Det offentlige kan spare 150 mill. årlig på Lysaker

Bakgrunnen for analysen er den omfattende utviklingen av kollektivsystemet i Oslo-området. Når Fornebubanen åpner i 2029 og togtilbudet styrkes, blir Lysaker ett av regionens viktigste omstigningspunkter mellom buss, tog og T-bane. En effektiv terminal er en forutsetning for at passasjerene skal oppleve en sømløs reise og for at vi skal få full utnyttelse av den samlede kapasiteten i kollektivtrafikken.

Valget står nå mellom to alternativer for den nye terminalen:

Alternativ 7 (963 mill. kr):
Denne løsningen innebærer omfattende trafikale løsninger i dagen på Lysaker. Bane NOR har imidlertid fremmet innsigelse mot dette alternativet fordi det vil hindre byggingen av en ny rikstunnel for tog mellom Oslo S og Lysaker – et prosjekt Jernbanedirektoratet nylig anbefalte å starte planleggingen av.

Alternativ 15 (1 505 mill. kr):
Dette alternativet legger bedre til rette for god byutvikling på Lysaker og er fullt forenlig med den planlagte togtunnelen. Siden Stortinget opprinnelig bevilget 900 millioner kroner før kostnadene var ferdig beregnet, gjenstår det i dag et finansieringsgap på ca. 625 millioner kroner for å realisere denne løsningen.

TØI-rapporten dokumenterer at Alternativ 15 er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Ved å legge til rette for en mer effektiv trafikkavvikling og bedre utnyttelse av kapasiteten mellom buss og bane, kan det offentlige spare mellom 104 og 153 millioner kroner hvert år i reduserte kostnader til busstjenester.

Forskningssjef i TØI, Kjell Werner Johansen, forklarer hvem som vinner på denne omleggingen:

– Analysen viser positiv samfunnsøkonomisk nytte i alle tre alternativene vi har sett på. Gevinsten tilfaller primært operatørene og det offentlige, mens noen trafikanter vil oppleve ulemper ved å bytte fra buss til bane når flere bussavganger snur på Lysaker, sier Johansen. Han legger til: – Det er ikke hverdagskost at et samferdselsprosjekt viser positiv netto samfunnsøkonomisk nytte i forkalkylen.

Dette betyr at merkostnaden ved å velge den mest helhetlige løsningen (Alt. 15) er inntjent på kun 4 til 5 år, utelukkende gjennom disse driftsbesparelsene.

Tusen takk til Lars Haukeland fra LPO arkitekter som fortalte om Sommerro-prosjektet og Nationaltheatret stasjon med den fine rotunden ut mot Parkveien. Ajas Mellbye fortalte om Lars F. Windfeldts Cort Adelers gate 33, og Franziska Meisel fra Henning Larsen fortalte om de nye parkene i området: Ruseløkkveien (SLA, Schmidt Hammer Lassen Architects, Storebrand og Veidekke), Sommerroparken (SLA, LPO, Strawberry Brothers, Aspelin Eiendom) og Ambassadeparken (SLA, Lund Hagem, Atelier Oslo, LCLA, Pausen & Nilsen, Fredensborg Eiendom).

Vi startet med å se på Entra ASAs prestisjeprosjekt Nasjonalbiblioteket hvor hele huset de siste årene har blitt endret til å være svært utadvendt. De har fått inn Oslos nye stjernerestaurant Credo, samt fire andre serveringssteder. Vi testet ut den nye kaffebaren med bakst før vi dro videre til Sommerro.

Med god hjelp av Hanne Sophie Solhaug i Bane NOR Eiendom og Jorleif Jørgenvåg i Hav Eiendom AS, ble vi fortalt om den kommende utviklingen på Filipstad. Samtidig med vår befaring var det bystyremøte, og under selve befaringen ble det gjort et historisk vedtak i Rådhuset. Havnas eiendommer ble formelt overført til HAV Eiendom, idet vi sto og så ut mot Filipstad-området (inkl. togparkeringen) som skal utvikles med 462 000 kvadratmeter ny bygningsmasse. Store offentlige friområder og byrom skal bygges, blant annet en strandpark på 41 dekar med bademuligheter i fjorden. Det ble applaus da vedtaket ble fattet enstemmig.

Paul Hellsegg viste til slutt frem Vikas mest spennende kunstnerleilighet og bød raust på varme og litt å drikke. Takk til riksantikvar Hanna Geiran, som summerte opp noen hundre år av Vikas bygningshistorie og pekte på muligheter fremover hvor bl.a. Victoria Terrasse skal utvikles innenfor rammene av et godt kulturminnevern. Rasmus Reinvang fra OMA fortalte om arbeidet i Områdeforum Vika-Filipstad. Målet er å gjøre strøket og byen enda bedre i årene som kommer i et godt samarbeid med interessenter.

Kafédialog Lysaker ble initiert av Lysakerbyen Næringsvel som inviterte OMA til å gjennomføre to kafédialoger (6. november 2019 og 15. januar 2020) i området. Utgangspunktet for dialogprosessen var å igangsette en idemyldring om hvilke tiltak det er mulig å iverksette på Lysaker for å skape utviklingstro i et område preget av omfattende offentlige planer. Rapporten er levert til byutviklingsutvalget, offentlige etater, planutvalget til Bærum kommune og flere.