Hva lærte vi av Grønland?

Oslo Urban Week er en byutviklingsfestival med skiftende lokasjon fra år til år. Hvert hjemsted forsøker å belyse nye sider ved byutviklingen. Målet er bedre byer; middelet er å koble folk, byrom og perspektiver.

I år var det Grønland sin tur, og det utløste en bred offentlig debatt om store bypolitiske utfordringer. På dagsorden sto gentrifiseringens konsekvenser for lokalt mangfold, akutt boligmangel, og spørsmålet om hvem som skal ha rett til å forme byens arealer.

Et år senere kan vi si at bransjebobla er sprengt, og fagmiljøet er forhåpentligvis nærmere de reelle samfunnsflokene i byutviklingen. Nå, når «stormen har lagt seg», er det på tide å høre hva de som jobber med byutvikling sitter igjen med etter et år med fokus på Grønland.

Én ting er sikkert: Byen bygges best med, ikke for folk, sier sosiolog Rikke Sjøhelle.

I rollen som byaktivator har Rikke jobbet for å få folk til å snakke sammen på tvers av ekkokamre, og hun mener Oslo Urban Week tok et stort steg videre med sosial bærekraft.

– Flere aktører tok opp temaer som ofte forblir buzzwords, men den omfattende debatten i forkant bidro til å skjerpe fokuset.

Leder for Vertskapet, sosiolog og eiendomsutvikler Kenneth Dahlgren, bekrefter at debatten var både nødvendig og krevende. Oslo Urban Week handlet om å invitere bransjen inn i et unikt nabolag med sterkt lokalt eierskap, og åpne for bedre forståelse og samarbeid på tvers.

– Vi mener at Grønland rommer noen av de mest presserende spørsmålene i vår tids byutvikling, og noen av de viktigste stemmene. Og ikke minst: motstemmene. Det er åpenbart at måten vi tenker og bygger by på, er tjent med å tenke nytt på mange områder. Da må vi også tørre åpne opp og utfordre regelboka.

Kenneth er tydelig på at bransjen han er en del av, trenger kritikk, men er skuffet over at mange av motstemmene valgte å snakke i kommentarfelt og kronikker, i stedet for å ta imot invitasjonen om å samarbeide om nye måter å tenke og jobbe sammen på, og utforske nye løsninger.

–Vi bygger for mye som er likt, stygt og fremmedgjørende. Det er en legitim kritikk. Men det er forskjell på å kritisere en byutvikling på villspor og å demonisere et forum som prøver å gjere ting bedre. Til grunn for å invitere til OUW på Grønland i år, lå det en oppriktig interesse for å synliggjøre mangfoldet av meninger, behov, interesser og kompetanser, og bre ut spillebrettet for enda flere å mene noe sammen om hvordan en best går inn i fremtiden.

Blant dem som valgte å engasjere seg, var Amira Zantouti, nabolagsaktivist og vinner av «Årets Byhelt». Hun har vært en viktig inspirasjonskilde for hvordan vertskapet for OUW navigerte i et komplekst landskap med mange ulike hensyn.

– Amira har lært meg å se muligheter heller enn å fokusere på problemer. At hun ble kåret til ‘Årets Byhelt’ er viktig for bransjen, men også for Grønland. Hun viser at samarbeid er mulig, og at byen blir bedre av det, sier Rikke.

Carl Henrik Borchsenius, Strategisk rådgiver for områdeutvikling i Entra ASA, forteller at Vaterland og Grønland har minnet ham på hvor kompleks byutvikling er, og hvorfor jobben hans er meningsfull. Som leder av OMA Områdeforum Nedre Akerselva er han opptatt av å utvikle byen med, ikke for folk, og mener bransjen har en stor jobb å gjøre med å involvere dem som bor og ferdes i nabolaget.

–Vi som jobber med byutvikling møtes i bransjesammenhenger og leser saksinnsyn og reguleringsforslag, men mange jeg pratet med under OUW var ikke klar over planene for området. Det forstår jeg godt! Derfor må vi bli mye flinkere på å involvere og finne bedre måter å engasjere folk på.

Carl Henrik minner også om at mange prosjekter har veldig lange tidshorisonter. Da gjelder det å kombinere de store ambisjonene og den langsiktige utviklingen med det man kan få til med en gang.

–Vi må bruke ventetiden godt og arbeide med flere tidshorisonter samtidig. Vi har for eksempel arrangert en ‘trygghetsvandring’ der vi samlet en rekke fagfolk og naboer. Der fant vi helt enkle og konkrete ting, som f.eks å klippe en hekk og ordne et sykkelstativ, som bidrar positivt til området. Det å ha ambisjoner på kort, mellomlang og lang sikt er viktig for å få til positiv endring.

Grønland er et mangfoldig nabolag med sterkt lokalt eierskap. Å diskutere Oslos fremtid, gå på konsert og se utstillinger under Vaterlandsbroen ble en påminner om at byen er allemannseie, og at byutvikling angår alle. Prosessene er trege, akkurat som forståelsen mellom folk med ulike perspektiver kan være det. Men gode byer blir til når vi møtes, diskuterer og samarbeider. Det er som skuespiller Georgia May Anta sier i teaterstykket BENK: “Enten bygger vi sammen, eller så faller alt sammen.”

– I år viste Oslo Urban Week vei for nye samarbeid og bedre forståelse av byen. Modning er riktig ord. Det kan man ikke alltid se, men man kan kjenne det på seg når det har skjedd, avslutter Rikke Sjøhelle.

I år flyttet festivalen ut av vante rammer, inn under Nylandsbroen og til Grønland. I broens skygge samlet folk seg til åpne samtaler, paneldebatter og taler, mens Grønlands pulserende byliv fortsatte rundt.

Mer enn 1000 byutviklere deltok på 75 ulike arrangementer over 3 dager.

Byrommet under broen, ofte omtalt som «vanskelig» og «udefinert», ble i år midlertidig gjenfortolket. Med møbler, utstillinger og kunst ble det åpnet for nye opplevelser i et viktig og ofte oversett byrom.

Yasmeen Lari åpnet festivalen med et tydelig budskap: bygg byen for de som bor der, og innenfor planetens tålegrense. Som Pakistans første kvinnelige arkitekt og kjent som «arkitekt for de fattige», har hun utviklet praktiske, lokalt forankrede byggekonsepter som bruker tilgjengelige ressurser og lokale ferdigheter.

Lari oppfordret forsamlingen til å gi innbyggerne større plass i utformingen av Oslo’s omgivelser. Med eksempler fra sitt eget arbeid med over 40 000 boliger i katastroferammede områder viste hun hvordan tillit, økt deltagelse og eierskap hos lokalsamfunn kan skape varige og rettferdige løsninger.

Malmø’s byarkitekt, Finn Williams, var neste taler og fortalte om egne «turning points» fra å være arkitekt i privat sektor til det offentlige. Et vendepunkt kom da han arbeidet med fornyelsesprosjekter for borgermesteren i London. Til tross for store ambisjoner, budsjetter og dyktige folk, visket fornyelsene bort noe av nabolagenes autensitet.

Williams påpekte at arkitekter, byplanleggere og utviklere ofte designer ut fra hva de tror folk ønsker, og minte oss på det enkle, men viktige spørsmålet: «WHO are we making the city for?».

Erfaringen fra London fikk Williams til å tenke nytt. I stedet for å bruke 2.5 millioner pund på et prosjekt, delte han beløpet opp i tilskudd på 50 000 pund og ba lokalsamfunnet utvikle egne ideer. Resultatet ble det første og største folkefinansieringsprogrammet i Storbritannia, som har støttet 130 samfunnsledende prosjekter over hele London.

«It taught me that it’s sometimes best for the city to avoid doing everything ourselves, or for ourselves. We can instead make platforms that mobilise and empower others.», sier Williams.

Åpningen ble avsluttet med en panelsamtale mellom Yasmeen Lari, Finn Williams, ordfører Anne Lindboe og Sonja Horn. Samtalen gikk inn i kjernen av debatten om Grønland: Hvordan kan man i større grad gi innbyggerne plass i utviklingen av byen vår? Og hvordan kan politikere, planleggere og arkitekter legge til rette for den inkluderende og gode byen?

«Vi må prate sammen fordi vi mennesker lever i hver vår boble. Skal vi finne gode løsninger som fungerer for flest mulig, må vi møtes og lære av hverandre. Det er det Oslo Urban Week handler om: Oslo Urban Week handler om å blande verdener», sa OMA-sjef Rasmus Reinvang da han åpnet Oslo Urban Week. «Vi må tørre å diskutere vanskelig spørsmål i byutviklingen og tåle at det er friksjon og ulike meninger. Årets Oslo Urban Week er spesiell, fordi vi har fått en stor offentlig debatt om byutvikling på Grønland. Det er bra!», avsluttet han.

«Det var ekstra gøy å få til scenen under broen, og jeg er så imponert over alle medarrangørene, som tar tak i viktige problemstillinger for byen vår», kommenterer Julie Irgens, som var programansvarlig. «Oslo Urban Week’s rolle er ikke å komme med løsninger, men å stille de riktige spørsmålene og skape debatt rundt dem».

Etter åpningen gikk Oslo Urban Week for fullt. I år holdt vi over 75 arrangementer på ulike scener rundt om på Grønland.18 av dem var gratis og åpne for alle. Vi pratet blant annet om naturens rolle i byutviklingen, den fortrolige samtalen, byen sett fra barnas perspektiv, belgisk boligpolitikk, velferdsstaten, vi så teaterstykket «Benk» av Ahmed dadi, og vi diskuterte om gentrifisering og hvordan dens negative sider kan motvirkes. Og så mye mer. Var du der, så vet du…

Men kanskje viktigst, har vi av lært av Grønland, som hadde plass og tok vare på oss i tre fine dager. Tusen takk til Grønland for i år! Vi gleder oss allerede til å møtes igjen under Oslo Urban 2026 på Hammersborg.

Nedenfor får du et glimt av Oslo Urban Week 2025 i bilder.

Hvert år ber vi både byfolk og fagmiljøer om å nominere kandidater til OMA Awards. Deretter går juryen gjennom forslagene, besøker prosjektene og diskuterer seg frem til årets nominerte. Nå er vi gått fra ni nominerte (tre i hver kategori), til å ha tre sterke vinnere igjen.

Vår fagjury har kåret Amira Zantouti til Årets Byhelt, Ankerløkka til Årets Bylivsprosjekt og Hartvig Nissen Skole til Årets Transformasjonsprosjekt.

Amira Zantouti er en sentral drivkraft på Grønland. Som leder for foreldre- og barnegruppa har hun vært en pådriver for trygge, inkluderende møteplasser som knytter nabolaget sammen. Amira bygger bro mellom barn, unge, foreldre, politikere, næringsliv og frivillige, og skaper arenaer der fellesskap og tilhørighet vokser. Hun minner oss om hvor avgjørende det er å lytte til og samarbeide med dem som faktisk bor i byen.

Ankerløkka, utviklet av Stiftelsen Anker og Meta Landskap, har forvandlet en lukket bakgård og parkeringsplass til et levende kvartal med nye uterom, studentboliger og møteplasser. Prosjektet er ideelt drevet og viser hvordan ikke-kommersielle aktører kan skape inkluderende byrom med lang varighet. I jubileumsåret ble det arrangert gatefester, åpnet nye torg og etablert steder som binder folk og funksjoner sammen i sentrum.

Hartvig Nissen skole, utviklet av Oslobygg i samarbeid med Arkitektkontoret GASA og Landskaperiet, er et sterkt eksempel på hvordan vern og utvikling kan gå hånd i hånd. Skoleanlegget er utvidet og modernisert uten å miste karakteren og historien som preger området. I tillegg er uteområdene oppgradert og gjort tilgjengelige for nærmiljøet, og President Harbitz gate er stengt for gjennomkjøring, noe som gir elevene og nabolaget nye grønne rom midt i byen.

OMA Awards skal synliggjøre dem som bidrar til å gjøre Oslo til en bedre by. Gratulerer til vinnerne — og takk til alle som nominerte og engasjerte seg for byen vår.

Årets jury:

Elias Heiberg, eiendomsutvikler, Møller Eiendom
Emil Paaske, boligutvikler og partner, Agate Utvikling
Kaja Melbye, arkitekt og faglig leder, Hille Melbye Arkitekter
Vigdis Hobøl, samfunnsgeograf, Bymiljøetaten

Debatten var i regi av Vårt Oslo og det lokale Vertskapet for Oslo Urban Week og var utløst av et debattinnlegg i avisa Vårt Oslo av Kay Asbjørn Schørlien der han hevdet at «vi på østkanten opplever vi et klasseangrep – en bevisst utryddelsesprosess hvor kapitalistene (spekulanter, investorer, eiendomsutviklere og oligarker) kaster ut vanlige folk for å gjøre plass til seg selv og sine».

Utviklerne representert ved Emelie Tornberg fra Entra og Kenneth Dahlgren fra Aspelin Ramm snakket om hvordan en vellykket utvikling kan føre til at mangfoldet på Grønland kan forsterkes, og at utryggheten som mange opplever kan bli mindre. Hvor utrygt Grønland egentlig er var representantene fra henholdsvis Gamlebyen og Grønland beboerforening uenige om. Kay Asbjørn Schørlien hevdet at han i hele sitt liv på østkanten aldri har vært utrygg, mens Mai Vo fra Grønland Beboerforening sa hun var mektig lei av å rydde sprøytespisser, jage rotter og åpen narkotikaomsetning.

Det ble en god debatt og OMA og det lokale vertskapet ser frem til flere debatter frem mot Oslo Urban Week 2025.

Leo Rygnestad fra Bydel Gamle Oslo (BGO) understreket etterpå at det var veldig fint å se så mange mennesker som er interessert i Grønland, og at møtet foregikk i Trelasthallen – et bygg som tidligere skulle rives, men nå revitaliseres. Historisk foranking når Grønland skal utvikles er viktig.

Rasmus Reinvang, daglig leder i OMA, bemerket at et hovedpoeng som kom frem på frokostmøtet, er at fremtidens Grønland må bevare de gode kvaliteter som finnes i dag samtidig som det ryddes opp og tilføres nye.

Carl Henrik Borchsenius fra Entra, og leder av OMA Områdeforum Nedre Akerselva, understreket at samarbeid er viktig, og at deltagelsen fra både politi, bydel, kommunale etater og grunneiere viser at det nå er et felles ønske og ambisjon om å løfte området. Hvis alle tar tak og jobber for et bedre Grønland fra sitt perspektiv, kan vi nå målene i det nye bygulvskartet.

Rapporten og bygulvskartet ble utarbeldet av SLA for Områdeforum Nedre Akerselva.