Gi Oslo en offensiv kommuneplan!

A. Oslo vokser: Tydeliggjør at KPA er en plan for nødvendig og ønsket byvekst

Planen kan leses ulikt og det er behov for å tydeliggjøre at dette er en plan som skal sikre at Oslo vokser med byutvikling i nødvendig skala, for å møte behovene i kommuneplanens samfunnsdel samt befolkningsveksten. Dette innebærer at målene må gis tydeligere prioritering og sikres gjennomførbarhet.

B. Planen må sikre forutsigbar vekst i utviklingsområder og ved knutepunkt

Planen skal legge til rette for at vi som samfunn skal gjøre enorme investeringer i å videreutvikle Oslo. Aktørene på både privat og offentlig side er avhengig av forutsigbare rammer for å kunne gjøre dette sammen. Retningslinjer for utnyttelse gir et for svakt grunnlag for dette, og vi anbefaler å områdeutnyttelsen som angis er en minimumsutnyttelse. Dette sikrer en samfunnsøkonomisk mer optimal arealutnyttelse, gir private aktører og innbyggere større forutsigbarhet, gir kommunen et bedre grunnlag til å planlegge for sosial infrastruktur og forutsi grunneierbidrag, og vil gi et mer avklart grunnlag for samarbeid om å realisere utviklingsområdene best mulig.

Vi anbefaler å bruke en ny metodikk for avgrensing av utviklingsområdene. Det logiske og konsekvente er et analytisk utgangspunkt som legger til grunn at høy utnyttelse er ønsket i et område med 7 til 12 minutters gangavstand fra knutepunktet, med den mest arealintensive aktiviteten konsentrert nærmest. Dagens grøntstruktur innenfor denne sirkelen bør da regnes med som kvaliteter som begrenser behovet for ny grøntstruktur. Dette gir bedre og mer reelle føringer for utviklingen i særlig U1, U2 og U3-områdene – og insentiverer tiltak som fremmer økt gange.

C. Planen må tilrettelegge for effektiv og god gjennomføring
Planen mangler en tydelig prioritering rettet mot gjennomføring. Antallet bestemmelser er vesentlig redusert og dette er bra. Samtidig er mengden bestemmelser og beskrivelser langt mer omfattende enn de som definerer mål. Planen fremstår samlet som en lang rekke med hensyn og forhold som skal ivaretas, før det er snakk om gjennomføring.

Det trengs en tydeliggjøring av prioritering, som understreker at gjennomføring av viktige samfunnsbehov i form av boliger, arbeidsplasser og felles goder, skal prioriteres høyt.

Det må også tydeliggjøres bedre hvilke avklaringer som legges på de ulike planleggingsnivåene. Og flere avklaringer bør skyves så langt ned i det konkrete som mulig, helst til byggesak. Listen over krav må kortes ned, slik at det ikke er mer enn nødvendig.

For å kunne bygge verdens beste by trenger vi ikke nødvendigvis lange reguleringsprosesser. Vi trenger gode avklaringer av hva som er viktigst i de konkrete byggeprosjektene, på de konkrete stedene. Alt er ikke like viktig overalt. Og langt mer kan bygges, med tilfredsstillende forståelse av hva det betyr, uten å gå veien om reguleringsplaner.

Medlemmene i OMA stiller seg positive til byrådets ambisjon om å gjøre KPA kortere, enklere og mer oversiktlig. Vi støtter at planen skal være et strategisk og overordnet styringsdokument, og omfanget av regler holdes til det strengt nødvendige.

Lysaker er et av hovedstadsregionens viktigste kollektivknutepunkter og står foran en historisk transformasjon. Med Fornebubanen, nye T-banestasjoner og en ny bussterminal ligger alt til rette for å utvikle området til et levende og attraktivt byområde med boliger, arbeidsplasser, byliv og gode offentlige rom.

I høringssvaret til detaljreguleringen understreker OMA, sammen med OMA Områdeforum Lysaker og Vækerø, at kollektivterminalen må vurderes som en integrert del av den samlede byutviklingen, ikke som et isolert samferdselsprosjekt. Løsningen som velges vil legge viktige premisser for hvordan Lysaker utvikler seg i flere tiår fremover.

OMA mener alternativ 15 er den løsningen som best ivaretar både transportfaglige behov og de langsiktige målene for byutviklingen. Alternativet bidrar til å redusere barrierene som E18 og jernbanen skaper i dag, styrker forbindelsene mellom områdene nord og sør for knutepunktet og frigjør sentrale arealer til byliv, opphold og fremtidig utvikling.

I høringssvaret fremhever vi at Lysaker gjennom regionale og kommunale planer er utpekt som et sentralt byvekstområde. Når det finnes en løsning som både dekker kollektivsystemets behov og samtidig understøtter vedtatte planer for byutvikling, mener vi derfor at dette bør tillegges avgjørende vekt.

Sammen med Lysakersamarbeidet har OMA fått utarbeidet en uavhengig samfunnsøkonomisk analyse fra Transportøkonomisk institutt (TØI). Analysen viser at en bussterminal på Lysaker gir betydelige samfunnsøkonomiske gevinster, med anslåtte årlige driftsbesparelser på mellom 100 og 150 millioner kroner for kollektivoperatørene.

I høringssvaret peker vi på at terminalens utforming er minst like viktig som plasseringen. TØI-rapporten viser at de største gevinstene avhenger av gode omstigningsforhold. Korte og intuitive gangforbindelser, effektive overganger mellom buss, tog, T-bane og en fremtidig båtforbindelse, universell utforming, værbeskyttelse og gode oppholdsarealer er avgjørende for å skape et attraktivt kollektivknutepunkt.

Alternativ 15 legger også til rette for en ny gangforbindelse under E18 som kan redusere barriereeffekten av motorveien og styrke sammenhengen mellom byområdene nord og sør for Lysaker.

Lysaker er et strategisk utviklingsområde på grensen mellom Oslo og Bærum. Vi mener derfor at utviklingen av kollektivterminalen må ses som en del av et større transformasjonsprosjekt, der investeringer i kollektivtransport, byutvikling, naturkvaliteter og offentlige rom understøtter hverandre.

En helhetlig løsning vil ikke bare gi et bedre kollektivtilbud, men også styrke Lysakers rolle som et attraktivt regionalt knutepunkt og legge grunnlaget for bærekraftig vekst i hovedstadsregionen.

OMA Områdeforum Lysaker og Vækerø består av Mustad Eiendom, Storebrand Real Estate, KLP Eiendom, Bane NOR Eiendom, Selvaag Eiendom, Løvenskiold Eiendom og Vedal.

Samfunnsøkonomisk analyse fra TØI
OMA har, sammen med Lysakersamarbeidet, fått utarbeidet en uavhengig samfunnsøkonomisk analyse.

Les TØIs samfunnsøkonomiske analyse: https://www.oslometropolitanarea.no/2026/04/27/det-offentlige-kan-spare-150-mill-arlig-pa-lysaker/

Følg fremdriften i saken
Statens vegvesen oppdaterer fortløpende status for planleggingen og den videre prosessen for Lysaker kollektivterminal.

https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/lysaker/

Kommuneplanens arealdel (KPA) er det viktigste strategiske og konkrete styringsdokumentet for Oslos byutvikling de neste årene. Planen skal legge rammene og etablere de prosessuelle modellene for hvordan hovedstaden utvikles frem mot 2040. Ambisjonene den skal sikre er: økt boligbygging, sterkere næringsutvikling og en mer arealeffektiv og klimavennlig by.

Det overordnede spørsmålet er hvordan kan kommuneplanen bli et bedre verktøy for å realisere den byutviklingen Oslo faktisk trenger.

Medlemsmøtet vårt, den 25. juni, oppsummerte vi arbeidet så langt og presenterte de viktigste temaene ressursgruppen har identifisert. Temaene nedenfor danner grunnlaget for det videre arbeidet med OMAs høringsuttalelse og er samtidig en invitasjon til medlemsbedrifter og områdeforum om å bidra med egne innspill.

Status i arbeidet – så langt har vi i OMA:

– gjort en faglig vurdering av høringsforslaget til KPA
– samlet en ressursgruppe med dedikerte KPA-ressurser fra medlemsbedriftene ledet av Ekspertgruppe kommuneplan
– diskutert planforslaget; i boligpolitisk møte, mellom OMAs områdeforum og Plan- og bygningsetaten, i løpende områdeforummøter og i åpent medlemsmøte
– identifisert sentrale planfaglige problemstillinger og begynt arbeidet med å finne konkrete endringsforslag
– pågående arbeidet med OMAs samlede høringsuttalelse

Arbeidet fortsetter frem mot høringsfristen. Nedenfor finner du de sentrale temaene vi jobber med.

Forslaget til ny KPA inneholder 70 utviklingsområder, fordelt på seks utviklingskategorier (U1–U6). Dette er et av planens viktigste grep og vil være avgjørende for hvordan Oslo utvikles de neste tiårene. Samtidig innebærer de nye områdekategoriene nye føringer for høyder, arealbruk, boligandel og utnyttelse.

Ressursgruppen mener utviklingsområdene representerer et godt utgangspunkt, men har identifisert flere temaer som bør vurderes nærmere før planen vedtas.

Arbeidet så langt peker blant annet på behovet for å se nærmere på:

– om utviklingsområdene bør avgrenses mer i tråd med faktisk bystruktur og funksjonelle knutepunkter
– hvordan U1, U2 og U3 kan understøtte høyere arealutnyttelse rundt kollektivknutepunktene
– om prinsippet om høy arealutnyttelse innen 5–10 minutters gangavstand fra de største kollektivknutepunktene bør komme tydeligere til uttrykk
– om dagens høydebestemmelser – blant annet 125 meter i U1 og 28 meter i U2 – gir tilstrekkelig handlingsrom
– hvordan krav om minimum 50 prosent bolig i U2 og 30 prosent bolig i U5 påvirker utviklingen av robuste og fleksible byområder
– hvordan campusområder, innovasjonsområder og arealkrevende næringsområder kan få tydeligere og mer målrettede bestemmelser som sikrer ambisjonene

Planforslaget legger til rette for 63 000–90 000 nye boliger frem mot 2040, avhengig av fordelingen mellom bolig og næring. Ressursgruppen har diskutert om disse beregningene gir et realistisk bilde av hva som faktisk kan realiseres gjennom plan- og byggesaksprosessene.

Blant temaene som arbeides videre med er:

– om områdeutnyttelsen bør justeres opp i flere utviklingsområder for å understøtte politiske mål om bolig- og arbeidsplassvekst
– om områdeutnyttelse i sentrale utviklingsområder bør fungere som et minimumsnivå fremfor en øvre grense, dette kan kobles konkret til hva Oslo kommune ønsker seg realisert av felles infrastruktur. Utnyttelse må henge sammen med hva som skal bekostes av kvaliteter.
– hvordan mobilitet, blågrønn struktur, teknisk infrastruktur, dagslys og økonomisk gjennomførbarhet påvirker det reelle boligpotensialet
– hvordan kommunens beregningsgrunnlag kan reflektere de avveiningene som skjer gjennom reguleringsprosesser
– hvordan kommuneplanen kan gi mer realistiske forventninger til faktisk utbyggingskapasitet. Herunder at politikerne forstår det faktiske potensialet planen åpner for.

Et sentralt tema på medlemsmøtet var hvordan kommuneplanens styringsverktøy virker sammen, og om dagens system gir tilstrekkelig forutsigbarhet.

Ressursgruppen arbeider blant annet videre med:

– om feltutnyttelse bør tas ut som styrende parameter i kommuneplanen
– om områdeutnyttelse (OU) bør brukes som det overordnede strategiske virkemiddelet
– om TU% (brutto tomteareal) bør være beregningsgrunnlag i reguleringsplaner
– hvordan bestemmelsene om MUA kan knyttes tydeligere til de ulike områdekategoriene
– hvordan plansystemet kan bli enklere, mer konsistent og lettere å praktisere gjennom hele planhierarkiet.

Ressursgruppen har også arbeidet med hvordan plankrav og dokumentasjonskrav kan innrettes slik at de brukes der de gir størst planfaglig verdi.

Presentasjonen løftet blant annet et forslag om at reguleringsplan som hovedregel ikke bør kreves når et tiltak:

– er i samsvar med kommuneplanens arealformål
– innordner seg eksisterende bebyggelse når det gjelder bruk, omfang og tomteutnyttelse
– kan benytte eksisterende offentlig infrastruktur og ikke utløser vesentlige nye behov
– og ikke kommer i konflikt med nasjonale eller regionale kultur- og naturinteresser.

Videre arbeides det med:

– hvordan flere prosjekter kan behandles direkte i byggesak
– hvordan dokumentasjonskrav kan målrettes bedre
– hvordan vurderinger flyttes til riktig nivå i planhierarkiet
– hvordan plan- og bygningslovens bestemmelser kan brukes mer aktivt som grunnlag for plankrav

Klima, ombruk og bykvalitet har vært gjennomgående temaer i ressursgruppens arbeid, og OMA støtter planens ambisjon om å styrke disse perspektivene.

Samtidig peker arbeidet så langt på behov for videre diskusjon om:

– hvordan gjenbruk kan bli et gjennomgående prinsipp i planleggingen
– hvordan kulturmiljøkart og hensynssoner kan gjøres tydeligere og mer forutsigbare,
– konsekvensene av kravet om minimum fem dekar park i større utviklingsområder,
– hvordan kvalitetskrav kan utvikles slik at de stimulerer til innovasjon og teknologisk utvikling, fremfor å bli detaljerte og lite fleksible bestemmelser.

Målet er å utvikle en høringsuttalelse som er bredt faglig forankret, bygger på medlemmenes erfaringer og gir konstruktive anbefalinger til hvordan kommuneplanens arealdel kan bli et enda bedre strategisk styringsverktøy for Oslo.

Arbeidet med OMAs høringsuttalelse pågår frem til 24. august.

Vi oppfordrer medlemsbedrifter og områdeforum til å dele erfaringer knyttet til temaene som er omtalt over, samt utarbeide egne høringssvar.

Vi avrunder OMAs aktiviteter og ulike typer involveringsarrangementer i høringsperioden den 17. august med frokostmøte hos Aspelin Reitan der vi fremlegger mer eller mindre ferdig høringssvar, og diskuterer sammen med byråd for byutvikling og øvrige politikere i Byutviklingsutvalget avgjørende spørsmål om planen:

Hva står på spill? Hva vil politikerne? Hva må til?

Henrik Taubøll (leder av OMAs Ekspertgruppe for kommuneplan (Haavind)
Maren Bjerkeng (Aspelin Reitan)
Emelie Tornberg (Entra)
Geir Graff-Kallevåg (OBOS Eiendom)
Martin Rasch Ersdal (Grape)
Bjørn Johnsen (Siteworks)
Stian Røsland (Selmer)
Connie Nyhaven (Bane NOR Eiendom)
Kathinka Lien Augustine (Stor-Oslo Eiendom)
Kjell Kvarekvål (JM Norge)
Anders Klang (Rebus Handelseiendom).

I tillegg til Rasmus Reinvang og Ida Hjeltnes fra OMA sentralt.

08.30–09.00 – Kaffe, lett frokost og mingling

09.00–09.10: Velkommen

V/ Maren Bjerkeng, direktør for byutvikling og arkitektur i Aspelin Reitan, og Rasmus Reinvang, adm. dir i OMA.

Kort introduksjon til kommuneplanen som Oslos viktigste styringsverktøy, og til sammenhengen mellom samfunnsdelen og arealdelen.

09.10–09.35 – Hva står på spill?

Innledende faglig samtale. Samtalen tar utgangspunkt i hvilke veivalg kommuneplanens arealdel legger opp til, og hvordan disse følger opp målene i kommuneplanens samfunnsdel.

Moderator: Maren Bjerkeng

Panel

– Henrik Taubøll, leder av OMAs ekspertgruppe for kommuneplan, Advokatfirmaet Haavind

– Emelie Tornberg, Entra

– Hanne Sophie Solhaug, Bane NOR Eiendom

– Martin Rasch Ersdal, Grape Architects

09.35–10.10 – Hva vil politikerne?

Politisk paneldebatt. Hvordan vurderer partiene kommuneplanforslaget, og hvilke prioriteringer ønsker de å gjøre før planen vedtas?

Moderator: Stian Berger Røsland

Panel

– Haakon Riekeles, Venstre

– Arve Lønnum, Fremskrittspartiet

– Ingeborg Tennes, Høyre

– Tamina Sheriffdeen Rauf, Arbeiderpartiet

– Sigrid Zurbuchen Heiberg, MDG

– Sarah Safavifard, SV

– Sofia Rana, Rødt

10.10–10.22 – Spørsmål fra salen

Deltakerne i rommet inviteres til å stille spørsmål og kommentere problemstillinger som har kommet frem i samtalene.

10.22–10.28 – Refleksjoner fra nåværende byråd og tidligere byråd

Anita Leirvik North (H) i dialog med Rasmus Reinvang, adm. dir. i OMA.

Med utgangspunkt i dagens samtaler inviteres byråden til å trekke opp de viktigste veivalgene for Oslo frem mot 2040.

10.28–10.30 – Takk for i dag

Oppsummering og avslutning.

Vi ønsker med dette åpne medlemsmøtet å gi OMA-miljøet et godt overblikk og foreløpige vurderinger av sentrale tematikker i høringsutkastet for kommuneplanens arealdel. Møtet er åpent for alle interesserte.

Innsiktene og refleksjonene fra møtet vil være en del av grunnlaget for OMAs endelige høringsuttalelse, samt være relevant for OMAs områdefora og medlemsbedrifter i deres videre arbeid med evt. egne høringsuttalelser.

– Presentasjon av de viktigste grepene i forslag til ny KPA

– OMAs foreløpige vurderinger presentert tematisk

– Felles drøftelse og innspill

– Videre prosess

Med i programmet har vi flere ressurser fra OMAs områdeforum, ekspertgrupper og medlemmer:

Henrik Taubøll, Maren Bjerkeng, Emelie Tornberg, Geir Graff-Kallevåg, Kathinka Lien Augustine, Kjell Kvarekvål, Stian Berger Røsland, Martin Rasch Ersdal, Bjørnar Johnsen, Anders Klang m.fl.

I tillegg stiller OMAs egne Rasmus Reinvang og Ida Hjeltnes.

Vi sees!

Det deles ut priser i tre ulike kategorier som på hver sin måte belyser god byutvikling:

Årets Byhelt: Tildeles en person som har gjort en ekstra innsats for byen. Det kan være en ildsjel, skribent, utvikler, aktivist eller annen aktør som bidrar til en bedre by.

Årets transformasjonsprosjekt: Går til et prosjekt som fornyer et sted eller bygg på en måte som viderefører historien og tilfører ny energi med respekt for stedet og menneskelig skala.

Årets bylivsprosjekt: Løfter frem tiltak som skaper liv mellom husene. Det kan være midlertidig eller permanent, planlagt eller organisk, så lenge det virker og inviterer til bruk.

Publikum, bransjeaktører og nabolagsentusiaister kan sende inn sine forslag direkte til jurylederen. 

– Frist for innsending: 22. juni 2026. 

– Send nominasjon til: elias.heiberg@mollereiendom.no 

– Hva må inkluderes: navn på prosjekt/person, kategori og en kort begrunnelse for hvorfor nettopp dette bidraget fortjener en pris. 

Juryen består av: 

– Elias Heiberg, Møller Eiendom (leder) 

– Emil Paaske, Agate Utvikling 

– Kaja Melbye, Hille Melbye Arkitekter 

– Runar Eggesvik

– Heidrun Kolstad, Bymiljøetaten

For Oslobygg er medlemskapet i OMA en mulighet til å styrke dialogen mellom offentlige og private aktører.

– Oslobygg forvalter og utvikler eiendommer som er helt sentrale i Oslofolks hverdagsliv i alle livsfaser, og det er viktig for oss å være en positiv kraft i byens mange nabolag. Vi vet at vi skaper den beste byen sammen, og ser på OMA som en god arena for å bygge sterkere nettverk og samarbeid mellom offentlige og private aktører i byutviklingen, uttaler Oslobygg KF.

Rasmus Reinvang, adm. dir i OMA, mener Oslobyggs inntog vil styrke OMA-nettverkets evne til å forløse byens utfordringer.

– I fjor vant Oslobygg OMA Awards på Oslo Urban Week for ombyggingen av Hartvig Nissen skole, som nå virkelig er blitt et tilskudd til nabolaget i tillegg til å være en legendarisk skole. (Vel og merke i samarbeid med arkitektene i GASA og Landskaperiet.) Oslobygg er ambisiøse og en nøkkelaktører i byutviklingen i Oslo. Vi ser frem til å legge til rette for enda tettere samarbeid mellom Oslobygg og resten av bransjen, sier Rasmus.

Oslopolitikerne lover flere boliger og høyere tempo i boligbyggingen. Likevel bygges det for lite, og stadig færre har råd til å etablere seg i hovedstaden. Samtidig viser ny forskning at høye boligpriser ikke bare er et sosialt problem, men også kan svekke Oslos evne til å rekruttere arbeidskraft, studenter og unge talenter.
Nå er ny arealdel til kommuneplanen, KPA, ute på høring. Vil den gjøre det enklere å bygge boliger i Oslo – eller vil summen av krav, hensyn og føringer gjøre det vanskeligere å realisere prosjekter?

På dette frokostmøtet utfordrer vi politikerne på hva som faktisk er levert, ikke bare hva som er lovet. Har partiene en boligpolitikk som gir resultater, eller først og fremst gode intensjoner? Og blir KPA et verktøy for gjennomføring – eller en brems for nødvendig boligbygging?

OMAs ekspertgruppe for boligutvikling inviterer til åpent frokostmøte om hva som må til for å få fart på boligbyggingen igjen.

08:00–08:30 | Registrering og frokost
Kaffe, lett servering og mingling.

08:30–08:35 | Velkommen
Filmintro ved Marianne Gjertsen Ebbesen, konsernsjef i OBOS.

08:35–08:55 | Boligkrisen som arbeidslivs-, student- og rekrutteringsutfordring
Hvem risikerer Oslo å miste når boligmarkedet blir for dyrt?

Kort innledning ved moderatorene:
Rasmus Reinvang, administrerende direktør i OMA
Christina Solli Ektvedt, utviklingsdirektør i OBOS Nye Hjem

Samtale med:
Markus Moe, samfunnskontakt ved Oslo universitetssykehus
Fredrik Refsnes, direktør for myndighet, bærekraft og samfunnskontakt i SiO

08:55–09:25 | Politisk hoveddebatt: Leverer boligpolitikken?
Hvordan skal Oslo bygge nok boliger – og hvem skal ha råd til å bo i byen?

Politikerne utfordres på hva som faktisk er levert, hvor det bør bygges mer, hvilke prosjekter og utviklingsområder de vil prioritere, og hva som er det viktigste grepet for å få opp boligbyggingen.

Debatten tar også opp hvilken rolle den nye KPA-en spiller: Bidrar planen til raskere utvikling, eller gjør nye krav og føringer det vanskeligere å realisere boligprosjekter?

Politisk panel:
Sigrid Heiberg, MDG
Andreas Halse, Ap
Kaveh Kawousi, SV
Ingeborg Tennes, H
Haakon Riekeles, V

09:25–09:35 | Spørsmål fra salen
Deltakerne får stille spørsmål til politikerpanelet om boligbygging, KPA, gjennomføringsevne og hva som konkret må til for å få flere prosjekter fra plan til bygging.

09:35–09:42 | Fra plan til bygging – hva må endres?
Avsluttende samtale med representanter fra OMAs ekspertgruppe for boligutvikling.

Deltakere:
Kathinka Lien Augustine, direktør prosjekt, Stor-Oslo Eiendom, og leder av OMAs ekspertgruppe for boligutvikling
Kjell Kvarekvål, direktør kommunikasjon og samfunnskontakt, JM Norge

Samtalen tar opp gjennomføringsevne, reguleringsprosesser, risiko, investeringsvilje, politiske prioriteringer og hva som konkret må endres for å få opp byggetakten i Oslo.

09:42–09:45 | Helt til slutt: Ett konkret grep
Alle politikerne får 30–45 sekunder hver til å svare på:

Hva er det viktigste dere vil gjøre det neste året for å få bygget flere boliger i Oslo – og hva vil dere endre i KPA for å få det til?

Rapporten «The Nordic Way» tegner et tydelig bilde: Norden er verdens 12. største økonomi. Med høy tillit, avansert teknologi og en unik evne til å skape levelige byer, sitter vi på løsningen for mange av fremtidens urbane utfordringer. Men rapporten kommer også med en advarsel: Global kapital søker forutsigbarhet og skala, og her fremstår de nordiske hovedstedene i dag som fragmenterte og små.

Rapporten konkluderer med at resiliens ikke lenger er en defensiv kostnad, men en offensiv økonomisk driver.

Tallenes tale er klar: Byer med høy resiliens-score opplever i snitt 0,9 prosentpoeng høyere årlig BNP-vekst. For investorer er dette et signal om trygghet i et ellers urolig globalt marked.

Oslo beskrives i rapporten som en by med enorme økonomiske muskler, men som lider under et «gjennomføringsparadoks». For å tette gapet mellom ambisjon og handling, og dermed styrke byens konkurransekraft, peker rapporten på flere kritiske områder.

Eili Vigestad Berge, direktør for bærekraft og samfunnskontakt i Mustad Eiendom, løfter frem behovet for tidlig samordning for å unngå at prosjekter stopper opp. Hun peker på at vi ofte skaper våre egne hindre gjennom motstridende krav:

– Vi snakker om økt tetthet og flere boliger, samtidig som vi insisterer på å beholde samme antall parkeringsplasser. Det er en matematikk som ikke går opp, og et tegn på fragmentert ledelse. Vi trenger noen som har mandat til å si: Dette er retningen vi velger, og dette er avveiningene vi gjør, sier Berge i rapporten.

Hun etterlyser «prosessledelse» som en nøkkel til å redusere risiko og sikre fremdrift.

Gerd Robsahm Kjørven, direktør i Bymiljøetaten, understreker at Oslos robusthet avhenger av hvordan vi forvalter de verdiene vi allerede har. Hun advarer mot å tro at nye prosjekter løser alt:

– Vår største utfordring er å ta bedre vare på det vi allerede har, spesielt grøntområdene våre, gjennom riktig vedlikehold og klar prioritering. Hvis vi ikke tar vare på det vi har, mister vi momentum. Godt vedlikehold er nøkkelen hvis vi skal møte klimaendringene sammen, påpeker Kjørven.

Rasmus Reinvang, daglig leder i Oslo Metropolitan Area (OMA), mener mye av Oslos utfordring ligger i byens identitet. Han peker på en historisk spenning mellom staten og hovedstaden som kan hemme utviklingen:

– Oslo har alle ingrediensene til en internasjonal hovedstad, men oppfører seg ikke slik ennå. Vi trenger en sterkere kultur for strategisk ledelse, kanskje gjennom et eget «Oslo Strategic City Leadership Council», hvor toppolitikere og private aktører kan enes om en langsiktig strategi for hovedstaden, sier Reinvang.

Rapporten konkluderer med at Oslos vei til økt resiliens og kapitaltilgang går gjennom tettere nordisk samarbeid. Ved å slutte å opptre som fire isolerte markeder, og heller integrere oss i den såkalte «Y-korridoren», kan de nordiske hovedstedene sette en ny global standard for bærekraftig byutvikling.

De nordiske byene er altså hverandres beste allierte. Ved å dele beste praksis for hvordan man integrerer naturmangfold (slik Helsinki gjør), radikal mobilitetstransformasjon og klimatilpasning (slik København gjør) eller hvordan man bruker kultur og kreativitet som drivkraft for byutvikling (slik Stockholm gjør gjennom prosjekter som Slakthusområdet), kan Oslo akselerere sin egen utvikling. Til gjengjeld ser de andre byene til Oslo formens de andre ser for elektrifisering og vellykket havnefronttransformasjon.

Urban resiliens er altså ikke bare bra for miljøet, det er Oslos viktigste salgsargument overfor verden.