Vekst der kollektivtilbudet er best

Innen 2040 forventes det 200 000 flere innbyggere i regionen. Det stiller krav til hvordan vi utvikler nye boliger, nærmiljøer og transportsystemer. I sitt høringsinnspill, peker OMA på at veksten må styres bedre, særlig mot områder med godt kollektivtilbud. Målet er å skape en bærekraftig, konkurransedyktig og attraktiv hovedstadsregion som kan måle seg med de beste i Nord-Europa.

— Planen må bidra til at vi praksis klarer å levere den utviklingen samfunnet etterspør, påpeker Geir Graff Kallevåg i Obos, som leder OMAs ressursgruppe for områdeutvikling.

– Veksten må skje ved kollektivknutepunktene. Vi må prioritere områder som allerede har, eller lett kan få, god kollektivdekning. Det er her vi får mest igjen for investeringene våre.

– By- og stedskvalitet må være i fokus. Høy utnyttelse og kvalitet må gå hånd i hånd. Kommunene må ha gode verktøy for dialog med utbyggerne, slik at prosjektene utvikles på en måte som gir noe tilbake til fellesskapet.

– Bedre kartlegging av hvor det er kapasitet i kollektivsystemet. Vi trenger en mer realistisk vurdering av hvor det er plass til vekst, både for boliger og næring. Da kan vi bygge der det faktisk er mulig å få til en bærekraftig utvikling.

– Flere boliger folk har råd til. For å sikre sosial bærekraft og tilgang på arbeidskraft, må vi planlegge for flere boliger med rimelig pris og god kvalitet.
Tettere og smartere arealbruk. Vi må bygge mer der vi allerede har by. Arealet må brukes klokere, spesielt rundt kollektivknutepunktene. Slik sparer vi natur og matjord.

Høringsinnspillet er utarbeidet av OMAs administrasjon, sammen med ressursgruppene for områdeutvikling, kommuneplan og arkitektur. OMA har også samarbeidet med Norsk Eiendom.

Takk til Hanne Sophie Solhaug, Terje Lorentzen, John Martin Pedersen, Anders Klang, Emelie Tornberg, Kjell Kvarekvål, Maren Bjerkeng, Henrik Taubøll, Kathinka Lien Augustine, Vidar Fiskum, Geir Graff-Kallevåg og Ida Hjeltnes for innsatsen.

Gruppen vil ta initiativ til workshops, rundebordskonferanser og befaringer, der både medlemmer og offentlige aktører inviteres inn. Målet er å belyse helheten og kompleksiteten i arkitekturprosesser, og ha en åpen og utforskende dialog med utviklere, arkitekter, jurister, rådgivere og entreprenører.

Kjernegruppen består av en kombinasjon av arkitekter og utviklere: Maren Bjerkeng (leder, Aspelin Ramm), Øystein Thorup (Avantor), Jakob Krupka (Møller Eiendom), Arne Myklestad (Mad arkitekter), Diana Cruz (Nordic Office of Architecture) og Rasmus Reinvang (OMA).

Bakgrunnen for seminaret er byrådets bestilling til Plan- og bygningsetaten om å utvikle en ny arkitekturveileder. Veilederen skal legge føringer for den fysiske utformingen av byens bygninger og bidra til at det foretas gode estetiske valg og prioriteringer i arkitekturprosjekteringen og byutviklingen i Oslo.

Nå starter arbeidet, og vi spør: Hvordan kan vi få til et bredt fellesskap om dette arbeidet? Hvordan skal en slik veileder bli nyttig for bransjen?

Det blir korte innlegg etterfulgt av panelsamtaler med representanter fra ulike deler av bransjen.

Velkommen fra klokken 11.30. Det blir enkel servering til de første som kommer. Seminaret starter klokken 12.00 og avsluttes klokken 14.00.

Del 1 – introduksjon
James Stove Lorentzen (byråd for byutvikling)
Siri Gauthun Kielland (etatsdirektør, Plan- og bygningsetaten)
Christian Dahle (leder, rådet for byarkitektur)
Nadja Sahbegovic (byarkitekt, Trondheim kommune)
Thomas Thiis Evensen (arkitekturprofessor)

Del 2 – panelsamtaler
I samtale 1 setter vi søkelyset på planlegger- og utbyggerperspektivet, om forventningene og forhåpningene til en veileder. Hva skal til for at veilederen skal komme til nytte?

Deltakere
Rasmus Reinvang (administrerende direktør, OMA)
Stig L. Bech (styreleder, Norsk Eiendom)
Nadja Sahbegovic (byarkitekt, Trondheim kommune)
Oda Solberg (leder, Oslo Arkitektforening)
Benjamin Barth (senior by- og områdeutvikler, Linstow)
Line Hellum (seniorplanlegger, Nordic)

I samtale 2 rettes søkelyset mot selve problemstillingen som ligger til grunn for at det er et behov for en arkitekturveileder. Hva er egentlig problemet? Er arkitekturen blitt et resultat av tekniske hensyn mer enn et svar på følelser, sanser og estetikk?

Deltakere:

• Thomas Flemming (styreleder, Arkitekturopprøret)
• Hilde Sponheim (arkitekt, stiftelsen DOGA)
• Christian Dahle (leder, rådet for byarkitektur)
• Gaute Brochmann (redaktør, Arkitektur.no)

Tre møter har blitt avholdt, der det blant annet har vært faglig sparring på tvers om arkitektur, stedskvalitet, detaljeringsgrad, planhierarki, utnyttelse og høyder, prioritering av ulike hensyn, bærekraftsrapportering med mer.

Det er flott å se fagfolk i OMA-miljøet og hos PBE finne sammen i konstruktive samtaler der man bruker hverandres faglige spisskompetanse og innsikt, samtidig som man respekterer rollene man har. Samtalene har bidratt til å drøfte utvalgte temaer i KPA-en og på den måten skape en bedre forståelse for kommunenes øverste styringsdokument. Dette vil hjelpe oss alle og bidra til at den nye KPA-en blir et fungerende verktøy for alle involverte.

Takk til Aspelin Ramm, Haavind, og Entra for å huse disse tre rundebordssamtalene.

Innlegg av: OMAs ressursgruppe for kommuneplan Henrik Taubøll (leder), partner i Haavind, Maren Bjerkeng, utviklingsdirektør i Aspelin Ramm, Stian Berger Røsland, partner i Selmer og Ida Hjeltnes, fungerende daglig leder og utviklingsdirektør i OMA.

Fra «En grønnere, varmere og mer skapende by, med plass til alle» til «Oslo skal være verdens beste by.»

Byrådet lanserer nå en ny planstrategi for Oslo (2024-2027), hvor det foreslås at samfunnsdelen revideres. Den overordnede målsetningen er at Oslo skal være verdens beste by å bo i. Planstrategien omfatter en drøfting av kommunens strategiske valg «knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden», jf. plan- og bygningsloven § 10-1.

I Oslo vil den nye planstrategien baseres på Byrådets politiske standpunkter, og på utredningen av utviklingstrekk i «Oslotrender 2023» og utredningen av kommunens helseutfordringer «Oslohelsa 2023». Utkastet til ny planstrategi legges nå ut på høring, og har høringsfrist 8. mars 2024. Det bes om innspill fra innbyggere, organisasjoner og næringslivet.

Forslaget til planstrategi er starten på kommuneplanarbeidet – og den som vil påvirke hvor prosessen ender bør følge med nå allerede fra start.

De store samfunnsutfordringene Oslo står overfor krever, slik planstrategien beskriver, en systematisk koordinert og helhetlig tilnærming innad i kommunen – så vel med privat næringsliv, skal man klare å levere på fremtidens utfordringsbilde gjennom langsiktig planlegging og målsetting og konkret handling.

Kommuneplanen angir det overordnede og langsiktige målet for kommunen, og er retningsledende for utviklingen i kommunen. Den består av to deler, en «samfunnsdel» (KPS) og en juridisk bindende arealdel (KPA). Det er samfunnsdelen som nå foreslås revidert. I den forbindelse ønsker bystyret å revidere planstrategien, slik at samfunnsdelen samsvarer med den nye planstrategien. Det klare utgangspunktet er at samfunnsdelen skal legge grunnlaget for kommunens arealdel, jf. Pbl. § 11-5.

Etter at kommuneplanens arealdel ble lagt ut til høring juni 2023, med frist før jul samme år, har det vært uklarhet rundt hvilken KPA som i praksis legges til grunn nå. Det er positivt at man i planprogrammet tydelig sier at Kommuneplan 2015 er den gjeldende inntil ny arealdel er vedtatt. Det er viktig at dette følges opp og at det gis en tydelig instruks på praksis for forvaltning iht gjeldende KPA både hva gjelder plan og byggesak, all den tid foreslåtte planer og føringer ikke er rettskraftige.

Videre er det positivt at det i utkast til planstrategi for 2024-2027 vektlegges at hvis KPS skal være et relevant og godt styringsverktøy som tar opp i seg dagens og fremtidens utfordringsbilde er det viktig at dette kommer på plass tidlig i bystyreperioden. Av den grunn er det viktig at denne planprosessen igjen kobles tettere sammen med pågående revisjon av KPA.

Vi er derfor forventningsfulle til at byutviklingsstrategien sin del av KPS vil vise sammenhengen mellom mål og strategier i samfunnsdelen og ønsket strategisk innretning på byutviklingen – som en naturlig bro mellom KPS og KPA. Som igjen vil sikre sammenheng og konsistens i plandokumentene. Og at dette gjenspeiles byrådets forslag til revidert samfunnsdel med byutviklingsstrategi når den sendes til offentlig høring.

Revisjonen av kommuneplanen har i likhet med gjeldende planstrategi som målsetting at Oslo skal være en bærekraftig kommune. Den største forskjellen er nok fokuset på globale hendelser i Europa de siste årene, krigen i Ukraina og ettervirkningene av Covid 19. I tillegg pekes det på lokale endringer som gjør at det er behov for å revidere samfunnsdelen, uten at det utdypes nærmere. Det er nok nærliggende at det blant annet knytter seg til å redusere forskjeller mellom bydelene i Oslo, høyere boligpriser og kriminalitet, som er noen av utfordringene som pekes på i utkastet.

I planstrategien presenteres det ikke konkrete tiltak, og akkurat hvilke tiltak som er tiltenkt gjennomført er derfor ennå ikke helt klart. Planstrategien er nok først og fremst tiltenkt å i større grad samsvare med politikken til det brå-grønne byrådet, etter åtte år med rød-grønt byråd, samt de nye globale og lokale utfordringene.

For å nå målene pekes samordning og samarbeid i planleggingen på som en viktig prioritet. Dette er noe OMA er opptatt av, hvor vi tror at endringer kan bidra til å løse opp i mange floker. Planstrategien bør derfor ta tydelig stilling til det prosessuelle – nemlig hvordan vi kan få til tydelig kommunikasjon og bedre tillitsfremmende og konstruktive prosesser. Offentlige etater, utviklere, arkitekter og andre rådgivere må ha verktøy og insentiver for å i større grad jobbe sammen. Her kan f.eks felles verktøy for å diskutere kvalitet og arkitektur være aktuelt.

Det offentlige bør stimulere og bidra til at flere reguleringsplaner fører frem og vedtas, og at disse sikrer høy kvalitet, i tråd med målene i kommuneplanens samfunnsdel og omforente prinsipper for utvikling, samt sikre god gjennomførbarhet i tråd med Plan- og bygningslovens § 3-1. Dette bør også løftes frem i det videre arbeidet.

Forslag til planstrategien har som nevnt høringsfrist 8. mars 2024. Etter at planstrategien er vedtatt, vil byrådets forslag til revidert samfunnsdel med byutviklingsstrategi sendes ut til høring. Bystyret tar sikte på at endelig forslag legges frem til behandling av bystyret før utgangen av 2024. Vi oppfordrer aktører i næringslivet til å spille inn sine synspunkter til den videre planstrategien. Det er også viktig å følge med når revisjonen av samfunnsdelen legges ut til høring senere i år.

OMA har hatt en svært konstruktiv prosess i forbindelse med høring av KPA, og håper derfor at det settes av tilstrekkelig med tid på KPS til å sikre god samskapning og dialog mellom offentlige og private.