«The Nordic Way»

Rapporten «The Nordic Way» tegner et tydelig bilde: Norden er verdens 12. største økonomi. Med høy tillit, avansert teknologi og en unik evne til å skape levelige byer, sitter vi på løsningen for mange av fremtidens urbane utfordringer. Men rapporten kommer også med en advarsel: Global kapital søker forutsigbarhet og skala, og her fremstår de nordiske hovedstedene i dag som fragmenterte og små.

Rapporten konkluderer med at resiliens ikke lenger er en defensiv kostnad, men en offensiv økonomisk driver.

Tallenes tale er klar: Byer med høy resiliens-score opplever i snitt 0,9 prosentpoeng høyere årlig BNP-vekst. For investorer er dette et signal om trygghet i et ellers urolig globalt marked.

Oslo beskrives i rapporten som en by med enorme økonomiske muskler, men som lider under et «gjennomføringsparadoks». For å tette gapet mellom ambisjon og handling, og dermed styrke byens konkurransekraft, peker rapporten på flere kritiske områder.

Eili Vigestad Berge, direktør for bærekraft og samfunnskontakt i Mustad Eiendom, løfter frem behovet for tidlig samordning for å unngå at prosjekter stopper opp. Hun peker på at vi ofte skaper våre egne hindre gjennom motstridende krav:

– Vi snakker om økt tetthet og flere boliger, samtidig som vi insisterer på å beholde samme antall parkeringsplasser. Det er en matematikk som ikke går opp, og et tegn på fragmentert ledelse. Vi trenger noen som har mandat til å si: Dette er retningen vi velger, og dette er avveiningene vi gjør, sier Berge i rapporten.

Hun etterlyser «prosessledelse» som en nøkkel til å redusere risiko og sikre fremdrift.

Gerd Robsahm Kjørven, direktør i Bymiljøetaten, understreker at Oslos robusthet avhenger av hvordan vi forvalter de verdiene vi allerede har. Hun advarer mot å tro at nye prosjekter løser alt:

– Vår største utfordring er å ta bedre vare på det vi allerede har, spesielt grøntområdene våre, gjennom riktig vedlikehold og klar prioritering. Hvis vi ikke tar vare på det vi har, mister vi momentum. Godt vedlikehold er nøkkelen hvis vi skal møte klimaendringene sammen, påpeker Kjørven.

Rasmus Reinvang, daglig leder i Oslo Metropolitan Area (OMA), mener mye av Oslos utfordring ligger i byens identitet. Han peker på en historisk spenning mellom staten og hovedstaden som kan hemme utviklingen:

– Oslo har alle ingrediensene til en internasjonal hovedstad, men oppfører seg ikke slik ennå. Vi trenger en sterkere kultur for strategisk ledelse, kanskje gjennom et eget «Oslo Strategic City Leadership Council», hvor toppolitikere og private aktører kan enes om en langsiktig strategi for hovedstaden, sier Reinvang.

Rapporten konkluderer med at Oslos vei til økt resiliens og kapitaltilgang går gjennom tettere nordisk samarbeid. Ved å slutte å opptre som fire isolerte markeder, og heller integrere oss i den såkalte «Y-korridoren», kan de nordiske hovedstedene sette en ny global standard for bærekraftig byutvikling.

De nordiske byene er altså hverandres beste allierte. Ved å dele beste praksis for hvordan man integrerer naturmangfold (slik Helsinki gjør), radikal mobilitetstransformasjon og klimatilpasning (slik København gjør) eller hvordan man bruker kultur og kreativitet som drivkraft for byutvikling (slik Stockholm gjør gjennom prosjekter som Slakthusområdet), kan Oslo akselerere sin egen utvikling. Til gjengjeld ser de andre byene til Oslo formens de andre ser for elektrifisering og vellykket havnefronttransformasjon.

Urban resiliens er altså ikke bare bra for miljøet, det er Oslos viktigste salgsargument overfor verden.

Bakgrunnen for analysen er den omfattende utviklingen av kollektivsystemet i Oslo-området. Når Fornebubanen åpner i 2029 og togtilbudet styrkes, blir Lysaker ett av regionens viktigste omstigningspunkter mellom buss, tog og T-bane. En effektiv terminal er en forutsetning for at passasjerene skal oppleve en sømløs reise og for at vi skal få full utnyttelse av den samlede kapasiteten i kollektivtrafikken.

Valget står nå mellom to alternativer for den nye terminalen:

Alternativ 7 (963 mill. kr):
Denne løsningen innebærer omfattende trafikale løsninger i dagen på Lysaker. Bane NOR har imidlertid fremmet innsigelse mot dette alternativet fordi det vil hindre byggingen av en ny rikstunnel for tog mellom Oslo S og Lysaker – et prosjekt Jernbanedirektoratet nylig anbefalte å starte planleggingen av.

Alternativ 15 (1 505 mill. kr):
Dette alternativet legger bedre til rette for god byutvikling på Lysaker og er fullt forenlig med den planlagte togtunnelen. Siden Stortinget opprinnelig bevilget 900 millioner kroner før kostnadene var ferdig beregnet, gjenstår det i dag et finansieringsgap på ca. 625 millioner kroner for å realisere denne løsningen.

TØI-rapporten dokumenterer at Alternativ 15 er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Ved å legge til rette for en mer effektiv trafikkavvikling og bedre utnyttelse av kapasiteten mellom buss og bane, kan det offentlige spare mellom 104 og 153 millioner kroner hvert år i reduserte kostnader til busstjenester.

Forskningssjef i TØI, Kjell Werner Johansen, forklarer hvem som vinner på denne omleggingen:

– Analysen viser positiv samfunnsøkonomisk nytte i alle tre alternativene vi har sett på. Gevinsten tilfaller primært operatørene og det offentlige, mens noen trafikanter vil oppleve ulemper ved å bytte fra buss til bane når flere bussavganger snur på Lysaker, sier Johansen. Han legger til: – Det er ikke hverdagskost at et samferdselsprosjekt viser positiv netto samfunnsøkonomisk nytte i forkalkylen.

Dette betyr at merkostnaden ved å velge den mest helhetlige løsningen (Alt. 15) er inntjent på kun 4 til 5 år, utelukkende gjennom disse driftsbesparelsene.

Bygulvskartene har utviklet seg til å bli langt mer enn tradisjonelle kart. De fungerer som analyse- og kommunikasjonsverktøy, og som felles visjoner for utvikling på tvers av eiendomsgrenser og enkeltprosjekter.

Under workshopen fortalte Charlotte Helleland og Thomas Holth om oppstarten på Stor-Økern i 2017. Målet var å samle grunneiere og offentlige aktører rundt en felles forståelse av området, styrke samarbeidet og identifisere synergier og utfordringer på et tidlig tidspunkt.

Siden den gang har bygulvskartene blitt et sentralt verktøy i flere områdeforumer og bidratt til å synliggjøre sammenhenger, muligheter og utfordringer som ofte ikke kommer frem i enkeltprosjekter.

Denne gangen stod spørsmålet om «Bygulvskart 2.0» i sentrum: Hvordan kan kartene bli mer dynamiske og relevante også etter at de første prosessene er gjennomført? Hvordan kan de kobles tettere til andre planverktøy og styrke samhandlingen over tid?

Deltakerne fikk faglige innspill og påfyll fra DARK Design Group, SLA, Natural State og Comte Bureau, samt erfaringer fra Adamstuen, Bryn og Tangenkaia i Drammen.

Blant temaene som gikk igjen var:

-digitalisering og mer dynamiske kartløsninger

-bedre koblinger til kommuneplan og andre planverktøy

-mer kontinuerlig arbeid med felles samfunnsmål i områdeforumene

-sterkere samarbeid mellom offentlige og private aktører

Innspillene viste et tydelig ønske om å videreutvikle bygulvskartene fra et verktøy for enkeltprosesser til en løpende plattform for kunnskapsdeling, koordinering og felles prioriteringer.

Betydningen av samarbeid var en rød tråd gjennom samlingen. Det samsvarer også med ambisjonene i eksempelvis kommuneplanens samfunnsdel i Oslo, hvor samspill mellom aktører løftes frem som en forutsetning for å løse byens felles utfordringer.

Et viktig mål med workshopen var å styrke områdeforumene som arenaer for felles innsikt, prioritering og gjennomføring, samtidig som grunnlaget legges for bygulvskartene som et aktivt og kontinuerlig arbeidsverktøy.

Engasjementet og innspillene fra deltakerne viser et betydelig potensial for å videreutvikle både metodikk og samarbeidsformer i områdeforumene. Arbeidet med Bygulvskart 2.0 blir derfor et viktig satsingsområde for OMA og ekspertgruppen for områdeutvikling fremover.

Ambisjonen er å gjøre bygulvskartene til et enda sterkere verktøy for helhetlige vurderinger, langsiktig verdiskaping og bærekraftig byutvikling – til nytte for både offentlige og private aktører.

HRTB er en aktør med stolt og lang historie. Kontoret ble etablert allerede i 1960 (da som Hultberg, Resen og Throne-Holst arkitekter), etter at en gruppe unge arkitekter vant førstepremien i konkurransen om planen for Blindern-Gaustad-området, som i dag omfatter Universitet i Oslo, Forskningsparken og Rikshospitalet. Denne tidlige suksessen ble fulgt opp av flere høyprofilerte konkurranseseiere, inkludert Domus Medica (UiO) og den anerkjente Skjettenbyen.

HRTB jobber med særlig fokus på «hverdagsbyen» og sosial bærekraft. De utvikler nabolag gjennom boligprosjekter, omsorgsbygg, skoler og barnehager, og legger stor vekt på menneskevennlige bymiljøer.

– Vi tegner med omtanke – for mennesker i ulike livssituasjoner og for de små kvalitetene som preger hverdagen, også i prosjekt av stor skala. Erfaringene våre viser at byutvikling og arkitektur ofte er uten entydige fasitsvar. Derfor arbeider vi med en lyttende og utforskende tilnærming, der innsikt, dialog og stedets behov danner grunnlaget for gode og varige løsninger.

På spørsmål om hvorfor de ønsker å være en del av OMA, trekker arkitektkontoret frem verdien av samhandling og felles utvikling. De ser på arkitekten som en brobygger i byggebransjens verdikjede, og søker arenaer der åpenhet står i sentrum.

– OMA representerer nettopp dette – et faglig fellesskap som samler aktører rundt bedre prosesser, tydeligere samhandling og høyere kvalitet i våre omgivelser. Derfor opplever vi OMA som et naturlig sted å bidra, lære og være med på å styrke bransjen videre, uttaler kontoret.

Daglig leder i OMA, Rasmus Reinvang, er begeistret for å få en så tradisjonsrik aktør med på laget:

– HRTB Arkitekter er ikke bare ærverdige, de har også bygget Brynseng skole med flerbrukshall på toppen med yttervegg i det transparente materialet okalux og gjort siloen på Løkka om til Oslos råeste studentboliger. HRTB Arkitekter blir uten tvil en berikelse for OMA-fellesskapet!, sier Reinvang.

Rodeo Arkitekters Ragnhild Foss intervjuet Vera Houck, som bl.a. fortalte at hennes engasjement for byutvikling våknet da hun som 17 år gammel beboer i Vest-Berlin opplevde at muren falt. Byen var delt og trengte fortetting for å bli hel og dynamisk i en ny tid. Kanskje en god bakgrunn for å lede PBEs arbeid med byutviklingen i Oslo?

Ellers varslet Vera at et sentralt grep blir å sørge for at flere saker bør gå rett på byggesak, inspirert av praksis bl.a. i Tyskland – spennende!

OMAs Rasmus Reinvang holdt innlegg og utfordret Vera til å jobbe for at PBE tar en rolle som dansepartner for Oslos byutviklere og ikke blir en skeptisk portvokter av Oslos areal.

Knut Olav Klokk fra Sequoia, satte fokus på behovet for mer konvertering av kontorbygg til bolig, Kaja Melbye fra Hille Melbye arkitekter inviterte til samarbeid om å styrke arkitektenes rolle, og Geir Rognlien Elgvin fra Consult1 ønsket Vera velkommen på entusiastisk vis, og presiserte at Vera allerede har tillit fra bransjen. Anne Kristine Kronborg, arkitekturhistoriker og forfatter, ga oss det store overblikket og fortalte om alle Oslos byplansjefer.

Det var en fin kveld for Oslo – og bilder finner du her:

OMA inviterer til et inkluderende og stemningsfullt byløp midt i Oslo, for alle aldre og nivåer. Dette er ikke et tradisjonelt løp, men en opplevelsesbasert ferd gjennom byen, der bevegelse, byrom og samfunn møtes.

I 2026 går løpet gjennom Hammersborg, et område der makt, demokrati og samfunnsutvikling møtes. Underveis blir det fire stopp med korte formidlingsøyeblikk og quiz‑spørsmål knyttet til stedets historie, rolle og utvikling. Fokuset er på opplevelse og deltakelse, og tempoet er tilpasset både trente og utrente, unge og eldre.

OMAs Byløp er det største oppvarmingsarrangementet til Oslo Urban Week i september, og en del av OMAs arbeid for å gjøre byutvikling mer tilgjengelig for flere. Gjennom bevegelse og bruk av byen som arena skaper OMA nye innganger til samtaler om arkitektur, demokrati og samfunn.

Etter løpet planlegges det en uformell sosial sammenkomst på Feber (Youngstorget 6), der deltakerne inviteres til å fortsette praten og lande sammen etter løpet. Dette blir en hyggelig og lavterskel avslutning på dagen, i tråd med OMAs ønske om å skape åpne møteplasser og styrke fellesskap gjennom byliv og aktivitet.

NB. Det er lov til å ta med medbrakt/bestilt mat. Drikke kan kjøpes på Feber. I nærområde finnes mye forskjellig, alt fra pizza fra Girotondo eller kebabrull/ falafel på Gaza kjøkken.

Dato: 21.05.2026

Tid: 16.00, start pulje 1 – NB – øvrige starttider se under

Sted: Oppmøte i Kristparken

Distanse: 4 km, gjennomføres i et rolig tempo, med fokus på opplevelse

Sprintetappe: Valgfritt, for de som ønsker å avslutte med litt ekstra puls

Deltagelse: Alene eller i lag (2-5 personer) sammen med kolleger, venner eller andre

Det kåres vinnere både i individuell klasse og lagklasse. For å vinne hovedprisen må du eller laget ditt både svare riktig på quiz‑spørsmålene og være raskest på siste etappe. I tillegg kåres det egne vinnere i quiz og sprintetappe, for både individuelle deltakere og lag.

Du velger selv hvordan du vil delta, enten for konkurransen, for opplevelsen eller begge deler.

Møllergata 4 – følg OMA beachflagget på gateplan.

Ring Ida når du er fremme: 92 86 65 73.

Bagdrop finner du i garasjen, med tilgang til et låsbart garderobeanlegg.

Etter løpet er det mulig å dusje i garderoben.

Pulje 1: 16.00 – Oppmøte 15.30 dersom du skal hente startnummer, 15.45 dersom du har hentet nummeret tidligere.

Pulje 2: 16.15 – Oppmøte 15.45 dersom du skal hente startnummer, 16.15 dersom du har hentet nummeret tidligere.

Pulje 3: 16.30 – Oppmøte 16.00 dersom du skal hente startnummer, 16.15 dersom du har hentet nummeret tidligere.

Pulje 4: 16.45 – Oppmøte 16.15 dersom du skal hente startnummer, 16.30 dersom du har hentet nummeret tidligere.

Pulje 5: 17.00 – Oppmøte 16.30 dersom du skal hente startnummer, 16.45 dersom du har hentet nummeret tidligere.

Pulje 6: 17.15 – Oppmøte 16.45 dersom du skal hente startnummer, 17.00 dersom du har hentet nummeret tidligere.

Onsdag 20.05 k. 08.00 – 09.00

Solon eiendom, Hammersborg torg 3, kontakt Erik ved ankomst, tel 971 93 197.

Eller så kan nummer hentes 30 min før løpsstart i Kristparken, se tidspunkter over.

Linstow, Solon, Nordic office of architecture, Selmer advokater

Ellen de Vibe bringer med seg lang og omfattende erfaring fra byutviklingsfeltet, og har bl.a. vært byplansjef i Skien, leder av Statens Byggeskikkutvalg, i tillegg til PBE-sjef i Oslo i 20 år.

Hun understreker selv relevansen av medlemskapet:

«OMA er viktig fordi ulik kompetanse kan deles og samhandlingen mellom ulike aktører kan gi synergi i byutviklingen. Urban Vibes er særlig interessert i å delta i foreningens arbeid med arkitektur og estetikk. Oslo Urban Week er også faglig nyttig.»

Maren Bjerkeng, leder for OMAs ekspertgruppe for arkitektur, ser frem til samarbeidet:

«Jeg gleder meg virkelig til å få Ellen med i arkitekturgruppen. Over mange år har jeg satt stor pris på hennes solide faglige tyngde innen arkitektur og byutvikling. Det er strålende at hun nå også blir aktiv i OMA – og særlig i ekspertgruppen for arkitektur, hvor jeg er sikker på at hennes engasjement vil løfte oss enda et nivå.»

Rasmus Reinvang, daglig leder i OMA kommenterer tilskuddet:

«Tommel opp! Ellen er legemliggjøringen av kompetent, kunnskapsbasert og engasjert byutvikling, som er kjerneverdier i OMA.»

– Musikk gjør oss friskere, vi samarbeider bedre og blir rett og slett mer produktive, sier Espen Sørbye Frederiksen, Head of New Music Hall i Oslo-Filharmonien.

Han har en klar visjon for hvorfor de melder seg inn i OMA: Filharmonien ønsker å nå ut til flest mulig, og musikk skal være viktig for alle i samfunnet. I tillegg jobber de for å realisere et helt nytt musikkhus i Oslo.

Men hva er egentlig et musikkhus? – Det er et sted hvor byens innbyggere kan utvikle musikkinteressen sin! Et sted for å synge i kor, spille i band, og en arena for å skape morgendagens musikk, forklarer Sørbye Frederiksen.

Han mener musikk er en undervurdert superkraft i moderne byutvikling: – Når vi utvikler byer handler det om at folk skal ha det bra. Skal man ta byutvikling på alvor, må man forstå den magiske kraften som ligger i musikken for å aktivere befolkningen.

I OMA gleder vi oss over å få en så spennende aktør med på laget.
– Dette er musikk i mine ører! Oslo er en musikkby med masse aktivitet og flere konserter årlig enn byer som København og Stockholm. Det må ikke gå tapt når byen vokser videre, tvert imot bør det styrkes. Derfor er jeg svært glad for at vi har fått OFO med på laget i OMA, uttaler Rasmus Reinvang, adm. dir i OMA.

Maren Bjerkeng (Aspelin Reitan Eiendom), leder for OMAs Ekspertgruppe for Arkitektur, ønsket velkommen. Hun innledet med spørsmålet: Hvordan sikrer vi at den arkitektoniske ideen ikke vannes ut i prosjektutviklingsforløpet?

Hva er en «arkitektonisk ide»? Er det det samme som arkitektonisk konsept, intensjon eller hovedgrep? Uansett terminologi er målet det samme: Å sørge for at vi har tydelige ambisjoner for arkitekturen og å etablere et felles språk. Dette hjelper oss å prioritere de viktigste kvalitetene i de kompliserte prosessene fra planlegging til ferdig bygg.

Hvorfor er det viktig? Jo, fordi en klar arkitektonisk ide og bevisst prioritering er avgjørende i en tid med høye byggekostnader, skal vi klare å sikre kvalitet og varig verdi.

Først ut var Simon Simonsen fra Plan- og bygningsetaten (PBE), som ga en oppdatering på PBEs arbeid med den nye arkitekturveilederen som skal bli et digitalt verktøy.

Deretter dykket vi ned i praksis. Tre dyktige arkitekter presenterte innlegg om den arkitektoniske ideen bak utvalgte, fullførte prosjekter, og delte sine erfaringer om hvordan de ivaretok kvalitetene gjennom hele prosessen:

– Boligprosjektet Balders gate 28
Presentert av Jens Herman Næss (Einar Jarmund & Co)
– Kulturbygget Vega Scene
Presentert av Odd Øverdahl (Asplan Viak)
– Kontorprosjektet Regjeringskvartalet
Presentert av Gudmund Stokke (Nordic Office of Architecture)

PBEs piloterte strategi, med navn «Exitstrategien», ble presentert av Aleksander Engvoll, enhetsleder for Byggesak Indre By og Øst. «Exitstrategien» er et verktøy Alexanders enhet benytter for å holde fokus på prosjektets nøkkelkvaliteter gjennom hele saksbehandlingen.

Siste del av møtet var dedikert til breakout-sessions, ledet av OMAs ekspertgruppe for arkitektur, hvor man diskuterte hvordan vi best mulig kan jobbe sammen for å bære de arkitektoniske ideene fra A til Å. Fagmøtet ble deretter avrundet med en felles oppsummering og refleksjon fra Jakob Krupka (Møller Eiendom) og Rasmus Reinvang (OMA).

Takk til alle som kom, til våre innledere, og til Aspelin Reitan Eiendom!

På Sogn, Ullevaal og St. Hanshaugen, i Stensberggata, Pilestredet, Iladalen og Nydalen, på Carl Berner, Kringsjå, Bjølsen og Blindern, ved Lillo, Vestgrensa og Vulkan, og mange flere steder – til og med i Lillestrøm – finner du SiOs studentboliger!

Med rundt 10 000 studentboliger, i tillegg til helsetjenester, rådgivning, trening, barnehager og et bredt velferdstilbud – spiller SiO en sentral rolle i å gjøre Oslo til en tilgjengelig og attraktiv studentby. Studenter i byen gjør Oslo mer levende og styrker byens evne til å tiltrekke unge talenter og fremme innovasjon, samtidig som det bidrar til økt inkludering og mangfold.

Fra SiO følger dette om hvorfor de blir medlem:

«OMA er et sentralt og sterkt nettverk for bærekraftig byutvikling i Oslo, og vi gleder oss til å bli en del av et samarbeidsforum hvor nøkkelaktører i byutviklingen møtes. Vi ser frem til å bidra i kunnskapsdeling, innovasjon og samarbeid for å utvikle et enda bedre bymiljø å leve og studere i.»

Rasmus Reinvang følger opp med OMA sitt perspektiv:

«Unge voksne og kunnskapsutvikling er blod som pumper rundt i Oslos årer. Oslo-regionen trenger flere gode studentboliger som bidrar til gode lokale bymiljøer. Jeg ser frem til samarbeidet med SiO, bl.a. i Nydalen, som vokser frem som et nytt urbant, levende og studentvennlig strøk!»