Nye parkeringskrav hindrer god byutvikling

I høringsinnspillet peker forumet på at forslaget til parkeringsnorm kan få utilsiktede konsekvenser. Spesielt reagerer de på at kommunen foreslår å fjerne maksimumsnormene og øke minimumskravene til parkering, i enkelte soner med opptil 150 prosent økning.

«Vi opplever at det kan bli krevende å realisere prosjekter dersom kravene blir for strenge. I sentrum vil for eksempel krav om flere kjelleretasjer med parkering gjøre mange prosjekter ulønnsomme – og dermed hindre ønsket fortetting og byliv,» sier Holm.

Han peker på at en parkeringsplass i kjeller koster mellom 600 000 og én million kroner, noe som både påvirker boligprisene og gjennomførbarheten for næringsprosjekter.

– For å finne en god balanse mellom miljømål og praktiske løsninger foreslår forumet flere justeringer i parkeringsnormen:

– Fjerne minimumskravene til bilparkering i sentrum og sone 2 – vurder heller maksimumskrav (for eksempel én plass per bolig).

– Fjerne minimumskrav til parkering for næringsbygg i sentrum og sone 2.

– Redusere krav til sykkelparkering, særlig for boligprosjekter – behovet er lavere enn dagens krav tilsier.

– Tillate prosjektspesifikk fleksibilitet, basert på dokumentert markedsbehov og mobilitetstiltak.

– Revidere normen jevnlig basert på faktisk utvikling og mobilitetsdata.

OMA Områdeforum Drammen understreker at intensjonen bak høringsinnspillet er å bidra til en konstruktiv dialog med kommunen om hvordan Drammen kan utvikle seg videre som en grønn og attraktiv by.

«Vi mener at justeringer i parkeringsnormen vil gjøre det enklere å realisere prosjekter som faktisk støtter kommunens mål om fortetting, byliv og lavere klimautslipp. Vi ønsker å være en samarbeidspartner i arbeidet for å nå disse målene,» understreker Holm.

Han legger til at Drammen allerede har gode forutsetninger for å lykkes med grønn mobilitet – blant annet gjennom kollektivtilbud, sentrumsnær lokalisering og høy arealeffektivitet.

«Vår oppfordring er å utvikle en parkeringspolitikk som stimulerer til både investeringer og miljøvennlige løsninger. Det vil styrke Drammen som en moderne, bærekraftig og attraktiv by å bo og arbeide i,» avslutter Holm.

Bane NOR Eiendom, Union Eiendomsutvikling, Oxer Eiendom, Glitre Bolig, Stor Oslo Eiendom, Vestaksen Eiendom, Drammen Helsepark, Ticon Eiendom, Strømsø United, Birk & Co, Anthon Eiendom, Strømsø Utvikling, Nordr, Entra, JM Norge, NBBO, Vedal Utvikling og Eidra.

Som en familiebedrift etablert på Bryn siden 1969 er Bryn Eiendom i dag en av de største eiendomsbesitterne og utleierne i bydelen. Nå blir de medlem av OMA for å bidra enda tydeligere i utviklingen av ´Destinasjon Bryn´ gjennom OMA Områdeforum Bryn.

«Etter flere år med samarbeid med de fem største grunneierne på Bryn er det nå etablert Områdeforumet Bryn hvor nesten alle grunneierne er samlet for utviklingen av ‘Destinasjon Bryn’. Det var nå da naturlig å bli medlem av OMA Områdeforum og i større grad dra nytte av OMAs kompetanse, nettverk og erfaringer innenfor helhetlig og bærekraftig byutvikling,» sier Trine Lise Myrengen, eiendomssjef i Bryn Eiendom.

Trine Lise forklarer videre at Bryn Eiendom ønsker å bidra til et nytt byområde med særpreg og identitet:

Rasmus Reinvang, adm.dir i OMA er glad for medlemskapet, og legger til at: «Bryn kommer til å bli et nytt og dynamisk bysentrum i Oslo, med supre grønne kvaliteter. Bryn Eiendom er en sentral aktør i dette arbeidet og det er en sann glede å ha dem med i OMA-gjengen!»

Med prosjekter som Kalbakken Torg, Sofienberg, Rødtvet, Nordvetveien 32, Kastellet og Årvoll Torg bidrar FagerStad til å utvikle gode nabolagssentra, der bolig og nærhandel henger naturlig sammen i bybildet.

«Vi er opptatt av helheten i byutviklingen. Både bolig- og handelsarealer skal fungere sammen i bybildet. De lokale møteplassene i nærsentrene har blitt vårt varemerke og vår identitet,» sier Silje Strøm, by- og områdeutvikler i FagerStad.

FagerStad understreker at et godt samarbeid mellom offentlige myndigheter er helt avgjørende for å utvikle gode og trygge nabolag.

«Ettersom mange av våre prosjekter er i Oslo, er vi tett på spørsmål som knyttes til tidlig fase, kommuneplanen og utfordringer vi møter i regulering av små og store prosjekter. Vi ønsker å bidra til at vi kan bygge en fager by med gode nabolagskvaliteter. Her har vi mange innspill til hva som skal til for et smidigere samarbeid mellom offentlige myndigheter,» avslutter Strøm.

Rasmus Reinvang, adm.dir. i OMA, legger til: «Da jeg var byråd for byutvikling ba Aftenposten meg peke på et bra byutviklingsprosjekt i Oslo. Jeg pekte på Sæter Torg av FagerStad, hvor man har fått til attraktiv og stedstilpasset byutvikling ved et kollektivpunkt i ytre by. Dette gjør det ekstra gøy at vi nå har fått med FagerStad i OMA!»

I år flyttet festivalen ut av vante rammer, inn under Nylandsbroen og til Grønland. I broens skygge samlet folk seg til åpne samtaler, paneldebatter og taler, mens Grønlands pulserende byliv fortsatte rundt.

Mer enn 1000 byutviklere deltok på 75 ulike arrangementer over 3 dager.

Byrommet under broen, ofte omtalt som «vanskelig» og «udefinert», ble i år midlertidig gjenfortolket. Med møbler, utstillinger og kunst ble det åpnet for nye opplevelser i et viktig og ofte oversett byrom.

Yasmeen Lari åpnet festivalen med et tydelig budskap: bygg byen for de som bor der, og innenfor planetens tålegrense. Som Pakistans første kvinnelige arkitekt og kjent som «arkitekt for de fattige», har hun utviklet praktiske, lokalt forankrede byggekonsepter som bruker tilgjengelige ressurser og lokale ferdigheter.

Lari oppfordret forsamlingen til å gi innbyggerne større plass i utformingen av Oslo’s omgivelser. Med eksempler fra sitt eget arbeid med over 40 000 boliger i katastroferammede områder viste hun hvordan tillit, økt deltagelse og eierskap hos lokalsamfunn kan skape varige og rettferdige løsninger.

Malmø’s byarkitekt, Finn Williams, var neste taler og fortalte om egne «turning points» fra å være arkitekt i privat sektor til det offentlige. Et vendepunkt kom da han arbeidet med fornyelsesprosjekter for borgermesteren i London. Til tross for store ambisjoner, budsjetter og dyktige folk, visket fornyelsene bort noe av nabolagenes autensitet.

Williams påpekte at arkitekter, byplanleggere og utviklere ofte designer ut fra hva de tror folk ønsker, og minte oss på det enkle, men viktige spørsmålet: «WHO are we making the city for?».

Erfaringen fra London fikk Williams til å tenke nytt. I stedet for å bruke 2.5 millioner pund på et prosjekt, delte han beløpet opp i tilskudd på 50 000 pund og ba lokalsamfunnet utvikle egne ideer. Resultatet ble det første og største folkefinansieringsprogrammet i Storbritannia, som har støttet 130 samfunnsledende prosjekter over hele London.

«It taught me that it’s sometimes best for the city to avoid doing everything ourselves, or for ourselves. We can instead make platforms that mobilise and empower others.», sier Williams.

Åpningen ble avsluttet med en panelsamtale mellom Yasmeen Lari, Finn Williams, ordfører Anne Lindboe og Sonja Horn. Samtalen gikk inn i kjernen av debatten om Grønland: Hvordan kan man i større grad gi innbyggerne plass i utviklingen av byen vår? Og hvordan kan politikere, planleggere og arkitekter legge til rette for den inkluderende og gode byen?

«Vi må prate sammen fordi vi mennesker lever i hver vår boble. Skal vi finne gode løsninger som fungerer for flest mulig, må vi møtes og lære av hverandre. Det er det Oslo Urban Week handler om: Oslo Urban Week handler om å blande verdener», sa OMA-sjef Rasmus Reinvang da han åpnet Oslo Urban Week. «Vi må tørre å diskutere vanskelig spørsmål i byutviklingen og tåle at det er friksjon og ulike meninger. Årets Oslo Urban Week er spesiell, fordi vi har fått en stor offentlig debatt om byutvikling på Grønland. Det er bra!», avsluttet han.

«Det var ekstra gøy å få til scenen under broen, og jeg er så imponert over alle medarrangørene, som tar tak i viktige problemstillinger for byen vår», kommenterer Julie Irgens, som var programansvarlig. «Oslo Urban Week’s rolle er ikke å komme med løsninger, men å stille de riktige spørsmålene og skape debatt rundt dem».

Etter åpningen gikk Oslo Urban Week for fullt. I år holdt vi over 75 arrangementer på ulike scener rundt om på Grønland.18 av dem var gratis og åpne for alle. Vi pratet blant annet om naturens rolle i byutviklingen, den fortrolige samtalen, byen sett fra barnas perspektiv, belgisk boligpolitikk, velferdsstaten, vi så teaterstykket «Benk» av Ahmed dadi, og vi diskuterte om gentrifisering og hvordan dens negative sider kan motvirkes. Og så mye mer. Var du der, så vet du…

Men kanskje viktigst, har vi av lært av Grønland, som hadde plass og tok vare på oss i tre fine dager. Tusen takk til Grønland for i år! Vi gleder oss allerede til å møtes igjen under Oslo Urban 2026 på Hammersborg.

Nedenfor får du et glimt av Oslo Urban Week 2025 i bilder.

Hvert år ber vi både byfolk og fagmiljøer om å nominere kandidater til OMA Awards. Deretter går juryen gjennom forslagene, besøker prosjektene og diskuterer seg frem til årets nominerte. Nå er vi gått fra ni nominerte (tre i hver kategori), til å ha tre sterke vinnere igjen.

Vår fagjury har kåret Amira Zantouti til Årets Byhelt, Ankerløkka til Årets Bylivsprosjekt og Hartvig Nissen Skole til Årets Transformasjonsprosjekt.

Amira Zantouti er en sentral drivkraft på Grønland. Som leder for foreldre- og barnegruppa har hun vært en pådriver for trygge, inkluderende møteplasser som knytter nabolaget sammen. Amira bygger bro mellom barn, unge, foreldre, politikere, næringsliv og frivillige, og skaper arenaer der fellesskap og tilhørighet vokser. Hun minner oss om hvor avgjørende det er å lytte til og samarbeide med dem som faktisk bor i byen.

Ankerløkka, utviklet av Stiftelsen Anker og Meta Landskap, har forvandlet en lukket bakgård og parkeringsplass til et levende kvartal med nye uterom, studentboliger og møteplasser. Prosjektet er ideelt drevet og viser hvordan ikke-kommersielle aktører kan skape inkluderende byrom med lang varighet. I jubileumsåret ble det arrangert gatefester, åpnet nye torg og etablert steder som binder folk og funksjoner sammen i sentrum.

Hartvig Nissen skole, utviklet av Oslobygg i samarbeid med Arkitektkontoret GASA og Landskaperiet, er et sterkt eksempel på hvordan vern og utvikling kan gå hånd i hånd. Skoleanlegget er utvidet og modernisert uten å miste karakteren og historien som preger området. I tillegg er uteområdene oppgradert og gjort tilgjengelige for nærmiljøet, og President Harbitz gate er stengt for gjennomkjøring, noe som gir elevene og nabolaget nye grønne rom midt i byen.

OMA Awards skal synliggjøre dem som bidrar til å gjøre Oslo til en bedre by. Gratulerer til vinnerne — og takk til alle som nominerte og engasjerte seg for byen vår.

Årets jury:

Elias Heiberg, eiendomsutvikler, Møller Eiendom
Emil Paaske, boligutvikler og partner, Agate Utvikling
Kaja Melbye, arkitekt og faglig leder, Hille Melbye Arkitekter
Vigdis Hobøl, samfunnsgeograf, Bymiljøetaten

«Hammersborg er kanskje Oslos aller mest dynamiske byutviklingsområde i årene som kommer, hvor demokrati, statlig forvaltning, nasjonal politikk, kultur, næring og bolig – gammel og nytt – skal sys sammen til en vibrerende del av sentrum. Derfor har OMAs styre valgt å legge Oslo Urban Week til Hammersborg i og Regjeringskvartalet i 2026», sier Synnøve Lyssand Sandberg, styreleder i OMA.

Hammersborg er en del av Oslo med historisk bebyggelse, kirker, skoler, konsertsteder og mange tusen beboere. I 2026 åpner første del av Regjeringskvartalet kloss inntil og statsministeren og over 2 000 ansatte flytter inn i ulike departementer. Store prosjekter som fotohuset Deich, Hammersborgkvartalet, HK Hammersborg, Hoxton Hotel, Clausengården og Møllergata 24 er under utvikling i området.

OMA Områdeforum Hammersborg er vertskap for Oslo Urban Week i 2026.

OMA Områdeforum Hammersborg består av: Møller Eiendom, Høegh Eiendom, OBOS, Statsbygg, AB Invest og Clausengården.

«Det er på høy tid vi tar denne delen av Oslo sentrum tilbake: Hvis du vil være en del av Oslo Urban Week 2026, så ta kontakt med meg!», avslutter Rasmus Reinvang, daglig leder i OMA.

Oslo Urban Week er en årlig byutviklingsfestival som setter fokus på hvordan vi sammen kan videreutvikle den bærekraftige byen – sosialt, økonomisk og miljømessig.

OMA Områdeforum Lillestrøm ser positivt på at Lillestrøm kommune løfter frem bærekraft, samarbeid og livskvalitet i sitt forslag til kommuneplanens samfunnsdel 2025–2036. Forumet mener planens ambisjoner gir et godt grunnlag for videre utvikling, og peker samtidig på noen grep som kan gjøre den enda sterkere. 

– Vekst som mulighet: Lillestrøm er en av Norges raskest voksende kommuner. Veksten må sees som en ressurs og utnyttes gjennom en fremoverlent politikk som styrker byens rolle som regional motor.

– Tydeligere strategi for byutvikling: Kommunen bør ta en mer aktiv rolle i å legge til rette for boliger, arbeidsplasser og kultur. Planen kan med fordel konkretisere hvordan fortetting og regionbyrollen skal følges opp.

– Sterkere satsing på næringsliv og samarbeid: Innovasjonsdistrikt Romerike bør fremheves som plattform for grønn verdiskaping. Samarbeidet mellom kommune, næringsliv og forskningsmiljøer bør styrkes for å sikre konkurransekraft.

Bane NOR Eiendom (Connie Nyhaven), Linstow (Terje Lorentzen) , Aspelin Eiendom (Kenneth Dahlgren), Stor-Oslo Eiendom (Karsten Hjertholm), OBOS Eiendom (Adrian Finvold) og NOVA Spektrum Lillestrøm (Birgitte Aas Gaarder).

Da vi i sommer etterlyste en tydeligere nasjonal storbypolitikk i NRK, var det fortsatt langt mellom visjonene. Nå ser vi at partiene, med enkelte unntak, prioriterer storbyen som motor for landet.

I forkant av valget har OMA stilt på Stortinget fem konkrete spørsmål om framtidens storbypolitikk.

– Alle partiene vil øke statlige stilskudd som stimulerer boligbygging i storbyene

– Alle partiene, unntatt Fremskrittspartiet, vil øke det statlige bidrag til byvekstavtaler med støtte til kollektivtiltak

– Alle partiene, unntatt Fremskrittspartiet og Rødt, vil øke støtten til områdesatsinger i storbyene hvor levekårsutfordringer er størst

– Alle partier, unntatt Fremskrittspartiet og Senterpartiet, vil bidra til at statlige institusjoner lokaliseres ved kollektivknutepunkt og bidrar til god byutvikling

– Alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, vil få utarbeidet en storbymelding med en helhetlig statlig politikk for storbyene.

Det skal vi i OMA følge med på. Storbyene har lenge vært underprioritert i nasjonal politikk til tross for at det er nettopp her Norges største utfordringer må løses: bolig, klima, transport, sosial ulikhet og innovasjon. Nå tyder mye på at noe er i ferd med å skje.

Vi i OMA håper det. For uten sterke storbyer, taper Norge.

Årets byhelt, Årets transformasjonsprosjekt og Årets bylivsprosjekt.

Hvert år ber vi både byfolk og fagmiljøer om å nominere sine kandidater. Deretter går juryen gjennom forslagene, besøker prosjektene og diskuterer seg frem til årets nominerte.

I 2025 står ni sterke kandidater igjen. Alle viser hvordan byen blir bedre med tillit, samarbeid og nye ideer.

OMA Awards 2025 deles ut torsdag 18. september under avslutningsfesten på Oslo Urban Week.

Vi hedrer personer og aktører som gjør en ekstra innsats for Oslo. En byhelt kan være en ildsjel, en debattant, en brobygger, en utvikler eller en organisasjon. Det viktigste er at de gjør Oslo til en bedre by å leve i.

Amira Zantouti er en lokal drivkraft på Grønland. Hun leder Grønland foreldre- og barngruppe og er sentral i en rekke bylivsprosjekter. Amira kobler barn, unge, foreldre, politikere, næringsliv og frivillige, og skaper møteplasser som bygger fellesskap og tilhørighet. Hun er en person som får ting til å skje, og et eksempel på hvor avgjørende det er å ha kontakt med dem som faktisk bor i byen.

Sverre Landmark har gjennom hele sin karriere løftet byutviklingsdebatten i Oslo. Han spilte en sentral rolle i utviklingen av Vulkan og Tjuvholmen, og har de senere årene markert seg som uavhengig rådgiver, skribent og initiativtaker til debattforumet Oslo byutviklere. Sverre kombinerer fagkunnskap med formidlingsevne, og minner oss stadig om ansvaret vi har for å forvalte byen, både som fysisk sted og felles eiendom.

Oslo politidistrikt er nominert for sitt arbeid med å sette trygghet på dagsorden i byutviklingen. Politiet har gått fra å vurdere sikkerhet i etterkant, til å være med og forme byrom fra start. Gjennom kunnskapsdeling, medvirkning og tydelige råd har de bidratt til en mer helhetlig forståelse av hva trygge omgivelser krever. Sammen med andre aktører tok de i 2025 initiativ til Tryggere byrom, et bredt samarbeid mellom offentlig og privat sektor.

Vi hedrer prosjekter som evner å fornye byen med respekt for det som har vært. Transformasjon handler ikke bare om å oppgradere fasader eller gjøre bygg mer effektive, men også om å forankre endring i stedsidentitet og menneskelig skala.

Hartvig Nissen skole, utviklet av Oslobygg i samarbeid med Arkitektkontoret GASA og Landskaperiet, er et sterkt eksempel på hvordan vern og utvikling kan gå hånd i hånd. Skoleanlegget er utvidet og modernisert uten å miste karakteren og historien som preger området. I tillegg er uteområdene oppgradert og gjort tilgjengelige for nærmiljøet, og President Harbitz gate er stengt for gjennomkjøring, noe som gir elevene og nabolaget nye grønne rom midt i byen.

Øvre Vollgate 9, 11 og 13, utviklet av Anthon Eiendom sammen med Pushak og MAD, viser hvordan historiske bygg kan transformeres til fremtidsrettede arbeidsplasser. Her har utvikleren tatt ansvar for å bevare tre bygg fra ulike tidsepoker, og samtidig heve ambisjonsnivået både når det gjelder bærekraft, materialbruk og byliv i gateplan. Prosjektet viser hvordan kontorbygg kan spille en aktiv rolle i å åpne og aktivisere sentrum.

Nordstrand Kulturarena har gått fra å være et anonymt kontorbygg til å bli et pulserende samlingspunkt i bydelen. Initiativet ble tatt av lokale ildsjeler da bygget sto tomt, og i dag rommer huset alt fra ungdomsklubb og barneforestillinger til jazzkonserter og redesignkurs. Dette er transformasjon drevet av frivillighet og lokalt engasjement, og viser hvordan et bygg kan få nytt liv når folk selv får ta styringen.

I denne kategorien løfter vi frem tiltak som skaper liv mellom husene. Det kan være midlertidige grep, langsiktige investeringer eller organiske prosesser, så lenge de gir folk lyst til å bruke byen, møtes og delta.

Byens Tak, etablert av Youngstorget Eiendom sammen med Rodeo arkitekter og Fuglen, er et sjeldent byrom: Åpent, luftig, urbant og tilgjengelig. På toppen av Folketeaterbygningen har aktørene sammen skapt en arena for fag, kultur og samtale, der kontorene på dagtid åpnes for publikum på kveldstid. Prosjektet har vokst siden oppstarten i 2023 og viser hvordan fagmiljøer kan åpne seg for offentligheten.

Ankerløkka, utviklet av Stiftelsen Anker og Meta Landskap, har forvandlet en lukket bakgård og parkeringsplass til et levende kvartal med nye uterom, studentboliger og møteplasser. Prosjektet er ideelt drevet og viser hvordan ikke-kommersielle aktører kan skape inkluderende byrom med lang varighet. I jubileumsåret ble det arrangert gatefester, åpnet nye torg og etablert steder som binder folk og funksjoner sammen i sentrum.

Romsås Kulturhus, utviklet av Oslo kommune i samarbeid med Lala Tøyen og Snøhetta, er et beboerdrevet nabolagshus i ordets rette forstand. Prosjektet springer ut av områdeløft og medvirkning, og huset utvikles i takt med initiativene som oppstår blant beboerne. Her samles barn og voksne til alt fra sjakk og søndagskafé til kunstterapi og barnearrangementer. Huset er et møtested, et aktivitetssenter og et symbol på tillit, og viser hvordan arkitektur kan støtte opp om sosial bærekraft i praksis.

Elias Heiberg, eiendomsutvikler, Møller Eiendom

Emil Paaske, boligutvikler og partner, Agate Utvikling

Kaja Melbye, arkitekt og faglig leder, Hille Melbye Arkitekter

Vigdis Hobøl, samfunnsgeograf i byromsdivisjonen, Bymiljøetaten

OMA Awards 2025 deles ut torsdag 18. september under avslutningsfesten på Oslo Urban Week.

– Snøhetta har valgt å bli medlem i OMA nå fordi det, i en tid preget av raske og uforutsigbare endringer, er viktigere enn noen gang å utvikle gode og langsiktige mål og strategier, sier Marius Hauland Næss, markedsdirektør for Norden i Snøhetta.

Oslo er også Snøhettas hjemmemarked og visningsvindu, hvor arkitektur og byutvikling har vokst frem gjennom viljen til å eksperimentere, lære og tenke nytt. Med prosjekter som ikoniske Bibliotheca Alexandrina i Egypt og Operahuset i Oslo utfordrer Snøhetta konvensjoner og styrker relasjonen mellom mennesker og omgivelsene de lever i.

– Omgivelsene våre er det som påvirker oss aller mest hver dag, og vi ønsker å støtte OMA i å løfte byutvikling i samfunnsdebatten gjennom deres nettverk av dyktige folk, sier Hauland Næss.