Færre bydeler, bedre byutvikling?

Vårt hovedpoeng er at flere av de nye foreslåtte bydelene i flere tilfeller ikke har grenser som passer med de viktigste utviklingsområdene for byutvikling, slik de er pekt ut i kommuneplanens arealdel. Dette vanskeliggjør medvirkning, samspill og god kommunal tjenestelevering i disse områdene. Bydelsreformen bør ses i sammenheng med Oslos byutviklingsstrategi.

Oslo står foran betydelig vekst. De neste 25 årene forventes byen å øke med over 120 000 innbyggere. Bydelene må derfor settes i stand til å håndtere veksten – ikke bare som tjenesteleverandører, men som aktive samfunnsbyggere. Mange områder i Oslo vil være gjenstand for sterk transformasjon og utvikling de neste tiårene, ref. kommunens byutviklingsstrategi (kommuneplanen). Det er derfor svært viktig at de nye bydelene rustes til å kunne bidra i relevante lokale byutviklingsprosesser på en måte som bidrar til å forløse ønsket byutvikling.

1. Styrker bydelenes rolle som lokale samfunnsbyggere for kommunen også når det kommer til byutviklingsfeltet (ref. kommuneplanens byutviklingsstrategi).

2. Sikrer at viktige lokalområder og utviklingsområder – som eksempelvis Skøyen og Hovinbyen – ikke deles, svekkes eller fragmenteres.

3. Bidrar til en samlet og strategisk organisering av sentrum.

4. Bidrar til tidlig politisk og administrativ involvering i planprosesser på byutviklingsfeltet.

5. Samordner bydelsreformen med ny kommuneplans samfunnsdel og kommende arealdel som øverste styringsdokumenter for kommunen.

6. Legger til rette for utvikling og arbeidsplasser over hele byen i tråd med kommuneplanens byutviklingsstrategi.

7. Bidrar til at kommunen enda bedre evner å tiltrekke og spre statlige investeringer og arbeidsplasser strategisk i byen.

Å sørge for at bydelene er i stand til å bidra proaktivt til å forløse ønsket byutvikling med kvalitet, er avgjørende for å styrke Oslos samlende utviklingskraft og livskvalitet for kommende generasjoner.

KPA er kommunens viktigste verktøy for hvordan Oslo skal bruke arealene sine. Planen styrer hvor og hvordan vi kan bygge boliger, hvordan byen kan fortettes, og hvilke hensyn som skal ligge til grunn i nye prosjekter. Den påvirker alt fra klima og natur til mobilitet, samfunnssikkerhet og kulturmiljø, og berører derfor alle som jobber med byutvikling.

I møtet gikk vi også gjennom samfunnsflokene i kommunens planstrategi: klima- og naturkrisen, et krevende boligmarked, trygghet og beredskap, demografiske endringer, ungt utenforskap og økende ulikhet.

Henrik Botten Taubøll, partner i Haavind og leder for ekspertgruppen, beskrev utfordringene i dagens planverk og hvordan de slår inn i prosjekter. Rasmus Reinvang, leder i OMA, viste hvordan både KPA og bydelsreformen vil påvirke plan- og beslutningsprosesser. Reformen gir bydelene et større ansvar og en ny regional struktur, men innebærer også nye tolkningsrom.

OMA presenterte hovedinnspillene fra forrige høringsrunde, der bransjen etterlyste tydeligere områdekategorier, mer presise detaljeringsnivåer, realistiske volumer og bedre sammenheng mellom plan og byggesak.

I panelsamtalen, ledet av Rasmus, trakk Maren Bjerkeng (Aspelin Eiendom), Kathinka Augustine (Stor-Oslo Eiendom) og Geir Graff-Kallevåg (OBOS Eiendom) frem behovet for klarere prioriteringer, raskere avklaringer og bedre samsvar mellom politiske mål og praktiske rammer. Panelet var samstemt om at ny KPA må følge opp samfunnsdelens ambisjon om mer samarbeid og bedre koordinering mellom aktører.

Forslaget til ny KPA er ventet ved årsskiftet. Når det kommer, vil OMAs ekspertgruppe gå gjennom planen, peke på forbedringspunkter og komme med anbefalinger. OMA viderefører også den åpne prosessen fra forrige høringsrunde, med tematiske rundebord, et stormøte med OMAs områdeforum og Plan- og bygningsetaten, møter med folkevalgte og innhenting av innspill fra medlemmene. Målet er en kommuneplan som styrker utviklingen av en god by.

Arkitektur angår alle, men diskusjonene reduseres ofte til overfladisk fasadeprat. Opprørets opprør med bastante påstander og et virkelighetsbilde uten gråsoner, der «forskning» på ekte Trump-vis betyr «mange folk sier», gjør få klokere.

– Arkitektur er komplekst, og kvalitet krever samarbeid. Derfor må vi snakke om arkitektur på en måte som gjør det mulig å realisere den gode byen. Det krever at arkitekter, utviklere og politikere møtes, ikke i kommentarfeltene, men rundt bordet, sier leder i OMA, Rasmus Reinvang.

For å teste hva slags verktøy som faktisk gir konstruktive samtaler, så OMA til hvordan andre byer har løst det – på helt forskjellige måter. Bergen er formorientert, København er klimasmart, Trondheim er samfunnsengasjert og Stockholm er prosessuell. Ingen tydelig oppskrift derfra, men inspirasjon. Denne gangen hentet vi mest fra søta brors veileder, med spørsmål som: Hvor mye gjør bygget ut av seg, og hvilken kvalitet har det?

Med utgangspunkt i noen av byggene Oslo har fått de siste årene – Veksthuset, Vega Scene, Vertikalen i Nydalen og Ruseløkka skole – diskuterte vi kvalitet opp mot markeringsbehov. Rundt bordene var aktørene enige, men mest uenige. Er Veksthusets høye første etasje en god idé? Blender Vega Scenes knallrøde fasade med oslopaletten? Er Vertikalen fremtredende, eller stikker høyhus seg frem uansett? Kan en skole være for fin til å være skole? Må alle bygg gi tilbake til omgivelsene? Kan du forvente urbanitet i huttiheita? Og hvorfor må vi ha balkonger overalt, når de stjeler dagslys og byliv?

Oslo trenger ikke en stilbibel, men et verktøy som myndiggjør fagpersonen, forenkler samarbeidet og gir oss et språk for å snakke om kvalitet, målkonflikter og avveininger.

Leder for arkitekturgruppa, Maren Bjerkeng i Aspelin Eiendom, mener arkitektur må speile tiden vi lever i og åpne opp for innovasjon og fremtidsrettede løsninger. Ifølge Maren er ikke målet å komme med ett omforent svar, men å bidra til bedre verktøy for dialog.

– Vi trenger felles referanser og begreper, så vi kan få til bedre samtaler, og se om vi kan diskutere kvalitet utover egne personlige preferanser.

Med prosjekter som Kalbakken Torg, Sofienberg, Rødtvet, Nordvetveien 32, Kastellet og Årvoll Torg bidrar FagerStad til å utvikle gode nabolagssentra, der bolig og nærhandel henger naturlig sammen i bybildet.

«Vi er opptatt av helheten i byutviklingen. Både bolig- og handelsarealer skal fungere sammen i bybildet. De lokale møteplassene i nærsentrene har blitt vårt varemerke og vår identitet,» sier Silje Strøm, by- og områdeutvikler i FagerStad.

FagerStad understreker at et godt samarbeid mellom offentlige myndigheter er helt avgjørende for å utvikle gode og trygge nabolag.

«Ettersom mange av våre prosjekter er i Oslo, er vi tett på spørsmål som knyttes til tidlig fase, kommuneplanen og utfordringer vi møter i regulering av små og store prosjekter. Vi ønsker å bidra til at vi kan bygge en fager by med gode nabolagskvaliteter. Her har vi mange innspill til hva som skal til for et smidigere samarbeid mellom offentlige myndigheter,» avslutter Strøm.

Rasmus Reinvang, adm.dir. i OMA, legger til: «Da jeg var byråd for byutvikling ba Aftenposten meg peke på et bra byutviklingsprosjekt i Oslo. Jeg pekte på Sæter Torg av FagerStad, hvor man har fått til attraktiv og stedstilpasset byutvikling ved et kollektivpunkt i ytre by. Dette gjør det ekstra gøy at vi nå har fått med FagerStad i OMA!»

Innen 2040 forventes det 200 000 flere innbyggere i regionen. Det stiller krav til hvordan vi utvikler nye boliger, nærmiljøer og transportsystemer. I sitt høringsinnspill, peker OMA på at veksten må styres bedre, særlig mot områder med godt kollektivtilbud. Målet er å skape en bærekraftig, konkurransedyktig og attraktiv hovedstadsregion som kan måle seg med de beste i Nord-Europa.

— Planen må bidra til at vi praksis klarer å levere den utviklingen samfunnet etterspør, påpeker Geir Graff Kallevåg i Obos, som leder OMAs ressursgruppe for områdeutvikling.

– Veksten må skje ved kollektivknutepunktene. Vi må prioritere områder som allerede har, eller lett kan få, god kollektivdekning. Det er her vi får mest igjen for investeringene våre.

– By- og stedskvalitet må være i fokus. Høy utnyttelse og kvalitet må gå hånd i hånd. Kommunene må ha gode verktøy for dialog med utbyggerne, slik at prosjektene utvikles på en måte som gir noe tilbake til fellesskapet.

– Bedre kartlegging av hvor det er kapasitet i kollektivsystemet. Vi trenger en mer realistisk vurdering av hvor det er plass til vekst, både for boliger og næring. Da kan vi bygge der det faktisk er mulig å få til en bærekraftig utvikling.

– Flere boliger folk har råd til. For å sikre sosial bærekraft og tilgang på arbeidskraft, må vi planlegge for flere boliger med rimelig pris og god kvalitet.
Tettere og smartere arealbruk. Vi må bygge mer der vi allerede har by. Arealet må brukes klokere, spesielt rundt kollektivknutepunktene. Slik sparer vi natur og matjord.

Høringsinnspillet er utarbeidet av OMAs administrasjon, sammen med ressursgruppene for områdeutvikling, kommuneplan og arkitektur. OMA har også samarbeidet med Norsk Eiendom.

Takk til Hanne Sophie Solhaug, Terje Lorentzen, John Martin Pedersen, Anders Klang, Emelie Tornberg, Kjell Kvarekvål, Maren Bjerkeng, Henrik Taubøll, Kathinka Lien Augustine, Vidar Fiskum, Geir Graff-Kallevåg og Ida Hjeltnes for innsatsen.

Gruppen vil ta initiativ til workshops, rundebordskonferanser og befaringer, der både medlemmer og offentlige aktører inviteres inn. Målet er å belyse helheten og kompleksiteten i arkitekturprosesser, og ha en åpen og utforskende dialog med utviklere, arkitekter, jurister, rådgivere og entreprenører.

Kjernegruppen består av en kombinasjon av arkitekter og utviklere: Maren Bjerkeng (leder, Aspelin Ramm), Øystein Thorup (Avantor), Jakob Krupka (Møller Eiendom), Arne Myklestad (Mad arkitekter), Diana Cruz (Nordic Office of Architecture) og Rasmus Reinvang (OMA).

Bakgrunnen for seminaret er byrådets bestilling til Plan- og bygningsetaten om å utvikle en ny arkitekturveileder. Veilederen skal legge føringer for den fysiske utformingen av byens bygninger og bidra til at det foretas gode estetiske valg og prioriteringer i arkitekturprosjekteringen og byutviklingen i Oslo.

Nå starter arbeidet, og vi spør: Hvordan kan vi få til et bredt fellesskap om dette arbeidet? Hvordan skal en slik veileder bli nyttig for bransjen?

Det blir korte innlegg etterfulgt av panelsamtaler med representanter fra ulike deler av bransjen.

Velkommen fra klokken 11.30. Det blir enkel servering til de første som kommer. Seminaret starter klokken 12.00 og avsluttes klokken 14.00.

Del 1 – introduksjon
James Stove Lorentzen (byråd for byutvikling)
Siri Gauthun Kielland (etatsdirektør, Plan- og bygningsetaten)
Christian Dahle (leder, rådet for byarkitektur)
Nadja Sahbegovic (byarkitekt, Trondheim kommune)
Thomas Thiis Evensen (arkitekturprofessor)

Del 2 – panelsamtaler
I samtale 1 setter vi søkelyset på planlegger- og utbyggerperspektivet, om forventningene og forhåpningene til en veileder. Hva skal til for at veilederen skal komme til nytte?

Deltakere
Rasmus Reinvang (administrerende direktør, OMA)
Stig L. Bech (styreleder, Norsk Eiendom)
Nadja Sahbegovic (byarkitekt, Trondheim kommune)
Oda Solberg (leder, Oslo Arkitektforening)
Benjamin Barth (senior by- og områdeutvikler, Linstow)
Line Hellum (seniorplanlegger, Nordic)

I samtale 2 rettes søkelyset mot selve problemstillingen som ligger til grunn for at det er et behov for en arkitekturveileder. Hva er egentlig problemet? Er arkitekturen blitt et resultat av tekniske hensyn mer enn et svar på følelser, sanser og estetikk?

Deltakere:

• Thomas Flemming (styreleder, Arkitekturopprøret)
• Hilde Sponheim (arkitekt, stiftelsen DOGA)
• Christian Dahle (leder, rådet for byarkitektur)
• Gaute Brochmann (redaktør, Arkitektur.no)