Lysaker kollektiv­terminal

Lysaker er et av hovedstadsregionens viktigste kollektivknutepunkter og står foran en historisk transformasjon. Med Fornebubanen, nye T-banestasjoner og en ny bussterminal ligger alt til rette for å utvikle området til et levende og attraktivt byområde med boliger, arbeidsplasser, byliv og gode offentlige rom.

I høringssvaret til detaljreguleringen understreker OMA, sammen med OMA Områdeforum Lysaker og Vækerø, at kollektivterminalen må vurderes som en integrert del av den samlede byutviklingen, ikke som et isolert samferdselsprosjekt. Løsningen som velges vil legge viktige premisser for hvordan Lysaker utvikler seg i flere tiår fremover.

OMA mener alternativ 15 er den løsningen som best ivaretar både transportfaglige behov og de langsiktige målene for byutviklingen. Alternativet bidrar til å redusere barrierene som E18 og jernbanen skaper i dag, styrker forbindelsene mellom områdene nord og sør for knutepunktet og frigjør sentrale arealer til byliv, opphold og fremtidig utvikling.

I høringssvaret fremhever vi at Lysaker gjennom regionale og kommunale planer er utpekt som et sentralt byvekstområde. Når det finnes en løsning som både dekker kollektivsystemets behov og samtidig understøtter vedtatte planer for byutvikling, mener vi derfor at dette bør tillegges avgjørende vekt.

Sammen med Lysakersamarbeidet har OMA fått utarbeidet en uavhengig samfunnsøkonomisk analyse fra Transportøkonomisk institutt (TØI). Analysen viser at en bussterminal på Lysaker gir betydelige samfunnsøkonomiske gevinster, med anslåtte årlige driftsbesparelser på mellom 100 og 150 millioner kroner for kollektivoperatørene.

I høringssvaret peker vi på at terminalens utforming er minst like viktig som plasseringen. TØI-rapporten viser at de største gevinstene avhenger av gode omstigningsforhold. Korte og intuitive gangforbindelser, effektive overganger mellom buss, tog, T-bane og en fremtidig båtforbindelse, universell utforming, værbeskyttelse og gode oppholdsarealer er avgjørende for å skape et attraktivt kollektivknutepunkt.

Alternativ 15 legger også til rette for en ny gangforbindelse under E18 som kan redusere barriereeffekten av motorveien og styrke sammenhengen mellom byområdene nord og sør for Lysaker.

Lysaker er et strategisk utviklingsområde på grensen mellom Oslo og Bærum. Vi mener derfor at utviklingen av kollektivterminalen må ses som en del av et større transformasjonsprosjekt, der investeringer i kollektivtransport, byutvikling, naturkvaliteter og offentlige rom understøtter hverandre.

En helhetlig løsning vil ikke bare gi et bedre kollektivtilbud, men også styrke Lysakers rolle som et attraktivt regionalt knutepunkt og legge grunnlaget for bærekraftig vekst i hovedstadsregionen.

OMA Områdeforum Lysaker og Vækerø består av Mustad Eiendom, Storebrand Real Estate, KLP Eiendom, Bane NOR Eiendom, Selvaag Eiendom, Løvenskiold Eiendom og Vedal.

Samfunnsøkonomisk analyse fra TØI
OMA har, sammen med Lysakersamarbeidet, fått utarbeidet en uavhengig samfunnsøkonomisk analyse.

Les TØIs samfunnsøkonomiske analyse: https://www.oslometropolitanarea.no/2026/04/27/det-offentlige-kan-spare-150-mill-arlig-pa-lysaker/

Følg fremdriften i saken
Statens vegvesen oppdaterer fortløpende status for planleggingen og den videre prosessen for Lysaker kollektivterminal.

https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/lysaker/

Bakgrunnen for analysen er den omfattende utviklingen av kollektivsystemet i Oslo-området. Når Fornebubanen åpner i 2029 og togtilbudet styrkes, blir Lysaker ett av regionens viktigste omstigningspunkter mellom buss, tog og T-bane. En effektiv terminal er en forutsetning for at passasjerene skal oppleve en sømløs reise og for at vi skal få full utnyttelse av den samlede kapasiteten i kollektivtrafikken.

Valget står nå mellom to alternativer for den nye terminalen:

Alternativ 7 (963 mill. kr):
Denne løsningen innebærer omfattende trafikale løsninger i dagen på Lysaker. Bane NOR har imidlertid fremmet innsigelse mot dette alternativet fordi det vil hindre byggingen av en ny rikstunnel for tog mellom Oslo S og Lysaker – et prosjekt Jernbanedirektoratet nylig anbefalte å starte planleggingen av.

Alternativ 15 (1 505 mill. kr):
Dette alternativet legger bedre til rette for god byutvikling på Lysaker og er fullt forenlig med den planlagte togtunnelen. Siden Stortinget opprinnelig bevilget 900 millioner kroner før kostnadene var ferdig beregnet, gjenstår det i dag et finansieringsgap på ca. 625 millioner kroner for å realisere denne løsningen.

TØI-rapporten dokumenterer at Alternativ 15 er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Ved å legge til rette for en mer effektiv trafikkavvikling og bedre utnyttelse av kapasiteten mellom buss og bane, kan det offentlige spare mellom 104 og 153 millioner kroner hvert år i reduserte kostnader til busstjenester.

Forskningssjef i TØI, Kjell Werner Johansen, forklarer hvem som vinner på denne omleggingen:

– Analysen viser positiv samfunnsøkonomisk nytte i alle tre alternativene vi har sett på. Gevinsten tilfaller primært operatørene og det offentlige, mens noen trafikanter vil oppleve ulemper ved å bytte fra buss til bane når flere bussavganger snur på Lysaker, sier Johansen. Han legger til: – Det er ikke hverdagskost at et samferdselsprosjekt viser positiv netto samfunnsøkonomisk nytte i forkalkylen.

Dette betyr at merkostnaden ved å velge den mest helhetlige løsningen (Alt. 15) er inntjent på kun 4 til 5 år, utelukkende gjennom disse driftsbesparelsene.

Tusen takk til Lars Haukeland fra LPO arkitekter som fortalte om Sommerro-prosjektet og Nationaltheatret stasjon med den fine rotunden ut mot Parkveien. Ajas Mellbye fortalte om Lars F. Windfeldts Cort Adelers gate 33, og Franziska Meisel fra Henning Larsen fortalte om de nye parkene i området: Ruseløkkveien (SLA, Schmidt Hammer Lassen Architects, Storebrand og Veidekke), Sommerroparken (SLA, LPO, Strawberry Brothers, Aspelin Eiendom) og Ambassadeparken (SLA, Lund Hagem, Atelier Oslo, LCLA, Pausen & Nilsen, Fredensborg Eiendom).

Vi startet med å se på Entra ASAs prestisjeprosjekt Nasjonalbiblioteket hvor hele huset de siste årene har blitt endret til å være svært utadvendt. De har fått inn Oslos nye stjernerestaurant Credo, samt fire andre serveringssteder. Vi testet ut den nye kaffebaren med bakst før vi dro videre til Sommerro.

Med god hjelp av Hanne Sophie Solhaug i Bane NOR Eiendom og Jorleif Jørgenvåg i Hav Eiendom AS, ble vi fortalt om den kommende utviklingen på Filipstad. Samtidig med vår befaring var det bystyremøte, og under selve befaringen ble det gjort et historisk vedtak i Rådhuset. Havnas eiendommer ble formelt overført til HAV Eiendom, idet vi sto og så ut mot Filipstad-området (inkl. togparkeringen) som skal utvikles med 462 000 kvadratmeter ny bygningsmasse. Store offentlige friområder og byrom skal bygges, blant annet en strandpark på 41 dekar med bademuligheter i fjorden. Det ble applaus da vedtaket ble fattet enstemmig.

Paul Hellsegg viste til slutt frem Vikas mest spennende kunstnerleilighet og bød raust på varme og litt å drikke. Takk til riksantikvar Hanna Geiran, som summerte opp noen hundre år av Vikas bygningshistorie og pekte på muligheter fremover hvor bl.a. Victoria Terrasse skal utvikles innenfor rammene av et godt kulturminnevern. Rasmus Reinvang fra OMA fortalte om arbeidet i Områdeforum Vika-Filipstad. Målet er å gjøre strøket og byen enda bedre i årene som kommer i et godt samarbeid med interessenter.

Kafédialog Lysaker ble initiert av Lysakerbyen Næringsvel som inviterte OMA til å gjennomføre to kafédialoger (6. november 2019 og 15. januar 2020) i området. Utgangspunktet for dialogprosessen var å igangsette en idemyldring om hvilke tiltak det er mulig å iverksette på Lysaker for å skape utviklingstro i et område preget av omfattende offentlige planer. Rapporten er levert til byutviklingsutvalget, offentlige etater, planutvalget til Bærum kommune og flere.