Bygulvskart 2.0

Bygulvskartene har utviklet seg til å bli langt mer enn tradisjonelle kart. De fungerer som analyse- og kommunikasjonsverktøy, og som felles visjoner for utvikling på tvers av eiendomsgrenser og enkeltprosjekter.

Under workshopen fortalte Charlotte Helleland og Thomas Holth om oppstarten på Stor-Økern i 2017. Målet var å samle grunneiere og offentlige aktører rundt en felles forståelse av området, styrke samarbeidet og identifisere synergier og utfordringer på et tidlig tidspunkt.

Siden den gang har bygulvskartene blitt et sentralt verktøy i flere områdeforumer og bidratt til å synliggjøre sammenhenger, muligheter og utfordringer som ofte ikke kommer frem i enkeltprosjekter.

Denne gangen stod spørsmålet om «Bygulvskart 2.0» i sentrum: Hvordan kan kartene bli mer dynamiske og relevante også etter at de første prosessene er gjennomført? Hvordan kan de kobles tettere til andre planverktøy og styrke samhandlingen over tid?

Deltakerne fikk faglige innspill og påfyll fra DARK Design Group, SLA, Natural State og Comte Bureau, samt erfaringer fra Adamstuen, Bryn og Tangenkaia i Drammen.

Blant temaene som gikk igjen var:

-digitalisering og mer dynamiske kartløsninger

-bedre koblinger til kommuneplan og andre planverktøy

-mer kontinuerlig arbeid med felles samfunnsmål i områdeforumene

-sterkere samarbeid mellom offentlige og private aktører

Innspillene viste et tydelig ønske om å videreutvikle bygulvskartene fra et verktøy for enkeltprosesser til en løpende plattform for kunnskapsdeling, koordinering og felles prioriteringer.

Betydningen av samarbeid var en rød tråd gjennom samlingen. Det samsvarer også med ambisjonene i eksempelvis kommuneplanens samfunnsdel i Oslo, hvor samspill mellom aktører løftes frem som en forutsetning for å løse byens felles utfordringer.

Et viktig mål med workshopen var å styrke områdeforumene som arenaer for felles innsikt, prioritering og gjennomføring, samtidig som grunnlaget legges for bygulvskartene som et aktivt og kontinuerlig arbeidsverktøy.

Engasjementet og innspillene fra deltakerne viser et betydelig potensial for å videreutvikle både metodikk og samarbeidsformer i områdeforumene. Arbeidet med Bygulvskart 2.0 blir derfor et viktig satsingsområde for OMA og ekspertgruppen for områdeutvikling fremover.

Ambisjonen er å gjøre bygulvskartene til et enda sterkere verktøy for helhetlige vurderinger, langsiktig verdiskaping og bærekraftig byutvikling – til nytte for både offentlige og private aktører.