Skip to content

Aktuelt:

OMA søker nye styremedlemmer

Årets valgkomité. Fra venstre: Emil Paaske, Stian Berger Røsland (leder) og Netten Østberg.

OMA søker inntil tre nye styremedlemmer som vil bidra til helhetlig byutvikling i Osloregionen. Disse skal velges inn på årsmøtet 18. mars 2026.

 

Har du spørsmål eller ønsker å melde din interesse? Send en henvendelse til et medlem av valgkomiteen innen onsdag 11. februar. 2026.

Sammen om en bedre by

«OMA er en sentral aktør i arbeidet med å utvikle fremtidens Oslo på en effektiv, inkluderende og bærekraftig måte. Vi tror på mer god by som svaret på mange av samfunnets utfordringer, legger til rette for samarbeid mellom sentrale aktører, og skaper ledende arenaer som Oslo Urban Week. Som medlem av OMAs styre får du anledning til å bidra til å utvikle OMAs arbeid videre», sier Stian Berger Røsland, leder av årets valgkomité.

Styremedlemmene må være ansatt/representere et OMA-medlem så lenge man sitter i styret, og velges for en periode av 2 år. Sittende styremedlemmer kan også søke valgkomiteen om gjenvalg for en periode av 2 år.

OMAs styre

Styret representerer bred erfaring fra byutviklingsfeltet, og arbeider med å styrke verdien av medlemskapet, skape gode møteplasser og dele kunnskap på tvers av bransjer og regioner.

Dagens styre består av:

Synnøve Lyssand Sandberg, styreleder (Skanska Næringseiendom)
Christian Winsnes Rustand (Entra)
Øystein Thorup (Avantor)
Terje Lorentzen (Linstow Eiendom)
Kristin Haug Lund (Bane NOR Eiendom)
Richard Kristensen Kruse (Storebrand Eiendom)
Maren Bjerkeng (Aspelin Reitan Eiendom)
Julie Sjøwall Oftedal (Multiconsult)

Foto: Torleif Kvinnesland

OMAs styre 2025

Har du spørsmål, eller ønsker å melde din interesse?

Send en henvendelse til et medlem av valgkomiteen innen onsdag 11. februar. 2026.

Stian Berger Røsland, leder av valgkomiteen.
Partner / Advokat i Selmer
s-rosland@selmer.no

Netten Østberg
Innovasjon og marked i Asplan Viak
netten.ostberg@asplanviak.no

Emil Paaske
Partner i Agate Utvikling
emil@agate.no

Hvordan møte Oslos sykkelmål best?

En fersk rapport, presentert på et frokostmøte hos Ferd den 22. januar 2026, avdekker at Oslos parkeringsnorm for sykler er moden for endring. Rapporten, utarbeidet av Lala Tøyen og Civitas, kartlegger dagens praksis og dens konsekvenser.

Rapporten viser at dagens krav til sykkelparkering fører til at et stort flertall av nye plasser står utbrukt. En justering nedover vil derfor ikke gå ut over arbeidet med å øke sykkelbruken fra dagens 8% av reiser til 25%. Effektiv sykkelinfrastruktur er avgjørende, men krever justering når dagens utforming ikke treffer de reelle behovene, som for eksempel tilrettelegging for elsykler og lastesykler.

Overdimensjonering med klare negative følger

Denne overdimensjoneringen har klare negative følger som strider mot de grønne ambisjonene: unødvendig arealbruk, dårligere uteområder, økte CO2-utslipp og høyere byggekostnader, heter det i rapporten. En mer skreddersydd norm og praksis vil kunne snu denne trenden og bidra til både effektivitet og miljøgevinst.

Veien videre: ny norm på trappene

Byrådet har varslet at et forslag til ny parkeringsnorm skal sendes på høring i løpet av første kvartal 2026.

Programmet for seminaret var som følger:

09.00 Velkommen ved Camilla Krogh (adm. dir. i Ferd eiendom)

09.05 Hovedfunn fra kunnskapsgrunnlaget, ved Iwan Thomson (Lala Tøyen) og Olav Fosli (Civitas)

09.20 Erfaringer fra utbyggere og brukere
– Øystein Thorup, Avantor
– Karsten Hjertholm, Stor Oslo eiendom
– Roar Næss, Syklistforeningen

09.35 Panelsamtale med fire sentrale byutviklingspolitikere: Haakon Riekeles (V), Magnus Birkelund (Frp), Tamina Rauf (AP), Sirin Stav (MDG). Samtalen ledes av Rasmus Reinvang fra OMA.

09.55 Avrunding og takk for oppmøte

Som en familiebedrift etablert på Bryn siden 1969 er Bryn Eiendom i dag en av de største eiendomsbesitterne og utleierne i bydelen. Nå blir de medlem av OMA for å bidra enda tydeligere i utviklingen av ´Destinasjon Bryn´ gjennom OMA Områdeforum Bryn.

«Etter flere år med samarbeid med de fem største grunneierne på Bryn er det nå etablert Områdeforumet Bryn hvor nesten alle grunneierne er samlet for utviklingen av ‘Destinasjon Bryn’. Det var nå da naturlig å bli medlem av OMA Områdeforum og i større grad dra nytte av OMAs kompetanse, nettverk og erfaringer innenfor helhetlig og bærekraftig byutvikling,» sier Trine Lise Myrengen, eiendomssjef i Bryn Eiendom.

Trine Lise forklarer videre at Bryn Eiendom ønsker å bidra til et nytt byområde med særpreg og identitet:

Som en av de største eiendomsbesitterne på Bryn er vi opptatt av hvordan vi kan bidra til et nytt byområde med særpreg og identitet, og hvordan vi sammen i Områdeforumet Bryn kan bidra til ‘Oslos mest lekne og levende bysentrum’, et sted hvor man ønsker å jobbe, bo og besøke. Vi har et hjerte for Bryn, og vi ønsker å bidra til å sette Bryn på kartet og utvikle fra et grått industriområde til grønne omgivelser.

Rasmus Reinvang, adm.dir i OMA er glad for medlemskapet, og legger til at: «Bryn kommer til å bli et nytt og dynamisk bysentrum i Oslo, med supre grønne kvaliteter. Bryn Eiendom er en sentral aktør i dette arbeidet og det er en sann glede å ha dem med i OMA-gjengen!»

Illustrasjon: Hille Melbye Arkitekter

Med prosjekter som Kalbakken Torg, Sofienberg, Rødtvet, Nordvetveien 32, Kastellet og Årvoll Torg bidrar FagerStad til å utvikle gode nabolagssentra, der bolig og nærhandel henger naturlig sammen i bybildet.

«Vi er opptatt av helheten i byutviklingen. Både bolig- og handelsarealer skal fungere sammen i bybildet. De lokale møteplassene i nærsentrene har blitt vårt varemerke og vår identitet,» sier Silje Strøm, by- og områdeutvikler i FagerStad.

Kalbakken Torg, visualisert av Rodeo Arkitekter.

FagerStad understreker at et godt samarbeid mellom offentlige myndigheter er helt avgjørende for å utvikle gode og trygge nabolag.

«Ettersom mange av våre prosjekter er i Oslo, er vi tett på spørsmål som knyttes til tidlig fase, kommuneplanen og utfordringer vi møter i regulering av små og store prosjekter. Vi ønsker å bidra til at vi kan bygge en fager by med gode nabolagskvaliteter. Her har vi mange innspill til hva som skal til for et smidigere samarbeid mellom offentlige myndigheter,» avslutter Strøm.

Rasmus Reinvang, adm.dir. i OMA, legger til: «Da jeg var byråd for byutvikling ba Aftenposten meg peke på et bra byutviklingsprosjekt i Oslo. Jeg pekte på Sæter Torg av FagerStad, hvor man har fått til attraktiv og stedstilpasset byutvikling ved et kollektivpunkt i ytre by. Dette gjør det ekstra gøy at vi nå har fått med FagerStad i OMA

– Snøhetta har valgt å bli medlem i OMA nå fordi det, i en tid preget av raske og uforutsigbare endringer, er viktigere enn noen gang å utvikle gode og langsiktige mål og strategier, sier Marius Hauland Næss, markedsdirektør for Norden i Snøhetta.

Oslo er også Snøhettas hjemmemarked og visningsvindu, hvor arkitektur og byutvikling har vokst frem gjennom viljen til å eksperimentere, lære og tenke nytt. Med prosjekter som ikoniske Bibliotheca Alexandrina i Egypt og Operahuset i Oslo utfordrer Snøhetta konvensjoner og styrker relasjonen mellom mennesker og omgivelsene de lever i.

– Omgivelsene våre er det som påvirker oss aller mest hver dag, og vi ønsker å støtte OMA i å løfte byutvikling i samfunnsdebatten gjennom deres nettverk av dyktige folk, sier Hauland Næss.

WSP er et av verdens ledende rådgiver- og konsulentselskaper. Med solid ingeniørkompetanse, tverrfaglig innsikt og strategisk rådgivning jobber de for å gjøre en positiv forskjell i lokalsamfunn verden over.

– I likhet med OMA eksisterer vi for å forme samfunn som gir rom for gode liv. Sammen kan vi skape verdi gjennom innovasjon, samarbeid og evnen til å se helheten i det vi gjør, sier Lars Edvard Bergdal, divisjonsleder for bygg i WSP.

WSP har bred erfaring med komplekse rehabiliteringsprosjekter, og er involvert i flere av Oslos mest kjente bygg med vernestatus, blant annet Oslo rådhus, den gamle veterinærhøgskolen, Østbanehallen, Domus Media, Høyskolen Kristiania og Diakonhjemmet.

– Vi er stolte av å ha blitt kåret til verdens ledende miljø- og bærekraftsrådgiver tre år på rad. Nå ser vi frem til å bidra med vår internasjonale erfaring og faglige bredde inn i OMAs tverrfaglige nettverk, sier Bergdal.

I krysningspunktet mellom sted og arkitektur

– Skal vi få til god arkitektur, må vi starte tidlig i prosessen. Design og dialog er våre viktigste verktøy, sier Grete Løland, grunnlegger av Istaden.

Hos Istaden begynner designprosessen med observasjoner. De kartlegger, analyserer og bruker design til å stille spørsmål før byggene tegnes. Målet er å forstå kompleksiteten i stedet, se behovene i sammenheng, og bygge by i overgangene mellom bygg og byrom.

– Vi starter med bygulvet, for det er her folk møtes. Det handler om å svare på kundens behov, samtidig som vi tar ansvar for å skape en tett, levende by, sier Løland.

Istaden tegner moderne arkitektur med utgangspunkt i stedet. Ved å studere historie og særpreg, finner de referanser som forankrer prosjektene i omgivelsene. Ifølge Løland handler det om å skape noe som resonnerer med byen, også når vi fortetter og fornyer.

For Istaden er medlemskapet i OMA en naturlig forlengelse av hvordan de jobber.

– Årsmøtet til OMA var et inspirerende rom, fullt av folk med kompetanse og engasjement. Alle brenner for noe, og det skaper samarbeid på tvers. OMA fyller et tomrom i debatten om byutvikling. Jeg tror dette er starten på noe større, sier Løland.

– Fordi kampen om plassen er hard, må vi finne helhetlige grep som kommer alle til gode. Vi ser OMA som en viktig arena for samhandling, og ønsker å delta aktivt i arbeidet med å utvikle Osloregionen, sier daglig leder i Bjørbekk og Lindheim, Line Løvstad Nordbye.

Bjørbekk & Lindheim ser på klimatilpasningstiltak som en potensiell ressurs for byen, for eksempel når blågrønne strukturer integreres i byrommene. Et godt eksempel er gjenåpningen av Hovinbekken og utformingen av offentlige byrom fra Økern til Ensjø Torg.

– Prosjektet viser hvordan en langsiktig kommunal strategi og godt samarbeid mellom ulike aktører kan skape bærekraftige løsninger, sier Nordbye.

Med medlemskap i OMA ønsker Bjørbekk & Lindheim å være en aktiv stemme i byutviklingen, og løfte frem naturen som et viktig verktøy for livskvalitet og klimatilpasning.

Oslo står overfor komplekse utfordringer, som løses best om vi samarbeider på tvers.

– Vi er opptatt av å utvikle steder der folk har lyst til å bo, jobbe og møtes, sier Terje Lorentzen, utviklingsdirektør i Linstow. – OMA er en viktig arena der vi kan samarbeide med andre aktører, dele kunnskap og utforske nye løsninger.

Samarbeid for en bedre by

OMA ble etablert for å gjøre Oslo til et forbilde innen bærekraftig byutvikling ved å samle aktører på tvers av fag, sektor og bransje. Med felles retning og god dialog, utvikler vi en helhetlig by.

– Skal vi lykkes med å skape menneskevennlige bymiljøer, må vi rive siloene fra start. Det er på tide å revurdere prosessene, metodene og verktøyene vi bruker for å designe byrom. De beste løsningene oppstår når ulike perspektiver får spille sammen, sier Lorentzen.

Et godt eksempel er arbeidet med den gamle Veterinærhøgskolen. I samarbeid med Oslobygg KF har Linstow brukt det siste året på å utforske mulighetsrommet i tett dialog med både innbyggere og fagmiljøer. Prosessen har vært preget av samskaping og åpenhet.

– Vi trenger flere slike arenaer hvor vi kan teste, lære og utvikle ideer sammen. Det er her OMA har sin største verdi.

En viktig aktør for fremtidens by

OMA-leder Rasmus Reinvang er glad for at Linstow tar en større rolle i fellesskapet.

– Vi er veldig glade for å ha Linstow med. De kombinerer faglig tyngde og ambisjon med viljen til å samarbeide på tvers. Det er en styrke for OMA, og for Oslo!

Med økt deltakelse i nettverket ønsker Linstow å bidra aktivt til videreutviklingen av OMA som en plattform for tverrfaglig samarbeid og innovasjon.

– Vi ser frem til å være en del av det videre arbeidet, og bidra til å skape varige verdier for byen og de som bruker den, sier Lorentzen.

Oslo og Akershus vokser raskt

Innen 2040 forventes det 200 000 flere innbyggere i regionen. Det stiller krav til hvordan vi utvikler nye boliger, nærmiljøer og transportsystemer. I sitt høringsinnspill, peker OMA på at veksten må styres bedre, særlig mot områder med godt kollektivtilbud. Målet er å skape en bærekraftig, konkurransedyktig og attraktiv hovedstadsregion som kan måle seg med de beste i Nord-Europa.

— Planen må bidra til at vi praksis klarer å levere den utviklingen samfunnet etterspør, påpeker Geir Graff Kallevåg i Obos, som leder OMAs ressursgruppe for områdeutvikling.

Her er noen av de viktigste innspillene:

– Veksten må skje ved kollektivknutepunktene. Vi må prioritere områder som allerede har, eller lett kan få, god kollektivdekning. Det er her vi får mest igjen for investeringene våre.

– By- og stedskvalitet må være i fokus. Høy utnyttelse og kvalitet må gå hånd i hånd. Kommunene må ha gode verktøy for dialog med utbyggerne, slik at prosjektene utvikles på en måte som gir noe tilbake til fellesskapet.

– Bedre kartlegging av hvor det er kapasitet i kollektivsystemet. Vi trenger en mer realistisk vurdering av hvor det er plass til vekst, både for boliger og næring. Da kan vi bygge der det faktisk er mulig å få til en bærekraftig utvikling.

– Flere boliger folk har råd til. For å sikre sosial bærekraft og tilgang på arbeidskraft, må vi planlegge for flere boliger med rimelig pris og god kvalitet.
Tettere og smartere arealbruk. Vi må bygge mer der vi allerede har by. Arealet må brukes klokere, spesielt rundt kollektivknutepunktene. Slik sparer vi natur og matjord.

Et samarbeid på tvers

Høringsinnspillet er utarbeidet av OMAs administrasjon, sammen med ressursgruppene for områdeutvikling, kommuneplan og arkitektur. OMA har også samarbeidet med Norsk Eiendom.

Takk til Hanne Sophie Solhaug, Terje Lorentzen, John Martin Pedersen, Anders Klang, Emelie Tornberg, Kjell Kvarekvål, Maren Bjerkeng, Henrik Taubøll, Kathinka Lien Augustine, Vidar Fiskum, Geir Graff-Kallevåg og Ida Hjeltnes for innsatsen.