Skip to content

Ny rapport:

The Nordic Way

Skjermbilde fra Ramboll-rapporten "The Nordic Way".

«De nordiske hovedstedene har mestret det mange beskriver som ‘den myke byen’. Oslo, København, Stockholm og Helsinki troner øverst på kåringer over verdens mest levelige byer, men sett fra globale kapitalmarkeder forblir disse byene små og fragmenterte.»

 

Dette er utgangspunktet for Ramboll-rapporten «The Nordic Way», som slår fast at de nordiske hovedstedene sitter på et uforløst potensial: urban resiliens. Ved å opptre som én samlet region fremfor isolerte markeder, skaper vi et nordisk konkurransefortrinn som reduserer risikoen i fremtiden og tiltrekker langsiktig kapital.

Last ned Ramboll-rapporten "The Nordic Way" her!

Resiliens som økonomisk motor

Rapporten «The Nordic Way» tegner et tydelig bilde: Norden er verdens 12. største økonomi. Med høy tillit, avansert teknologi og en unik evne til å skape levelige byer, sitter vi på løsningen for mange av fremtidens urbane utfordringer. Men rapporten kommer også med en advarsel: Global kapital søker forutsigbarhet og skala, og her fremstår de nordiske hovedstedene i dag som fragmenterte og små.

Rapporten konkluderer med at resiliens ikke lenger er en defensiv kostnad, men en offensiv økonomisk driver.

Tallenes tale er klar: Byer med høy resiliens-score opplever i snitt 0,9 prosentpoeng høyere årlig BNP-vekst. For investorer er dette et signal om trygghet i et ellers urolig globalt marked.

Oslo: Slik løser vi gjennomføringsparadokset

Oslo beskrives i rapporten som en by med enorme økonomiske muskler, men som lider under et «gjennomføringsparadoks». For å tette gapet mellom ambisjon og handling, og dermed styrke byens konkurransekraft, peker rapporten på flere kritiske områder.

 

Eili Vigestad Berge, direktør for bærekraft og samfunnskontakt i Mustad Eiendom, løfter frem behovet for tidlig samordning for å unngå at prosjekter stopper opp. Hun peker på at vi ofte skaper våre egne hindre gjennom motstridende krav:

– Vi snakker om økt tetthet og flere boliger, samtidig som vi insisterer på å beholde samme antall parkeringsplasser. Det er en matematikk som ikke går opp, og et tegn på fragmentert ledelse. Vi trenger noen som har mandat til å si: Dette er retningen vi velger, og dette er avveiningene vi gjør, sier Berge i rapporten.

Hun etterlyser «prosessledelse» som en nøkkel til å redusere risiko og sikre fremdrift.

 

Gerd Robsahm Kjørven, direktør i Bymiljøetaten, understreker at Oslos robusthet avhenger av hvordan vi forvalter de verdiene vi allerede har. Hun advarer mot å tro at nye prosjekter løser alt:

– Vår største utfordring er å ta bedre vare på det vi allerede har, spesielt grøntområdene våre, gjennom riktig vedlikehold og klar prioritering. Hvis vi ikke tar vare på det vi har, mister vi momentum. Godt vedlikehold er nøkkelen hvis vi skal møte klimaendringene sammen, påpeker Kjørven.

 

Rasmus Reinvang, daglig leder i Oslo Metropolitan Area (OMA), mener mye av Oslos utfordring ligger i byens identitet. Han peker på en historisk spenning mellom staten og hovedstaden som kan hemme utviklingen:

– Oslo har alle ingrediensene til en internasjonal hovedstad, men oppfører seg ikke slik ennå. Vi trenger en sterkere kultur for strategisk ledelse, kanskje gjennom et eget «Oslo Strategic City Leadership Council», hvor toppolitikere og private aktører kan enes om en langsiktig strategi for hovedstaden, sier Reinvang.

Y-regionen. Skjermbilde fra Ramboll-rapporten "The Nordic Way".

Norden som én region

Rapporten konkluderer med at Oslos vei til økt resiliens og kapitaltilgang går gjennom tettere nordisk samarbeid. Ved å slutte å opptre som fire isolerte markeder, og heller integrere oss i den såkalte «Y-korridoren», kan de nordiske hovedstedene sette en ny global standard for bærekraftig byutvikling.

De nordiske byene er altså hverandres beste allierte. Ved å dele beste praksis for hvordan man integrerer naturmangfold (slik Helsinki gjør), radikal mobilitetstransformasjon og klimatilpasning (slik København gjør) eller hvordan man bruker kultur og kreativitet som drivkraft for byutvikling (slik Stockholm gjør gjennom prosjekter som Slakthusområdet), kan Oslo akselerere sin egen utvikling. Til gjengjeld ser de andre byene til Oslo formens de andre ser for elektrifisering og vellykket havnefronttransformasjon.

Urban resiliens er altså ikke bare bra for miljøet, det er Oslos viktigste salgsargument overfor verden.