Færre bydeler, bedre byutvikling?

Vårt hovedpoeng er at flere av de nye foreslåtte bydelene i flere tilfeller ikke har grenser som passer med de viktigste utviklingsområdene for byutvikling, slik de er pekt ut i kommuneplanens arealdel. Dette vanskeliggjør medvirkning, samspill og god kommunal tjenestelevering i disse områdene. Bydelsreformen bør ses i sammenheng med Oslos byutviklingsstrategi.

Oslo står foran betydelig vekst. De neste 25 årene forventes byen å øke med over 120 000 innbyggere. Bydelene må derfor settes i stand til å håndtere veksten – ikke bare som tjenesteleverandører, men som aktive samfunnsbyggere. Mange områder i Oslo vil være gjenstand for sterk transformasjon og utvikling de neste tiårene, ref. kommunens byutviklingsstrategi (kommuneplanen). Det er derfor svært viktig at de nye bydelene rustes til å kunne bidra i relevante lokale byutviklingsprosesser på en måte som bidrar til å forløse ønsket byutvikling.

1. Styrker bydelenes rolle som lokale samfunnsbyggere for kommunen også når det kommer til byutviklingsfeltet (ref. kommuneplanens byutviklingsstrategi).

2. Sikrer at viktige lokalområder og utviklingsområder – som eksempelvis Skøyen og Hovinbyen – ikke deles, svekkes eller fragmenteres.

3. Bidrar til en samlet og strategisk organisering av sentrum.

4. Bidrar til tidlig politisk og administrativ involvering i planprosesser på byutviklingsfeltet.

5. Samordner bydelsreformen med ny kommuneplans samfunnsdel og kommende arealdel som øverste styringsdokumenter for kommunen.

6. Legger til rette for utvikling og arbeidsplasser over hele byen i tråd med kommuneplanens byutviklingsstrategi.

7. Bidrar til at kommunen enda bedre evner å tiltrekke og spre statlige investeringer og arbeidsplasser strategisk i byen.

Å sørge for at bydelene er i stand til å bidra proaktivt til å forløse ønsket byutvikling med kvalitet, er avgjørende for å styrke Oslos samlende utviklingskraft og livskvalitet for kommende generasjoner.

KPA er kommunens viktigste verktøy for hvordan Oslo skal bruke arealene sine. Planen styrer hvor og hvordan vi kan bygge boliger, hvordan byen kan fortettes, og hvilke hensyn som skal ligge til grunn i nye prosjekter. Den påvirker alt fra klima og natur til mobilitet, samfunnssikkerhet og kulturmiljø, og berører derfor alle som jobber med byutvikling.

I møtet gikk vi også gjennom samfunnsflokene i kommunens planstrategi: klima- og naturkrisen, et krevende boligmarked, trygghet og beredskap, demografiske endringer, ungt utenforskap og økende ulikhet.

Henrik Botten Taubøll, partner i Haavind og leder for ekspertgruppen, beskrev utfordringene i dagens planverk og hvordan de slår inn i prosjekter. Rasmus Reinvang, leder i OMA, viste hvordan både KPA og bydelsreformen vil påvirke plan- og beslutningsprosesser. Reformen gir bydelene et større ansvar og en ny regional struktur, men innebærer også nye tolkningsrom.

OMA presenterte hovedinnspillene fra forrige høringsrunde, der bransjen etterlyste tydeligere områdekategorier, mer presise detaljeringsnivåer, realistiske volumer og bedre sammenheng mellom plan og byggesak.

I panelsamtalen, ledet av Rasmus, trakk Maren Bjerkeng (Aspelin Eiendom), Kathinka Augustine (Stor-Oslo Eiendom) og Geir Graff-Kallevåg (OBOS Eiendom) frem behovet for klarere prioriteringer, raskere avklaringer og bedre samsvar mellom politiske mål og praktiske rammer. Panelet var samstemt om at ny KPA må følge opp samfunnsdelens ambisjon om mer samarbeid og bedre koordinering mellom aktører.

Forslaget til ny KPA er ventet ved årsskiftet. Når det kommer, vil OMAs ekspertgruppe gå gjennom planen, peke på forbedringspunkter og komme med anbefalinger. OMA viderefører også den åpne prosessen fra forrige høringsrunde, med tematiske rundebord, et stormøte med OMAs områdeforum og Plan- og bygningsetaten, møter med folkevalgte og innhenting av innspill fra medlemmene. Målet er en kommuneplan som styrker utviklingen av en god by.

Innen 2040 forventes det 200 000 flere innbyggere i regionen. Det stiller krav til hvordan vi utvikler nye boliger, nærmiljøer og transportsystemer. I sitt høringsinnspill, peker OMA på at veksten må styres bedre, særlig mot områder med godt kollektivtilbud. Målet er å skape en bærekraftig, konkurransedyktig og attraktiv hovedstadsregion som kan måle seg med de beste i Nord-Europa.

— Planen må bidra til at vi praksis klarer å levere den utviklingen samfunnet etterspør, påpeker Geir Graff Kallevåg i Obos, som leder OMAs ressursgruppe for områdeutvikling.

– Veksten må skje ved kollektivknutepunktene. Vi må prioritere områder som allerede har, eller lett kan få, god kollektivdekning. Det er her vi får mest igjen for investeringene våre.

– By- og stedskvalitet må være i fokus. Høy utnyttelse og kvalitet må gå hånd i hånd. Kommunene må ha gode verktøy for dialog med utbyggerne, slik at prosjektene utvikles på en måte som gir noe tilbake til fellesskapet.

– Bedre kartlegging av hvor det er kapasitet i kollektivsystemet. Vi trenger en mer realistisk vurdering av hvor det er plass til vekst, både for boliger og næring. Da kan vi bygge der det faktisk er mulig å få til en bærekraftig utvikling.

– Flere boliger folk har råd til. For å sikre sosial bærekraft og tilgang på arbeidskraft, må vi planlegge for flere boliger med rimelig pris og god kvalitet.
Tettere og smartere arealbruk. Vi må bygge mer der vi allerede har by. Arealet må brukes klokere, spesielt rundt kollektivknutepunktene. Slik sparer vi natur og matjord.

Høringsinnspillet er utarbeidet av OMAs administrasjon, sammen med ressursgruppene for områdeutvikling, kommuneplan og arkitektur. OMA har også samarbeidet med Norsk Eiendom.

Takk til Hanne Sophie Solhaug, Terje Lorentzen, John Martin Pedersen, Anders Klang, Emelie Tornberg, Kjell Kvarekvål, Maren Bjerkeng, Henrik Taubøll, Kathinka Lien Augustine, Vidar Fiskum, Geir Graff-Kallevåg og Ida Hjeltnes for innsatsen.

Tre møter har blitt avholdt, der det blant annet har vært faglig sparring på tvers om arkitektur, stedskvalitet, detaljeringsgrad, planhierarki, utnyttelse og høyder, prioritering av ulike hensyn, bærekraftsrapportering med mer.

Det er flott å se fagfolk i OMA-miljøet og hos PBE finne sammen i konstruktive samtaler der man bruker hverandres faglige spisskompetanse og innsikt, samtidig som man respekterer rollene man har. Samtalene har bidratt til å drøfte utvalgte temaer i KPA-en og på den måten skape en bedre forståelse for kommunenes øverste styringsdokument. Dette vil hjelpe oss alle og bidra til at den nye KPA-en blir et fungerende verktøy for alle involverte.

Takk til Aspelin Ramm, Haavind, og Entra for å huse disse tre rundebordssamtalene.

Innlegg av: OMAs ressursgruppe for kommuneplan Henrik Taubøll (leder), partner i Haavind, Maren Bjerkeng, utviklingsdirektør i Aspelin Ramm, Stian Berger Røsland, partner i Selmer og Ida Hjeltnes, fungerende daglig leder og utviklingsdirektør i OMA.

Fra «En grønnere, varmere og mer skapende by, med plass til alle» til «Oslo skal være verdens beste by.»

Byrådet lanserer nå en ny planstrategi for Oslo (2024-2027), hvor det foreslås at samfunnsdelen revideres. Den overordnede målsetningen er at Oslo skal være verdens beste by å bo i. Planstrategien omfatter en drøfting av kommunens strategiske valg «knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden», jf. plan- og bygningsloven § 10-1.

I Oslo vil den nye planstrategien baseres på Byrådets politiske standpunkter, og på utredningen av utviklingstrekk i «Oslotrender 2023» og utredningen av kommunens helseutfordringer «Oslohelsa 2023». Utkastet til ny planstrategi legges nå ut på høring, og har høringsfrist 8. mars 2024. Det bes om innspill fra innbyggere, organisasjoner og næringslivet.

Forslaget til planstrategi er starten på kommuneplanarbeidet – og den som vil påvirke hvor prosessen ender bør følge med nå allerede fra start.

De store samfunnsutfordringene Oslo står overfor krever, slik planstrategien beskriver, en systematisk koordinert og helhetlig tilnærming innad i kommunen – så vel med privat næringsliv, skal man klare å levere på fremtidens utfordringsbilde gjennom langsiktig planlegging og målsetting og konkret handling.

Kommuneplanen angir det overordnede og langsiktige målet for kommunen, og er retningsledende for utviklingen i kommunen. Den består av to deler, en «samfunnsdel» (KPS) og en juridisk bindende arealdel (KPA). Det er samfunnsdelen som nå foreslås revidert. I den forbindelse ønsker bystyret å revidere planstrategien, slik at samfunnsdelen samsvarer med den nye planstrategien. Det klare utgangspunktet er at samfunnsdelen skal legge grunnlaget for kommunens arealdel, jf. Pbl. § 11-5.

Etter at kommuneplanens arealdel ble lagt ut til høring juni 2023, med frist før jul samme år, har det vært uklarhet rundt hvilken KPA som i praksis legges til grunn nå. Det er positivt at man i planprogrammet tydelig sier at Kommuneplan 2015 er den gjeldende inntil ny arealdel er vedtatt. Det er viktig at dette følges opp og at det gis en tydelig instruks på praksis for forvaltning iht gjeldende KPA både hva gjelder plan og byggesak, all den tid foreslåtte planer og føringer ikke er rettskraftige.

Videre er det positivt at det i utkast til planstrategi for 2024-2027 vektlegges at hvis KPS skal være et relevant og godt styringsverktøy som tar opp i seg dagens og fremtidens utfordringsbilde er det viktig at dette kommer på plass tidlig i bystyreperioden. Av den grunn er det viktig at denne planprosessen igjen kobles tettere sammen med pågående revisjon av KPA.

Vi er derfor forventningsfulle til at byutviklingsstrategien sin del av KPS vil vise sammenhengen mellom mål og strategier i samfunnsdelen og ønsket strategisk innretning på byutviklingen – som en naturlig bro mellom KPS og KPA. Som igjen vil sikre sammenheng og konsistens i plandokumentene. Og at dette gjenspeiles byrådets forslag til revidert samfunnsdel med byutviklingsstrategi når den sendes til offentlig høring.

Revisjonen av kommuneplanen har i likhet med gjeldende planstrategi som målsetting at Oslo skal være en bærekraftig kommune. Den største forskjellen er nok fokuset på globale hendelser i Europa de siste årene, krigen i Ukraina og ettervirkningene av Covid 19. I tillegg pekes det på lokale endringer som gjør at det er behov for å revidere samfunnsdelen, uten at det utdypes nærmere. Det er nok nærliggende at det blant annet knytter seg til å redusere forskjeller mellom bydelene i Oslo, høyere boligpriser og kriminalitet, som er noen av utfordringene som pekes på i utkastet.

I planstrategien presenteres det ikke konkrete tiltak, og akkurat hvilke tiltak som er tiltenkt gjennomført er derfor ennå ikke helt klart. Planstrategien er nok først og fremst tiltenkt å i større grad samsvare med politikken til det brå-grønne byrådet, etter åtte år med rød-grønt byråd, samt de nye globale og lokale utfordringene.

For å nå målene pekes samordning og samarbeid i planleggingen på som en viktig prioritet. Dette er noe OMA er opptatt av, hvor vi tror at endringer kan bidra til å løse opp i mange floker. Planstrategien bør derfor ta tydelig stilling til det prosessuelle – nemlig hvordan vi kan få til tydelig kommunikasjon og bedre tillitsfremmende og konstruktive prosesser. Offentlige etater, utviklere, arkitekter og andre rådgivere må ha verktøy og insentiver for å i større grad jobbe sammen. Her kan f.eks felles verktøy for å diskutere kvalitet og arkitektur være aktuelt.

Det offentlige bør stimulere og bidra til at flere reguleringsplaner fører frem og vedtas, og at disse sikrer høy kvalitet, i tråd med målene i kommuneplanens samfunnsdel og omforente prinsipper for utvikling, samt sikre god gjennomførbarhet i tråd med Plan- og bygningslovens § 3-1. Dette bør også løftes frem i det videre arbeidet.

Forslag til planstrategien har som nevnt høringsfrist 8. mars 2024. Etter at planstrategien er vedtatt, vil byrådets forslag til revidert samfunnsdel med byutviklingsstrategi sendes ut til høring. Bystyret tar sikte på at endelig forslag legges frem til behandling av bystyret før utgangen av 2024. Vi oppfordrer aktører i næringslivet til å spille inn sine synspunkter til den videre planstrategien. Det er også viktig å følge med når revisjonen av samfunnsdelen legges ut til høring senere i år.

OMA har hatt en svært konstruktiv prosess i forbindelse med høring av KPA, og håper derfor at det settes av tilstrekkelig med tid på KPS til å sikre god samskapning og dialog mellom offentlige og private.

Forelesningssalen hos Linstow på gamle Veterinærhøyskolen var fylt til randen da vi fredag ettermiddag den 1. desember inviterte til stormøte for å oppsummere OMAs engasjement i høringsperioden og konklusjonspunkter til kommuneplanens arealdel.

Gjennom høsten har nemlig OMA, med ressursgruppe for kommuneplan i spissen, arrangert en rekke temavise rundebordskonferanser med faglig dialog og sparring mellom bransjen og Plan- og bygningsetaten m. fl. knyttet til sentrale tema og problemstillinger i høringsutkastet.

I møtet ble output fra den faglige dialogen presentert av kommuneplanmakkerne Henrik Taubøll og Maren Bjerkeng, etterfulgt av faglig-politisk spørretime, med innledende ord fra Byråd for byutvikling James Stove Lorentzen og samtale mellom et politisk panel med representanter fra Byutviklingsutvalget og et faglig panel med representanter fra byutviklingsmiljøet som har deltatt i de tematiske rundebordmøtene – moderert av OMAs utviklingsdirektør.

Arrangementet ble åpnet av Linstow og Oslobygg KF som gav oss et innblikk i deres felles arbeid med å utvikle gamle Veterinærhøyskoletomten. Deretter innledende ord fra OMAs utviklingsdirektør Ida Hjeltnes sammen med Hans Martin Aambø og Anne Therese Børrud Anvik fra Plan- og bygningsetaten om tillitssporet vi i fellesskap har oppnådd gjennom en dialogbasert tilnærming til et høringsutkast gjennom bred deltakelse og engasjement i de temavise rundebordskonferansene i høst, og erfaringer etaten har gjort seg.

OMA vil på bakgrunn av funn og konklusjoner fra de temaviserundebordmøtene avgi høringsuttalelse til kommuneplanens arealdel.

Les referatene og presentasjoner fra de temavise rundebordkonferansene  som har blitt avholdt:

Presentasjoner fra rundebordskonferanse 4

Her finner du presentasjonen av sentrale funn som ble fremlagt i møtet, samt øvrige presentasjoner som ble vist: