komiteen, som i år består av Halfrid Hagemoen fra PBE, Stig Bech fra Haavind, Ragnhild Foss fra Rodeo og Thomas Stokke fra Haptic, har han landet på temaet “Heart of the City – kompleks byutvikling med skreddersøm”.

For på Grønland og Vaterland er byen rå, levende og uforutsigbar. Her velter butikkene ut på fortauet, du må gå i sikksakk mellom paller med varer, reklameskilt og folk. Arkitekturen er like sammensatt som tilbudene, glossy kontorbygg møter klassisk kvartalsbebyggelse med nytt innhold; hippe vintagebutikker, kebabsjapper, moskeer, boliger og rusomsorg.

– I dette kaoset skal byen utvikles. Grønland og Vaterland er ikke bare hjertet av Oslo, det er episenteret for byutvikling de neste årene, sier Hussain.

Oslo Urban Week skjer i september, men før den tid skal vertskapet, ledet av Kenneth Dahlgren og kuratert av Rikke Sjøhelle, berede grunnen før byutviklingssirkuset ruller inn. For første gang står både offentlige og private aktører sammen om denne oppgaven, noe Dahlgren ser som en styrke.

-Grønland og Vaterland er både et komplekst nabolag, tung infrastruktur og stedet der de virkelig store byggeprosjektene kommer. Det er åpenbart at dette må skje med skreddersøm – i samarbeid og med sterk faglig teft. En sammensatt vertskapsgruppe speiler denne kompleksiteten; fra beboere til ideelle og frivillige, utviklere, konsulenter, bydelens administrasjon og etater. Målet er å legge nabolaget til grunn og se framover, uten å miste verken folk eller kvaliteter av syne, sier Dahlgren.

Oslo og Akershus ligger an til å vokse med 200 000 mennesker de neste femten årene, som alle trenger boliger og kortreiste arbeidsplasser.

– Oslo Urban Week er for alle som er engasjert i at vekst må gjøre byene våre bedre, både miljømessig, sosialt og med tanke på konkurransekraft, sier Rasmus Reinvang, leder i OMA og øverste sjef for Oslo Urban Week. – Nå kan din virksomhet melde seg og bli medarrangør og avholde et arrangement. Billettsalget starter også snart. Brenner du for god byutvikling, så er Oslo Urban Week stedet å være!

Nedtellingen har begynt, 211 dager igjen til OUW25.

Debatten var i regi av Vårt Oslo og det lokale Vertskapet for Oslo Urban Week og var utløst av et debattinnlegg i avisa Vårt Oslo av Kay Asbjørn Schørlien der han hevdet at «vi på østkanten opplever vi et klasseangrep – en bevisst utryddelsesprosess hvor kapitalistene (spekulanter, investorer, eiendomsutviklere og oligarker) kaster ut vanlige folk for å gjøre plass til seg selv og sine».

Utviklerne representert ved Emelie Tornberg fra Entra og Kenneth Dahlgren fra Aspelin Ramm snakket om hvordan en vellykket utvikling kan føre til at mangfoldet på Grønland kan forsterkes, og at utryggheten som mange opplever kan bli mindre. Hvor utrygt Grønland egentlig er var representantene fra henholdsvis Gamlebyen og Grønland beboerforening uenige om. Kay Asbjørn Schørlien hevdet at han i hele sitt liv på østkanten aldri har vært utrygg, mens Mai Vo fra Grønland Beboerforening sa hun var mektig lei av å rydde sprøytespisser, jage rotter og åpen narkotikaomsetning.

Det ble en god debatt og OMA og det lokale vertskapet ser frem til flere debatter frem mot Oslo Urban Week 2025.

Oslo Urban Week vokser for hvert år, og har tidligere vært arrangert i Bjørvika, i Tullinkvartalet, i Vika, og høsten 2024 i Kvadraturen. Områdene har vært valgt både fordi de har gjort vellykket byutvikling, men også fordi de kan trenge en ekstra push.

-Årets Oslo Urban Week ble en braksuksess med over 90 arrangementer, sier daglig leder i OMA Rasmus Reinvang. Siden vi flytter byutviklingsverkstedet til ulike områder av byen er det viktig for oss å etablere et vertskap i området vi flytter til, så tidlig som mulig. Vertskapet springer ut av OMA Områdeforum Nedre Akerselva og skal bestå av de viktigste private og offentlige aktørene på Grønland og Vaterland. Hovedoppgaven er å aktivere området fram til Oslo Urban Week, bemerker Reinvang.

Kenneth Dahlgren fra Aspelin Ramm er leder for Vertskapet.

-Som sosiolog fra Hadeland er det urbane mangfoldet på Grønland og Vaterland paradis for meg. Dette er et område jeg kjenner godt, etter mange års fartstid som konsulent på oppdrag for det offentlige. Og i senere år, som eiendomsutvikler. Dette er et område i byen jeg er fryktelig glad i, men som åpenbart også har sine utfordringer. Derfor gleder jeg meg som en unge til å dukke ned i de mange økosystemene i området, og være med på å forsterke dem gjennom en rekke aktiviteter gjennom hele året. Hvis det rykker i foten til noen som leser dette, så er det bare å ta kontakt. Alle skal med, sier Dahlgren med et inviterende smil.

Nytt til neste år er at bydelen også er med i vertskapet for første gang. Spesialkonsulent Leo Rygnestad i Team Byutvikling i Bydel Gamle Oslo forklarer deres deltakelse slik og trekker særlig fram en sentral oppgave for bydelen:

-Bydel Gamle Oslo går inn i vertskapet for Oslo Urban Week ‘25 fordi det bor folk på Grønland, og deres behov må legges til grunn for utviklingen av området. Det ser vi som en av våre sentrale oppgaver. Frem til september 2025 ønsker bydelen å delta i, og invitere til aktiviteter og arrangementer som utforsker områdets utfordringer og muligheter.

I rollen som utegående byaktivator ble byrøkteren Erling Fossen valgt. Hans oppgave er å arrangere aktiviteter i området som engasjerer alle som bor, ferdes og oppholder seg på Grønland og Vaterland:

-Foreløpig har vi ikke tenkt på begrensninger siden alt er på tegnebrettet. Vi vil ta i bruk Spektrum, se hvor langt vi kommer opp Akerselva med kajakk, få Torstein Bae til å lede sjakkturnering i Vaterlandsparken, gå i dialog med moskeene, og stenge gatene og lage teater- og matfestivaler. Kanskje til og med stenge Nylandsveien en helg slik at Oslo får sin Highline som i New York, sier Fossen drømmende. Første test blir et debattmøte på Queens Pub i regi av Vårt Oslo torsdag 7. november kl. 18:00, der det spissede temaet er om Grønland er i ferd med å miste sjela si i møte med de mange eiendomsprosjektene i bydelen.

Alle aktører som har lyst til å sette fokus på byutvikling på Grønland eller Vaterland i året som kommer, oppfordres til å ta kontakt med Kenneth Dahlgren eller Erling Fossen.

Vertskapet for Oslo Urban Week 2025 består foreløpig av:
Anker STI, Aspelin Ramm, Levende Byrom (PBE), Bane NOR Eiendom, Bydel Gamle Oslo, Entra, Galleri Oslo Utvikling, KLP Eiendom, NOVA Spektrum, Olav Thon Gruppen og Storebrand.

Kenneth Dahlgren, leder av Vertskapet for OUW 2025.

Epost: kd@aspelinramm.no. Tel: 412 13 064

Erling Fossen, Byaktivator for OUW 2025.

Epost: erling@fossen.as. Tel: 907 54 954

Rasmus Reinvang. Prosjekteier OUW 2025.

Epost: rasmus@oslometropolitanarea.no. Tel: 920 32 515.