Stor oppslutning om byvandring i Vika!

Tusen takk til Lars Haukeland fra LPO arkitekter som fortalte om Sommerro-prosjektet og Nationaltheatret stasjon med den fine rotunden ut mot Parkveien. Ajas Mellbye fortalte om Lars F. Windfeldts Cort Adelers gate 33, og Franziska Meisel fra Henning Larsen fortalte om de nye parkene i området: Ruseløkkveien (SLA, Schmidt Hammer Lassen Architects, Storebrand og Veidekke), Sommerroparken (SLA, LPO, Strawberry Brothers, Aspelin Eiendom) og Ambassadeparken (SLA, Lund Hagem, Atelier Oslo, LCLA, Pausen & Nilsen, Fredensborg Eiendom).

Vi startet med å se på Entra ASAs prestisjeprosjekt Nasjonalbiblioteket hvor hele huset de siste årene har blitt endret til å være svært utadvendt. De har fått inn Oslos nye stjernerestaurant Credo, samt fire andre serveringssteder. Vi testet ut den nye kaffebaren med bakst før vi dro videre til Sommerro.

Med god hjelp av Hanne Sophie Solhaug i Bane NOR Eiendom og Jorleif Jørgenvåg i Hav Eiendom AS, ble vi fortalt om den kommende utviklingen på Filipstad. Samtidig med vår befaring var det bystyremøte, og under selve befaringen ble det gjort et historisk vedtak i Rådhuset. Havnas eiendommer ble formelt overført til HAV Eiendom, idet vi sto og så ut mot Filipstad-området (inkl. togparkeringen) som skal utvikles med 462 000 kvadratmeter ny bygningsmasse. Store offentlige friområder og byrom skal bygges, blant annet en strandpark på 41 dekar med bademuligheter i fjorden. Det ble applaus da vedtaket ble fattet enstemmig.

Paul Hellsegg viste til slutt frem Vikas mest spennende kunstnerleilighet og bød raust på varme og litt å drikke. Takk til riksantikvar Hanna Geiran, som summerte opp noen hundre år av Vikas bygningshistorie og pekte på muligheter fremover hvor bl.a. Victoria Terrasse skal utvikles innenfor rammene av et godt kulturminnevern. Rasmus Reinvang fra OMA fortalte om arbeidet i Områdeforum Vika-Filipstad. Målet er å gjøre strøket og byen enda bedre i årene som kommer i et godt samarbeid med interessenter.

Denne fine gjengen er klar for å innta Oslo Urban Week 2026 på Hammersborg.
 
Årets programkomité består av Mansoor Hussain (Storm Samfunn), Cathinka Wettergren (Ferd Eiendom), Emelie Tornberg (Entra), Ragnhild Foss (Rodeo), Halfrid Mytting Hagemoen (PBE), Stig Bech (Haavind) og Tomas Stokke (Haptic Architects).

Et viktig og etterlengtet signal kom på mandagens pressekonferanse om bolig og byutvikling. Byråd for byutvikling, James Stove Lorentzen, varslet at Oslo kommune innfører et tydelig måltall for saksbehandlingstid i reguleringssaker:

– Vi lanserer et mål om tre år for nye detaljreguleringsplaner. Det skal ikke ta mer enn tre år før saken kommer til politisk behandling. Det høres ambisiøst ut, men vi var der for tre år siden, sa Lorentzen.

Byråden pekte samtidig på at lange planprosesser er kostnadsdrivende, kostnader som til slutt belastes boligkjøperne. Som et konkret grep skal Plan- og bygningsetaten tilby utbyggere forpliktende fremdriftsplaner, der både kommunen og tiltakshaver forplikter seg til klare milepæler i planarbeidet.

Ambisjonen om raskere og mer forutsigbare prosesser er både gledelig og nødvendig. Kortere saksbehandlingstid er avgjørende for at flere boligprosjekter faktisk kan realiseres. Samtidig fjerner ikke et tidsmål alene behovet for planer som er økonomisk og praktisk gjennomførbare.

Boligen er grunnmuren i en velfungerende by. Uten tilstrekkelig boligbygging blir det vanskeligere å bo, jobbe og leve gode liv i hovedstaden.

OMAs ekspertgruppe for boligutvikling følger utviklingen i Oslos boligmarked tett. Målet er tydelig: Det må bygges nok boliger i hele Oslo. Det må bygges med høy kvalitet som gir noe tilbake til nabolagene, og det må bygges til priser som møter byens faktiske behov – både i dag og i årene som kommer.

– Boligpolitikken må i større grad handle om prosjektenes gjennomføringskraft. Det hjelper lite å ha ambisiøse mål hvis prosjektene ikke lar seg realisere i praksis, sier Kathinka Lien Augustine, leder for OMAs ekspertgruppe for boligutvikling.

I mange år har boligbyggingen i Oslo ligget bak befolkningsveksten. Resultatet er høyere boligpriser og et boligmarked der stadig flere med vanlige inntekter får problemer med å etablere seg. Det rammer førstegangsetablerere, enslige, kommunalt ansatte, og det rammer byens utvikling som helhet.

Samtidig gjør dagens rammebetingelser mange boligprosjekter krevende å gjennomføre. Tekniske krav, økende bruk av rekkefølgebestemmelser og lange planprosesser øker både risiko og kostnader. Mange prosjekter settes på pause – og kostnadene skyves til slutt over på boligkjøperne

– Vi trenger regelverk som fungerer i praksis, ikke bare på papiret, sier Augustine.

Høye byggekostnader gjør det særlig vanskelig å bygge i deler av Oslo øst. Prosjekter blir for marginale, og boligbyggingen forskyves geografisk. Dette bidrar til å forsterke sosiale og økonomiske forskjeller i byen.

– Oslo øst må ikke bli taperen i boligpolitikken. Kommunen har svært høye ambisjoner for offentlige rom, noe som gir betydelige infrastrukturkostnader for grunneierne, sier Augustine.

Hun peker på at krav til blant annet fossilfri byggeplass og omfattende opparbeidelse av offentlige rom samlet kan gi store utslag i boligprisene

– Når boligkjøperen må betale over en kvart million ekstra for en bolig på 50 kvadratmeter, blir det urimelig, sier hun.

God dialog med planmyndighetene er helt nødvendig. Tidlig avklaring sparer både tid og kostnader, og forutsigbare prosesser gir flere boliger.

– Vi er forventningsfulle til videre samarbeid med PBE og ny etatsledelse. Godt samspill mellom etaten og bransjen er avgjørende for at politiske vedtak faktisk lar seg gjennomføre, sier Augustine.

Oslo har et mål om å regulere 3 000 boliger i året. I 2025 ble det regulert 4 228 boliger. Det er positivt. Samtidig blir mange prosjekter stående på papiret og når aldri byggefase.

Skal flere boliger faktisk bygges, peker OMA på noen klare prioriteringer:

– Byggekostnadene må ned. Tekniske forskrifter og kommunale krav må justeres til et «godt nok»-nivå.

– Planers gjennomføringskraft må belyses tydeligere i planarbeidet og i politisk behandling.

– Planprosessene må bli raskere og mer forutsigbare – begge parter må unngå omkamper.

– Det må være mulig å bygge i hele byen. Infrastrukturbidragene må reduseres i områder der det ønskes vekst.

Behovet for aldersvennlige boliger øker raskt. Flere må kunne bo trygt og tilgjengelig lenger. Boliger for eldre må bygges nær kollektivtransport, tjenester og sosiale møteplasser.

– 2026 må bli året der vi gjør det enklere å bygge boliger for alle livsfaser, sier Augustine.

OMAs ekspertgruppe for boligutvikling samler aktører som utvikler boliger og nabolag i Osloregionen, og deler kunnskap og erfaringer med myndigheter og bransje.

– Målet er flere gjennomførbare prosjekter. Flere gode hjem. Og en by som utvikler seg i takt med behovene. Det krever samarbeid, kunnskap og vilje til å justere kursen og prioritere det viktigste, avslutter Augustine.

«OMA er en sentral aktør i arbeidet med å utvikle fremtidens Oslo på en effektiv, inkluderende og bærekraftig måte. Vi tror på mer god by som svaret på mange av samfunnets utfordringer, legger til rette for samarbeid mellom sentrale aktører, og skaper ledende arenaer som Oslo Urban Week. Som medlem av OMAs styre får du anledning til å bidra til å utvikle OMAs arbeid videre», sier Stian Berger Røsland, leder av årets valgkomité.

Styremedlemmene må være ansatt/representere et OMA-medlem så lenge man sitter i styret, og velges for en periode av 2 år. Sittende styremedlemmer kan også søke valgkomiteen om gjenvalg for en periode av 2 år.

Styret representerer bred erfaring fra byutviklingsfeltet, og arbeider med å styrke verdien av medlemskapet, skape gode møteplasser og dele kunnskap på tvers av bransjer og regioner.

Dagens styre består av:

Synnøve Lyssand Sandberg, styreleder (Skanska Næringseiendom)
Christian Winsnes Rustand (Entra)
Øystein Thorup (Avantor)
Terje Lorentzen (Linstow Eiendom)
Kristin Haug Lund (Bane NOR Eiendom)
Richard Kristensen Kruse (torebrand Eiendom)
Maren Bjerkeng (Aspelin Reitan Eiendom)
Julie Sjøwall Oftedal (Multiconsult)

Send en henvendelse til et medlem av valgkomiteen innen onsdag 11. februar. 2026.

Stian Berger Røsland, leder av valgkomiteen.
Partner / Advokat i Selmer
s-rosland@selmer.no

Netten Østberg
Innovasjon og marked i Asplan Viak
netten.ostberg@asplanviak.no

Emil Paaske
Partner i Agate Utvikling
emil@agate.no

En fersk rapport, presentert på et frokostmøte hos Ferd den 22. januar 2026, avdekker at Oslos parkeringsnorm for sykler er moden for endring. Rapporten, utarbeidet av Lala Tøyen og Civitas, kartlegger dagens praksis og dens konsekvenser.

Rapporten viser at dagens krav til sykkelparkering fører til at et stort flertall av nye plasser står utbrukt. En justering nedover vil derfor ikke gå ut over arbeidet med å øke sykkelbruken fra dagens 8% av reiser til 25%. Effektiv sykkelinfrastruktur er avgjørende, men krever justering når dagens utforming ikke treffer de reelle behovene, som for eksempel tilrettelegging for elsykler og lastesykler.

Denne overdimensjoneringen har klare negative følger som strider mot de grønne ambisjonene: unødvendig arealbruk, dårligere uteområder, økte CO2-utslipp og høyere byggekostnader, heter det i rapporten. En mer skreddersydd norm og praksis vil kunne snu denne trenden og bidra til både effektivitet og miljøgevinst.

Byrådet har varslet at et forslag til ny parkeringsnorm skal sendes på høring i løpet av første kvartal 2026.

09.00 Velkommen ved Camilla Krogh (adm. dir. i Ferd eiendom)

09.05 Hovedfunn fra kunnskapsgrunnlaget, ved Iwan Thomson (Lala Tøyen) og Olav Fosli (Civitas)

09.20 Erfaringer fra utbyggere og brukere
– Øystein Thorup, Avantor
– Karsten Hjertholm, Stor Oslo eiendom
– Roar Næss, Syklistforeningen

09.35 Panelsamtale med fire sentrale byutviklingspolitikere: Haakon Riekeles (V), Magnus Birkelund (Frp), Tamina Rauf (AP), Sirin Stav (MDG). Samtalen ledes av Rasmus Reinvang fra OMA.

09.55 Avrunding og takk for oppmøte

Temaene spente fra by- og næringsutvikling, plansamarbeid og sirkulære løsninger til helse- og kulturinnovasjon og styrket omdømmebygging. Med felles tur til sentrale utviklingsområder i Drammen, buss mellom stoppene og en sosial avslutning på Haandbryggeriet lå alt til rette for en læringsrik og samlende opplevelse.

Vertskapet Bjørn Holm (Eidra), Connie Nyhaven (Bane NOR Eiendom) og Geir Graff-Kallevåg (OBOS Eiendom / leder av OMAs ekspertgruppe for områdeutvikling) tok imot oss på stasjonen, der Bane NOR Eiendom presenterte arbeidet med stasjonsutviklingen og den nye bybrua. Midt på brua gav næringssjef Willy Holdahl en engasjerende oppdatering om byens utvikling betydningen av denne nye brua som «paradegate» og viktig bindeledd på tvers av Drammenselva.

På Bragernes fikk vi høre fra Carl Henrik Graff fra Stor Oslo Eiendom om planene for Bragernes Park, en ny og grønn bydel som vil romme over 1000 boliger, nærservice, sosiale møteplasser og en variert, stedstilpasset arkitektur. Prosjektet kombinerer moderne byliv med store blågrønne kvaliteter.

Hos Protan ble vi møtt av Kathrine Mughal, Thomas Mørck, Bjørn Nordseth og Lars Anisdahl, som delte hvordan taket – byggets femte fasade – kan være en nøkkel i sirkulære og klimatilpassede løsninger. Procycle, Protans modell for gjenbruk av gamle tak, gjorde stort inntrykk og viste hvordan industrien kan lede an i grønn omstilling. Omvisningen gav et sterkt innblikk i hvordan teknologien omsettes til praksis.

I Drammen Helsepark tok Gøril Bergh oss med på befaring i det nye helsebygget under oppbygging i et utviklingsområde der utdanning, forskning, teknologi og helsetjenester samles. Med rundt 2500 nye arbeidsplasser og tett samarbeid med det nye sykehuset blir dette en av regionens viktigste motorer for framtidens helsetjenester.

Videre fikk vi en gjennomgang av planene for Fjordparken og pilotprosjektet Drammens blå korridor, som skal styrke koblingen mellom stasjon, sentrum og fjorden.

På Tangenkaia guidet Inger Grimm og Gateway Studios oss inn i transformasjonen av det tidligere havneområdet. Her møtes industrihistorie, kultur, kreativitet og byliv i en dynamisk mellomfase som allerede engasjerer mange. Midlertidige tiltak, aktivitet og medvirkning har skapt en tydelig energi og tidlig stedsidentitet. Gateway Studios viste samtidig hvordan ny medieteknologi setter sitt preg på området.

Dagen ble avrundet med en samtale med kommunedirektør Bertil Hovrli og næringssjef Willy Holdahl om Drammens videre strategiske retning ledet av Ida Hjeltnes (OMA)

Turen ble avsluttet på Haandbryggeriet, med pizza, drikke og en god oppsummering ledet av Geir Graff-Kallevåg og Rasmus Reinvang (OMA). Stemningen bar preg av takknemlighet, gode samtaler og et sterkt fellesskap.

Dette ble en skikkelig fin studietur. Vi trenger ikke reise langt for å se gode eksempler på fremoverlent nærings-, klynge- og byutvikling. Takk til Bjørn Holm og Connie Nyhaven i OMA Områdeforum Drammen for et solid program, avrundet Geir Graff Kallevåg.

Vertskap: Bjørn Holm, Connie Nyhaven og Geir Graff-Kallevåg
Fra Drammen kommune: Willy Holdahl og Bertil Hovrli
Bidragsytere langs ruten:
Carl Henrik Graff (Stor-Oslo Eiendom), Kathrine Mughal, Thomas Mørck,
Bjørn Nordseth, Lars Anisdahl (Protan), Gøril Bergh (Drammen Helsepark),
Inger Grimm (Tangenkaia) og Gateway Studios.

Programansvarlig: Ida Hjeltnes (OMA)

Vårt hovedpoeng er at flere av de nye foreslåtte bydelene i flere tilfeller ikke har grenser som passer med de viktigste utviklingsområdene for byutvikling, slik de er pekt ut i kommuneplanens arealdel. Dette vanskeliggjør medvirkning, samspill og god kommunal tjenestelevering i disse områdene. Bydelsreformen bør ses i sammenheng med Oslos byutviklingsstrategi.

Oslo står foran betydelig vekst. De neste 25 årene forventes byen å øke med over 120 000 innbyggere. Bydelene må derfor settes i stand til å håndtere veksten – ikke bare som tjenesteleverandører, men som aktive samfunnsbyggere. Mange områder i Oslo vil være gjenstand for sterk transformasjon og utvikling de neste tiårene, ref. kommunens byutviklingsstrategi (kommuneplanen). Det er derfor svært viktig at de nye bydelene rustes til å kunne bidra i relevante lokale byutviklingsprosesser på en måte som bidrar til å forløse ønsket byutvikling.

1. Styrker bydelenes rolle som lokale samfunnsbyggere for kommunen også når det kommer til byutviklingsfeltet (ref. kommuneplanens byutviklingsstrategi).

2. Sikrer at viktige lokalområder og utviklingsområder – som eksempelvis Skøyen og Hovinbyen – ikke deles, svekkes eller fragmenteres.

3. Bidrar til en samlet og strategisk organisering av sentrum.

4. Bidrar til tidlig politisk og administrativ involvering i planprosesser på byutviklingsfeltet.

5. Samordner bydelsreformen med ny kommuneplans samfunnsdel og kommende arealdel som øverste styringsdokumenter for kommunen.

6. Legger til rette for utvikling og arbeidsplasser over hele byen i tråd med kommuneplanens byutviklingsstrategi.

7. Bidrar til at kommunen enda bedre evner å tiltrekke og spre statlige investeringer og arbeidsplasser strategisk i byen.

Å sørge for at bydelene er i stand til å bidra proaktivt til å forløse ønsket byutvikling med kvalitet, er avgjørende for å styrke Oslos samlende utviklingskraft og livskvalitet for kommende generasjoner.

KPA er kommunens viktigste verktøy for hvordan Oslo skal bruke arealene sine. Planen styrer hvor og hvordan vi kan bygge boliger, hvordan byen kan fortettes, og hvilke hensyn som skal ligge til grunn i nye prosjekter. Den påvirker alt fra klima og natur til mobilitet, samfunnssikkerhet og kulturmiljø, og berører derfor alle som jobber med byutvikling.

I møtet gikk vi også gjennom samfunnsflokene i kommunens planstrategi: klima- og naturkrisen, et krevende boligmarked, trygghet og beredskap, demografiske endringer, ungt utenforskap og økende ulikhet.

Henrik Botten Taubøll, partner i Haavind og leder for ekspertgruppen, beskrev utfordringene i dagens planverk og hvordan de slår inn i prosjekter. Rasmus Reinvang, leder i OMA, viste hvordan både KPA og bydelsreformen vil påvirke plan- og beslutningsprosesser. Reformen gir bydelene et større ansvar og en ny regional struktur, men innebærer også nye tolkningsrom.

OMA presenterte hovedinnspillene fra forrige høringsrunde, der bransjen etterlyste tydeligere områdekategorier, mer presise detaljeringsnivåer, realistiske volumer og bedre sammenheng mellom plan og byggesak.

I panelsamtalen, ledet av Rasmus, trakk Maren Bjerkeng (Aspelin Eiendom), Kathinka Augustine (Stor-Oslo Eiendom) og Geir Graff-Kallevåg (OBOS Eiendom) frem behovet for klarere prioriteringer, raskere avklaringer og bedre samsvar mellom politiske mål og praktiske rammer. Panelet var samstemt om at ny KPA må følge opp samfunnsdelens ambisjon om mer samarbeid og bedre koordinering mellom aktører.

Forslaget til ny KPA er ventet ved årsskiftet. Når det kommer, vil OMAs ekspertgruppe gå gjennom planen, peke på forbedringspunkter og komme med anbefalinger. OMA viderefører også den åpne prosessen fra forrige høringsrunde, med tematiske rundebord, et stormøte med OMAs områdeforum og Plan- og bygningsetaten, møter med folkevalgte og innhenting av innspill fra medlemmene. Målet er en kommuneplan som styrker utviklingen av en god by.

Oslo Urban Week er en byutviklingsfestival med skiftende lokasjon fra år til år. Hvert hjemsted forsøker å belyse nye sider ved byutviklingen. Målet er bedre byer; middelet er å koble folk, byrom og perspektiver.

I år var det Grønland sin tur, og det utløste en bred offentlig debatt om store bypolitiske utfordringer. På dagsorden sto gentrifiseringens konsekvenser for lokalt mangfold, akutt boligmangel, og spørsmålet om hvem som skal ha rett til å forme byens arealer.

Et år senere kan vi si at bransjebobla er sprengt, og fagmiljøet er forhåpentligvis nærmere de reelle samfunnsflokene i byutviklingen. Nå, når «stormen har lagt seg», er det på tide å høre hva de som jobber med byutvikling sitter igjen med etter et år med fokus på Grønland.

Én ting er sikkert: Byen bygges best med, ikke for folk, sier sosiolog Rikke Sjøhelle.

I rollen som byaktivator har Rikke jobbet for å få folk til å snakke sammen på tvers av ekkokamre, og hun mener Oslo Urban Week tok et stort steg videre med sosial bærekraft.

– Flere aktører tok opp temaer som ofte forblir buzzwords, men den omfattende debatten i forkant bidro til å skjerpe fokuset.

Leder for Vertskapet, sosiolog og eiendomsutvikler Kenneth Dahlgren, bekrefter at debatten var både nødvendig og krevende. Oslo Urban Week handlet om å invitere bransjen inn i et unikt nabolag med sterkt lokalt eierskap, og åpne for bedre forståelse og samarbeid på tvers.

– Vi mener at Grønland rommer noen av de mest presserende spørsmålene i vår tids byutvikling, og noen av de viktigste stemmene. Og ikke minst: motstemmene. Det er åpenbart at måten vi tenker og bygger by på, er tjent med å tenke nytt på mange områder. Da må vi også tørre åpne opp og utfordre regelboka.

Kenneth er tydelig på at bransjen han er en del av, trenger kritikk, men er skuffet over at mange av motstemmene valgte å snakke i kommentarfelt og kronikker, i stedet for å ta imot invitasjonen om å samarbeide om nye måter å tenke og jobbe sammen på, og utforske nye løsninger.

–Vi bygger for mye som er likt, stygt og fremmedgjørende. Det er en legitim kritikk. Men det er forskjell på å kritisere en byutvikling på villspor og å demonisere et forum som prøver å gjere ting bedre. Til grunn for å invitere til OUW på Grønland i år, lå det en oppriktig interesse for å synliggjøre mangfoldet av meninger, behov, interesser og kompetanser, og bre ut spillebrettet for enda flere å mene noe sammen om hvordan en best går inn i fremtiden.

Blant dem som valgte å engasjere seg, var Amira Zantouti, nabolagsaktivist og vinner av «Årets Byhelt». Hun har vært en viktig inspirasjonskilde for hvordan vertskapet for OUW navigerte i et komplekst landskap med mange ulike hensyn.

– Amira har lært meg å se muligheter heller enn å fokusere på problemer. At hun ble kåret til ‘Årets Byhelt’ er viktig for bransjen, men også for Grønland. Hun viser at samarbeid er mulig, og at byen blir bedre av det, sier Rikke.

Carl Henrik Borchsenius, Strategisk rådgiver for områdeutvikling i Entra ASA, forteller at Vaterland og Grønland har minnet ham på hvor kompleks byutvikling er, og hvorfor jobben hans er meningsfull. Som leder av OMA Områdeforum Nedre Akerselva er han opptatt av å utvikle byen med, ikke for folk, og mener bransjen har en stor jobb å gjøre med å involvere dem som bor og ferdes i nabolaget.

–Vi som jobber med byutvikling møtes i bransjesammenhenger og leser saksinnsyn og reguleringsforslag, men mange jeg pratet med under OUW var ikke klar over planene for området. Det forstår jeg godt! Derfor må vi bli mye flinkere på å involvere og finne bedre måter å engasjere folk på.

Carl Henrik minner også om at mange prosjekter har veldig lange tidshorisonter. Da gjelder det å kombinere de store ambisjonene og den langsiktige utviklingen med det man kan få til med en gang.

–Vi må bruke ventetiden godt og arbeide med flere tidshorisonter samtidig. Vi har for eksempel arrangert en ‘trygghetsvandring’ der vi samlet en rekke fagfolk og naboer. Der fant vi helt enkle og konkrete ting, som f.eks å klippe en hekk og ordne et sykkelstativ, som bidrar positivt til området. Det å ha ambisjoner på kort, mellomlang og lang sikt er viktig for å få til positiv endring.

Grønland er et mangfoldig nabolag med sterkt lokalt eierskap. Å diskutere Oslos fremtid, gå på konsert og se utstillinger under Vaterlandsbroen ble en påminner om at byen er allemannseie, og at byutvikling angår alle. Prosessene er trege, akkurat som forståelsen mellom folk med ulike perspektiver kan være det. Men gode byer blir til når vi møtes, diskuterer og samarbeider. Det er som skuespiller Georgia May Anta sier i teaterstykket BENK: “Enten bygger vi sammen, eller så faller alt sammen.”

– I år viste Oslo Urban Week vei for nye samarbeid og bedre forståelse av byen. Modning er riktig ord. Det kan man ikke alltid se, men man kan kjenne det på seg når det har skjedd, avslutter Rikke Sjøhelle.