Skip to content

OMA Awards 2026:

OMA Awards åpner for nominasjoner!

Årets jury består av: Emil Paaske, Heidrun Kolstad, Runar Eggesvik, Elias Heiberg og Kaja Melbye. Foto: Torleif Kvinnesland.

Hvert år kårer OMA Awards de prosjektene og menneskene som har utmerket seg i byen. Juryleder Elias Heiberg oppfordrer alle med hjerte for Oslo til å sende inn sine forslag innen fristen 22.juni.

 

Prisene deles ut under Oslo Urban Week i september og hedrer byrommene, transformasjonene og menneskene som gjør byen levende.

Hvem har gjort Oslo bedre i år?

Juryleder Elias Heiberg, til daglig eiendomsutvikler i Møller Eiendom, ser frem til å gå gjennom årets nominasjoner. Han er tydelig på at ingen prosjekter er for små eller for store. 

Vinnere av OMA Awards spenner fra små, midlertidige prosjekter til kostbare transformasjoner ment for de neste hundre årene. Fra enkeltpersoner som bidrar i nabolaget, til profesjonelle private selskaper, sier Heiberg.

Han påpeker at fellesnevneren for alle nominerte må være den positive effekten på byen og menneskene som bor der. 

Vi ser etter det som resten av oss kan strekke seg etter. Om det er innovasjon for å nå bærekraftsmålene, en ny attraksjon, eller en merverdi utover det fysiske man har planlagt. Juryen ønsker å høre om de gode prosjektene og menneskene som har stått på for Oslo i året som har gått. Overrask oss!, oppfordrer jurylederen. 

Tre priser – tre byfortellinger

Det deles ut priser i tre ulike kategorier som på hver sin måte belyser god byutvikling:

Årets Byhelt: Tildeles en person som har gjort en ekstra innsats for byen. Det kan være en ildsjel, skribent, utvikler, aktivist eller annen aktør som bidrar til en bedre by.

Årets transformasjonsprosjekt: Går til et prosjekt som fornyer et sted eller bygg på en måte som viderefører historien og tilfører ny energi med respekt for stedet og menneskelig skala.

Årets bylivsprosjekt: Løfter frem tiltak som skaper liv mellom husene. Det kan være midlertidig eller permanent, planlagt eller organisk, så lenge det virker og inviterer til bruk.

Slik nominerer du

Publikum, bransjeaktører og nabolagsentusiaister kan sende inn sine forslag direkte til jurylederen. 

– Frist for innsending: 22. juni 2026. 

– Send nominasjon til: elias.heiberg@mollereiendom.no 

– Hva må inkluderes: navn på prosjekt/person, kategori og en kort begrunnelse for hvorfor nettopp dette bidraget fortjener en pris. 

 

Juryen består av: 

– Elias Heiberg, Møller Eiendom (leder) 

– Emil Paaske, Agate Utvikling 

– Kaja Melbye, Hille Melbye Arkitekter 

– Runar Eggesvik

– Heidrun Kolstad, Bymiljøetaten

"Vi skaper den beste byen sammen"

For Oslobygg er medlemskapet i OMA en mulighet til å styrke dialogen mellom offentlige og private aktører.

– Oslobygg forvalter og utvikler eiendommer som er helt sentrale i Oslofolks hverdagsliv i alle livsfaser, og det er viktig for oss å være en positiv kraft i byens mange nabolag. Vi vet at vi skaper den beste byen sammen, og ser på OMA som en god arena for å bygge sterkere nettverk og samarbeid mellom offentlige og private aktører i byutviklingen, uttaler Oslobygg KF.

En avgjørende aktør i Oslo

Rasmus Reinvang, adm. dir i OMA, mener Oslobyggs inntog vil styrke OMA-nettverkets evne til å forløse byens utfordringer.

– I fjor vant Oslobygg OMA Awards på Oslo Urban Week for ombyggingen av Hartvig Nissen skole, som nå virkelig er blitt et tilskudd til nabolaget i tillegg til å være en legendarisk skole. (Vel og merke i samarbeid med arkitektene i GASA og Landskaperiet.) Oslobygg er ambisiøse og en nøkkelaktører i byutviklingen i Oslo. Vi ser frem til å legge til rette for enda tettere samarbeid mellom Oslobygg og resten av bransjen, sier Rasmus.

Introduksjon

Oslopolitikerne lover flere boliger og høyere tempo i boligbyggingen. Likevel bygges det for lite, og stadig færre har råd til å etablere seg i hovedstaden. Samtidig viser ny forskning at høye boligpriser ikke bare er et sosialt problem, men også kan svekke Oslos evne til å rekruttere arbeidskraft, studenter og unge talenter.
Nå er ny arealdel til kommuneplanen, KPA, ute på høring. Vil den gjøre det enklere å bygge boliger i Oslo – eller vil summen av krav, hensyn og føringer gjøre det vanskeligere å realisere prosjekter?

På dette frokostmøtet utfordrer vi politikerne på hva som faktisk er levert, ikke bare hva som er lovet. Har partiene en boligpolitikk som gir resultater, eller først og fremst gode intensjoner? Og blir KPA et verktøy for gjennomføring – eller en brems for nødvendig boligbygging?

OMAs ekspertgruppe for boligutvikling inviterer til åpent frokostmøte om hva som må til for å få fart på boligbyggingen igjen.

Program

08:00–08:30 | Registrering og frokost
Kaffe, lett servering og mingling.

 

08:30–08:35 | Velkommen
Filmintro ved Marianne Gjertsen Ebbesen, konsernsjef i OBOS.

 

08:35–08:55 | Boligkrisen som arbeidslivs-, student- og rekrutteringsutfordring
Hvem risikerer Oslo å miste når boligmarkedet blir for dyrt?

Kort innledning ved moderatorene:
Rasmus Reinvang, administrerende direktør i OMA
Christina Solli Ektvedt, utviklingsdirektør i OBOS Nye Hjem

Samtale med:
Markus Moe, samfunnskontakt ved Oslo universitetssykehus
Fredrik Refsnes, direktør for myndighet, bærekraft og samfunnskontakt i SiO

 

08:55–09:25 | Politisk hoveddebatt: Leverer boligpolitikken?
Hvordan skal Oslo bygge nok boliger – og hvem skal ha råd til å bo i byen?

Politikerne utfordres på hva som faktisk er levert, hvor det bør bygges mer, hvilke prosjekter og utviklingsområder de vil prioritere, og hva som er det viktigste grepet for å få opp boligbyggingen.

Debatten tar også opp hvilken rolle den nye KPA-en spiller: Bidrar planen til raskere utvikling, eller gjør nye krav og føringer det vanskeligere å realisere boligprosjekter?

 

Politisk panel:
Sigrid Heiberg, MDG
Andreas Halse, Ap
Kaveh Kawousi, SV
Ingeborg Tennes, H
Haakon Riekeles, V

 

09:25–09:35 | Spørsmål fra salen
Deltakerne får stille spørsmål til politikerpanelet om boligbygging, KPA, gjennomføringsevne og hva som konkret må til for å få flere prosjekter fra plan til bygging.

 

09:35–09:42 | Fra plan til bygging – hva må endres?
Avsluttende samtale med representanter fra OMAs ekspertgruppe for boligutvikling.

Deltakere:
Kathinka Lien Augustine, direktør prosjekt, Stor-Oslo Eiendom, og leder av OMAs ekspertgruppe for boligutvikling
Kjell Kvarekvål, direktør kommunikasjon og samfunnskontakt, JM Norge

Samtalen tar opp gjennomføringsevne, reguleringsprosesser, risiko, investeringsvilje, politiske prioriteringer og hva som konkret må endres for å få opp byggetakten i Oslo.

 

09:42–09:45 | Helt til slutt: Ett konkret grep
Alle politikerne får 30–45 sekunder hver til å svare på:

Hva er det viktigste dere vil gjøre det neste året for å få bygget flere boliger i Oslo – og hva vil dere endre i KPA for å få det til?

Resiliens som økonomisk motor

Rapporten «The Nordic Way» tegner et tydelig bilde: Norden er verdens 12. største økonomi. Med høy tillit, avansert teknologi og en unik evne til å skape levelige byer, sitter vi på løsningen for mange av fremtidens urbane utfordringer. Men rapporten kommer også med en advarsel: Global kapital søker forutsigbarhet og skala, og her fremstår de nordiske hovedstedene i dag som fragmenterte og små.

Rapporten konkluderer med at resiliens ikke lenger er en defensiv kostnad, men en offensiv økonomisk driver.

Tallenes tale er klar: Byer med høy resiliens-score opplever i snitt 0,9 prosentpoeng høyere årlig BNP-vekst. For investorer er dette et signal om trygghet i et ellers urolig globalt marked.

Oslo: Slik løser vi gjennomføringsparadokset

Oslo beskrives i rapporten som en by med enorme økonomiske muskler, men som lider under et «gjennomføringsparadoks». For å tette gapet mellom ambisjon og handling, og dermed styrke byens konkurransekraft, peker rapporten på flere kritiske områder.

 

Eili Vigestad Berge, direktør for bærekraft og samfunnskontakt i Mustad Eiendom, løfter frem behovet for tidlig samordning for å unngå at prosjekter stopper opp. Hun peker på at vi ofte skaper våre egne hindre gjennom motstridende krav:

– Vi snakker om økt tetthet og flere boliger, samtidig som vi insisterer på å beholde samme antall parkeringsplasser. Det er en matematikk som ikke går opp, og et tegn på fragmentert ledelse. Vi trenger noen som har mandat til å si: Dette er retningen vi velger, og dette er avveiningene vi gjør, sier Berge i rapporten.

Hun etterlyser «prosessledelse» som en nøkkel til å redusere risiko og sikre fremdrift.

 

Gerd Robsahm Kjørven, direktør i Bymiljøetaten, understreker at Oslos robusthet avhenger av hvordan vi forvalter de verdiene vi allerede har. Hun advarer mot å tro at nye prosjekter løser alt:

– Vår største utfordring er å ta bedre vare på det vi allerede har, spesielt grøntområdene våre, gjennom riktig vedlikehold og klar prioritering. Hvis vi ikke tar vare på det vi har, mister vi momentum. Godt vedlikehold er nøkkelen hvis vi skal møte klimaendringene sammen, påpeker Kjørven.

 

Rasmus Reinvang, daglig leder i Oslo Metropolitan Area (OMA), mener mye av Oslos utfordring ligger i byens identitet. Han peker på en historisk spenning mellom staten og hovedstaden som kan hemme utviklingen:

– Oslo har alle ingrediensene til en internasjonal hovedstad, men oppfører seg ikke slik ennå. Vi trenger en sterkere kultur for strategisk ledelse, kanskje gjennom et eget «Oslo Strategic City Leadership Council», hvor toppolitikere og private aktører kan enes om en langsiktig strategi for hovedstaden, sier Reinvang.

Y-regionen. Skjermbilde fra Ramboll-rapporten "The Nordic Way".

Norden som én region

Rapporten konkluderer med at Oslos vei til økt resiliens og kapitaltilgang går gjennom tettere nordisk samarbeid. Ved å slutte å opptre som fire isolerte markeder, og heller integrere oss i den såkalte «Y-korridoren», kan de nordiske hovedstedene sette en ny global standard for bærekraftig byutvikling.

De nordiske byene er altså hverandres beste allierte. Ved å dele beste praksis for hvordan man integrerer naturmangfold (slik Helsinki gjør), radikal mobilitetstransformasjon og klimatilpasning (slik København gjør) eller hvordan man bruker kultur og kreativitet som drivkraft for byutvikling (slik Stockholm gjør gjennom prosjekter som Slakthusområdet), kan Oslo akselerere sin egen utvikling. Til gjengjeld ser de andre byene til Oslo formens de andre ser for elektrifisering og vellykket havnefronttransformasjon.

Urban resiliens er altså ikke bare bra for miljøet, det er Oslos viktigste salgsargument overfor verden.

Et knutepunkt for fremtiden

Bakgrunnen for analysen er den omfattende utviklingen av kollektivsystemet i Oslo-området. Når Fornebubanen åpner i 2029 og togtilbudet styrkes, blir Lysaker ett av regionens viktigste omstigningspunkter mellom buss, tog og T-bane. En effektiv terminal er en forutsetning for at passasjerene skal oppleve en sømløs reise og for at vi skal få full utnyttelse av den samlede kapasiteten i kollektivtrafikken.

Valget står nå mellom to alternativer for den nye terminalen:

Alternativ 7 (963 mill. kr):
Denne løsningen innebærer omfattende trafikale løsninger i dagen på Lysaker. Bane NOR har imidlertid fremmet innsigelse mot dette alternativet fordi det vil hindre byggingen av en ny rikstunnel for tog mellom Oslo S og Lysaker – et prosjekt Jernbanedirektoratet nylig anbefalte å starte planleggingen av.

Alternativ 15 (1 505 mill. kr):
Dette alternativet legger bedre til rette for god byutvikling på Lysaker og er fullt forenlig med den planlagte togtunnelen. Siden Stortinget opprinnelig bevilget 900 millioner kroner før kostnadene var ferdig beregnet, gjenstår det i dag et finansieringsgap på ca. 625 millioner kroner for å realisere denne løsningen.

– Gevinsten tilfaller det offentlige

TØI-rapporten dokumenterer at Alternativ 15 er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Ved å legge til rette for en mer effektiv trafikkavvikling og bedre utnyttelse av kapasiteten mellom buss og bane, kan det offentlige spare mellom 104 og 153 millioner kroner hvert år i reduserte kostnader til busstjenester.

Forskningssjef i TØI, Kjell Werner Johansen, forklarer hvem som vinner på denne omleggingen:

– Analysen viser positiv samfunnsøkonomisk nytte i alle tre alternativene vi har sett på. Gevinsten tilfaller primært operatørene og det offentlige, mens noen trafikanter vil oppleve ulemper ved å bytte fra buss til bane når flere bussavganger snur på Lysaker, sier Johansen. Han legger til: – Det er ikke hverdagskost at et samferdselsprosjekt viser positiv netto samfunnsøkonomisk nytte i forkalkylen.

Dette betyr at merkostnaden ved å velge den mest helhetlige løsningen (Alt. 15) er inntjent på kun 4 til 5 år, utelukkende gjennom disse driftsbesparelsene.

– En nødvendig investering for regionen

For både Lysakersamarbeidet og OMA er det avgjørende at man velger løsningen som ivaretar både transportbehov og byutvikling.

– Dette er fantastiske nyheter for Lysaker. Dersom alle offentlige etater nå ser verdien og bidrar til nødvendig finansiering av gapet, kan alle parter virkelig starte samspillet for å gjøre Lysaker til stedet vi ønsker, sier Øystein Aurlien i Lysakersamarbeidet.

Rasmus Reinvang, administrerende direktør i OMA, understreker viktigheten av politisk støtte til det mest fremtidsrettede alternativet:

– Det er viktig at Oslo og Bærums politikere nå støtter alternativ 15, slik at vi kan få til god byutvikling ved et av Norges største kollektivknutepunkt. Når rapporten viser at kostnadene vil bli tjent inn over få år, og alternativet i praksis blokkerer nødvendig jernbaneutbygging, bør valget være en «no-brainer», avslutter Reinvang.

OMA og Lysakersamarbeidet ber nå Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Samferdselsdepartementet gå sammen for å sikre finansieringen av det gjenstående gapet.

Nøkkeltall fra rapporten:

Offentlig kjøpsbesparelse: 104–153 mill. kr per år.

Inntjeningstid: Merkostnad for Alt. 15 er inntjent på 4–5 år gjennom driftsbesparelser.

Jernbane: Ny rikstunnel Oslo S–Lysaker forutsetter Alternativ 15.

Fornebubanen: Åpner i 2029 med ny T-banestasjon på Lysaker.

Kostnad Alt. 7: 963 mill. kr – blokkerer rikstunnel.

Kostnad Alt. 15: 1 505 mill. kr – sikrer både by og bane.

Finansieringsgap: Ca. 625 mill. kr for å realisere Alternativ 15.

Med dype røtter i Oslos byutvikling

HRTB er en aktør med stolt og lang historie. Kontoret ble etablert allerede i 1960 (da som Hultberg, Resen og Throne-Holst arkitekter), etter at en gruppe unge arkitekter vant førstepremien i konkurransen om planen for Blindern-Gaustad-området, som i dag omfatter Universitet i Oslo, Forskningsparken og Rikshospitalet. Denne tidlige suksessen ble fulgt opp av flere høyprofilerte konkurranseseiere, inkludert Domus Medica (UiO) og den anerkjente Skjettenbyen.

"Hverdagsbyen"

HRTB jobber med særlig fokus på «hverdagsbyen» og sosial bærekraft. De utvikler nabolag gjennom boligprosjekter, omsorgsbygg, skoler og barnehager, og legger stor vekt på menneskevennlige bymiljøer.

Vi tegner med omtanke – for mennesker i ulike livssituasjoner og for de små kvalitetene som preger hverdagen, også i prosjekt av stor skala. Erfaringene våre viser at byutvikling og arkitektur ofte er uten entydige fasitsvar. Derfor arbeider vi med en lyttende og utforskende tilnærming, der innsikt, dialog og stedets behov danner grunnlaget for gode og varige løsninger.

Arkitekten som brobygger i bransjen

På spørsmål om hvorfor de ønsker å være en del av OMA, trekker arkitektkontoret frem verdien av samhandling og felles utvikling. De ser på arkitekten som en brobygger i byggebransjens verdikjede, og søker arenaer der åpenhet står i sentrum.

OMA representerer nettopp dette – et faglig fellesskap som samler aktører rundt bedre prosesser, tydeligere samhandling og høyere kvalitet i våre omgivelser. Derfor opplever vi OMA som et naturlig sted å bidra, lære og være med på å styrke bransjen videre, uttaler kontoret.

Daglig leder i OMA, Rasmus Reinvang, er begeistret for å få en så tradisjonsrik aktør med på laget:

– HRTB Arkitekter er ikke bare ærverdige, de har også bygget Brynseng skole med flerbrukshall på toppen med yttervegg i det transparente materialet okalux og gjort siloen på Løkka om til Oslos råeste studentboliger. HRTB Arkitekter blir uten tvil en berikelse for OMA-fellesskapet!, sier Reinvang.

Rodeo Arkitekters Ragnhild Foss intervjuet Vera Houck, som bl.a. fortalte at hennes engasjement for byutvikling våknet da hun som 17 år gammel beboer i Vest-Berlin opplevde at muren falt. Byen var delt og trengte fortetting for å bli hel og dynamisk i en ny tid. Kanskje en god bakgrunn for å lede PBEs arbeid med byutviklingen i Oslo?

Ellers varslet Vera at et sentralt grep blir å sørge for at flere saker bør gå rett på byggesak, inspirert av praksis bl.a. i Tyskland – spennende!

OMAs Rasmus Reinvang holdt innlegg og utfordret Vera til å jobbe for at PBE tar en rolle som dansepartner for Oslos byutviklere og ikke blir en skeptisk portvokter av Oslos areal.

Knut Olav Klokk fra Sequoia, satte fokus på behovet for mer konvertering av kontorbygg til bolig, Kaja Melbye fra Hille Melbye arkitekter inviterte til samarbeid om å styrke arkitektenes rolle, og Geir Rognlien Elgvin fra Consult1 ønsket Vera velkommen på entusiastisk vis, og presiserte at Vera allerede har tillit fra bransjen. Anne Kristine Kronborg, arkitekturhistoriker og forfatter, ga oss det store overblikket og fortalte om alle Oslos byplansjefer.

Det var en fin kveld for Oslo – og bilder finner du her:

Info

OMA inviterer til et inkluderende og stemningsfullt byløp midt i Oslo, for alle aldre og nivåer. Dette er ikke et tradisjonelt løp, men en opplevelsesbasert ferd gjennom byen, der bevegelse, byrom og samfunn møtes.

I 2026 går løpet gjennom Hammersborg, et område der makt, demokrati og samfunnsutvikling møtes. Underveis blir det fire stopp med korte formidlingsøyeblikk og quiz‑spørsmål knyttet til stedets historie, rolle og utvikling. Fokuset er på opplevelse og deltakelse, og tempoet er tilpasset både trente og utrente, unge og eldre.

En del av OMAs arbeid

OMAs Byløp er det største oppvarmingsarrangementet til Oslo Urban Week i september, og en del av OMAs arbeid for å gjøre byutvikling mer tilgjengelig for flere. Gjennom bevegelse og bruk av byen som arena skaper OMA nye innganger til samtaler om arkitektur, demokrati og samfunn.

Uformell sosial avslutning på Feber!

Etter løpet planlegges det en uformell sosial sammenkomst på Feber (Youngstorget 6), der deltakerne inviteres til å fortsette praten og lande sammen etter løpet. Dette blir en hyggelig og lavterskel avslutning på dagen, i tråd med OMAs ønske om å skape åpne møteplasser og styrke fellesskap gjennom byliv og aktivitet.

NB. Det er lov til å ta med medbrakt/bestilt mat. Drikke kan kjøpes på Feber. I nærområde finnes mye forskjellig, alt fra pizza fra Girotondo eller kebabrull/ falafel på Gaza kjøkken.

Praktisk informasjon

Dato: 21.05.2026

Tid: 16.00, start pulje 1 – NB – øvrige starttider se under

Sted: Oppmøte i Kristparken

Distanse: 4 km, gjennomføres i et rolig tempo, med fokus på opplevelse

Sprintetappe: Valgfritt, for de som ønsker å avslutte med litt ekstra puls

Deltagelse: Alene eller i lag (2-5 personer) sammen med kolleger, venner eller andre

 

Det kåres vinnere både i individuell klasse og lagklasse. For å vinne hovedprisen må du eller laget ditt både svare riktig på quiz‑spørsmålene og være raskest på siste etappe. I tillegg kåres det egne vinnere i quiz og sprintetappe, for både individuelle deltakere og lag.

Du velger selv hvordan du vil delta, enten for konkurransen, for opplevelsen eller begge deler.

Bagdrop og dusj

Møllergata 4 – følg OMA beachflagget på gateplan.

Ring Ida når du er fremme: 92 86 65 73.

Bagdrop finner du i garasjen, med tilgang til et låsbart garderobeanlegg.

Etter løpet er det mulig å dusje i garderoben.

Puljetider:

Pulje 1: 16.00 – Oppmøte 15.30 dersom du skal hente startnummer, 15.45 dersom du har hentet nummeret tidligere.

Pulje 2: 16.15 – Oppmøte 15.45 dersom du skal hente startnummer, 16.15 dersom du har hentet nummeret tidligere.

Pulje 3: 16.30 – Oppmøte 16.00 dersom du skal hente startnummer, 16.15 dersom du har hentet nummeret tidligere.

Pulje 4: 16.45 – Oppmøte 16.15 dersom du skal hente startnummer, 16.30 dersom du har hentet nummeret tidligere.

Pulje 5: 17.00 – Oppmøte 16.30 dersom du skal hente startnummer, 16.45 dersom du har hentet nummeret tidligere.

Pulje 6: 17.15 – Oppmøte 16.45 dersom du skal hente startnummer, 17.00 dersom du har hentet nummeret tidligere.

Henting av startnummer:

Onsdag 20.05 k. 08.00 – 09.00

Solon eiendom, Hammersborg torg 3, kontakt Erik ved ankomst, tel 971 93 197.

Eller så kan nummer hentes 30 min før løpsstart i Kristparken, se tidspunkter over.

Partnere

Linstow, Solon, Nordic office of architecture, Selmer advokater

Spørsmål? Ta kontakt med Kamila Loba!

Kamila Loba, arkitekt og personlig trener med lidenskap for prosjekter som kombinerer byutvikling, fysisk aktivitet og folkehelse. Nå er hun prosjektleder for OMAs BYLØP!

Ellen de Vibe bringer med seg lang og omfattende erfaring fra byutviklingsfeltet, og har bl.a. vært byplansjef i Skien, leder av Statens Byggeskikkutvalg, i tillegg til PBE-sjef i Oslo i 20 år.

Hun understreker selv relevansen av medlemskapet:

«OMA er viktig fordi ulik kompetanse kan deles og samhandlingen mellom ulike aktører kan gi synergi i byutviklingen. Urban Vibes er særlig interessert i å delta i foreningens arbeid med arkitektur og estetikk. Oslo Urban Week er også faglig nyttig.»

Maren Bjerkeng, leder for OMAs ekspertgruppe for arkitektur, ser frem til samarbeidet:

«Jeg gleder meg virkelig til å få Ellen med i arkitekturgruppen. Over mange år har jeg satt stor pris på hennes solide faglige tyngde innen arkitektur og byutvikling. Det er strålende at hun nå også blir aktiv i OMA – og særlig i ekspertgruppen for arkitektur, hvor jeg er sikker på at hennes engasjement vil løfte oss enda et nivå.»

Rasmus Reinvang, daglig leder i OMA kommenterer tilskuddet:

«Tommel opp! Ellen er legemliggjøringen av kompetent, kunnskapsbasert og engasjert byutvikling, som er kjerneverdier i OMA

Velkommen til OMA!