Nye muligheter for Oslos boligmarked i 2026

Et viktig og etterlengtet signal kom på mandagens pressekonferanse om bolig og byutvikling. Byråd for byutvikling, James Stove Lorentzen, varslet at Oslo kommune innfører et tydelig måltall for saksbehandlingstid i reguleringssaker:

– Vi lanserer et mål om tre år for nye detaljreguleringsplaner. Det skal ikke ta mer enn tre år før saken kommer til politisk behandling. Det høres ambisiøst ut, men vi var der for tre år siden, sa Lorentzen.

Byråden pekte samtidig på at lange planprosesser er kostnadsdrivende, kostnader som til slutt belastes boligkjøperne. Som et konkret grep skal Plan- og bygningsetaten tilby utbyggere forpliktende fremdriftsplaner, der både kommunen og tiltakshaver forplikter seg til klare milepæler i planarbeidet.

Ambisjonen om raskere og mer forutsigbare prosesser er både gledelig og nødvendig. Kortere saksbehandlingstid er avgjørende for at flere boligprosjekter faktisk kan realiseres. Samtidig fjerner ikke et tidsmål alene behovet for planer som er økonomisk og praktisk gjennomførbare.

Boligen er grunnmuren i en velfungerende by. Uten tilstrekkelig boligbygging blir det vanskeligere å bo, jobbe og leve gode liv i hovedstaden.

OMAs ekspertgruppe for boligutvikling følger utviklingen i Oslos boligmarked tett. Målet er tydelig: Det må bygges nok boliger i hele Oslo. Det må bygges med høy kvalitet som gir noe tilbake til nabolagene, og det må bygges til priser som møter byens faktiske behov – både i dag og i årene som kommer.

– Boligpolitikken må i større grad handle om prosjektenes gjennomføringskraft. Det hjelper lite å ha ambisiøse mål hvis prosjektene ikke lar seg realisere i praksis, sier Kathinka Lien Augustine, leder for OMAs ekspertgruppe for boligutvikling.

I mange år har boligbyggingen i Oslo ligget bak befolkningsveksten. Resultatet er høyere boligpriser og et boligmarked der stadig flere med vanlige inntekter får problemer med å etablere seg. Det rammer førstegangsetablerere, enslige, kommunalt ansatte, og det rammer byens utvikling som helhet.

Samtidig gjør dagens rammebetingelser mange boligprosjekter krevende å gjennomføre. Tekniske krav, økende bruk av rekkefølgebestemmelser og lange planprosesser øker både risiko og kostnader. Mange prosjekter settes på pause – og kostnadene skyves til slutt over på boligkjøperne

– Vi trenger regelverk som fungerer i praksis, ikke bare på papiret, sier Augustine.

Høye byggekostnader gjør det særlig vanskelig å bygge i deler av Oslo øst. Prosjekter blir for marginale, og boligbyggingen forskyves geografisk. Dette bidrar til å forsterke sosiale og økonomiske forskjeller i byen.

– Oslo øst må ikke bli taperen i boligpolitikken. Kommunen har svært høye ambisjoner for offentlige rom, noe som gir betydelige infrastrukturkostnader for grunneierne, sier Augustine.

Hun peker på at krav til blant annet fossilfri byggeplass og omfattende opparbeidelse av offentlige rom samlet kan gi store utslag i boligprisene

– Når boligkjøperen må betale over en kvart million ekstra for en bolig på 50 kvadratmeter, blir det urimelig, sier hun.

God dialog med planmyndighetene er helt nødvendig. Tidlig avklaring sparer både tid og kostnader, og forutsigbare prosesser gir flere boliger.

– Vi er forventningsfulle til videre samarbeid med PBE og ny etatsledelse. Godt samspill mellom etaten og bransjen er avgjørende for at politiske vedtak faktisk lar seg gjennomføre, sier Augustine.

Oslo har et mål om å regulere 3 000 boliger i året. I 2025 ble det regulert 4 228 boliger. Det er positivt. Samtidig blir mange prosjekter stående på papiret og når aldri byggefase.

Skal flere boliger faktisk bygges, peker OMA på noen klare prioriteringer:

– Byggekostnadene må ned. Tekniske forskrifter og kommunale krav må justeres til et «godt nok»-nivå.

– Planers gjennomføringskraft må belyses tydeligere i planarbeidet og i politisk behandling.

– Planprosessene må bli raskere og mer forutsigbare – begge parter må unngå omkamper.

– Det må være mulig å bygge i hele byen. Infrastrukturbidragene må reduseres i områder der det ønskes vekst.

Behovet for aldersvennlige boliger øker raskt. Flere må kunne bo trygt og tilgjengelig lenger. Boliger for eldre må bygges nær kollektivtransport, tjenester og sosiale møteplasser.

– 2026 må bli året der vi gjør det enklere å bygge boliger for alle livsfaser, sier Augustine.

OMAs ekspertgruppe for boligutvikling samler aktører som utvikler boliger og nabolag i Osloregionen, og deler kunnskap og erfaringer med myndigheter og bransje.

– Målet er flere gjennomførbare prosjekter. Flere gode hjem. Og en by som utvikler seg i takt med behovene. Det krever samarbeid, kunnskap og vilje til å justere kursen og prioritere det viktigste, avslutter Augustine.

Vårt hovedpoeng er at flere av de nye foreslåtte bydelene i flere tilfeller ikke har grenser som passer med de viktigste utviklingsområdene for byutvikling, slik de er pekt ut i kommuneplanens arealdel. Dette vanskeliggjør medvirkning, samspill og god kommunal tjenestelevering i disse områdene. Bydelsreformen bør ses i sammenheng med Oslos byutviklingsstrategi.

Oslo står foran betydelig vekst. De neste 25 årene forventes byen å øke med over 120 000 innbyggere. Bydelene må derfor settes i stand til å håndtere veksten – ikke bare som tjenesteleverandører, men som aktive samfunnsbyggere. Mange områder i Oslo vil være gjenstand for sterk transformasjon og utvikling de neste tiårene, ref. kommunens byutviklingsstrategi (kommuneplanen). Det er derfor svært viktig at de nye bydelene rustes til å kunne bidra i relevante lokale byutviklingsprosesser på en måte som bidrar til å forløse ønsket byutvikling.

1. Styrker bydelenes rolle som lokale samfunnsbyggere for kommunen også når det kommer til byutviklingsfeltet (ref. kommuneplanens byutviklingsstrategi).

2. Sikrer at viktige lokalområder og utviklingsområder – som eksempelvis Skøyen og Hovinbyen – ikke deles, svekkes eller fragmenteres.

3. Bidrar til en samlet og strategisk organisering av sentrum.

4. Bidrar til tidlig politisk og administrativ involvering i planprosesser på byutviklingsfeltet.

5. Samordner bydelsreformen med ny kommuneplans samfunnsdel og kommende arealdel som øverste styringsdokumenter for kommunen.

6. Legger til rette for utvikling og arbeidsplasser over hele byen i tråd med kommuneplanens byutviklingsstrategi.

7. Bidrar til at kommunen enda bedre evner å tiltrekke og spre statlige investeringer og arbeidsplasser strategisk i byen.

Å sørge for at bydelene er i stand til å bidra proaktivt til å forløse ønsket byutvikling med kvalitet, er avgjørende for å styrke Oslos samlende utviklingskraft og livskvalitet for kommende generasjoner.

KPA er kommunens viktigste verktøy for hvordan Oslo skal bruke arealene sine. Planen styrer hvor og hvordan vi kan bygge boliger, hvordan byen kan fortettes, og hvilke hensyn som skal ligge til grunn i nye prosjekter. Den påvirker alt fra klima og natur til mobilitet, samfunnssikkerhet og kulturmiljø, og berører derfor alle som jobber med byutvikling.

I møtet gikk vi også gjennom samfunnsflokene i kommunens planstrategi: klima- og naturkrisen, et krevende boligmarked, trygghet og beredskap, demografiske endringer, ungt utenforskap og økende ulikhet.

Henrik Botten Taubøll, partner i Haavind og leder for ekspertgruppen, beskrev utfordringene i dagens planverk og hvordan de slår inn i prosjekter. Rasmus Reinvang, leder i OMA, viste hvordan både KPA og bydelsreformen vil påvirke plan- og beslutningsprosesser. Reformen gir bydelene et større ansvar og en ny regional struktur, men innebærer også nye tolkningsrom.

OMA presenterte hovedinnspillene fra forrige høringsrunde, der bransjen etterlyste tydeligere områdekategorier, mer presise detaljeringsnivåer, realistiske volumer og bedre sammenheng mellom plan og byggesak.

I panelsamtalen, ledet av Rasmus, trakk Maren Bjerkeng (Aspelin Eiendom), Kathinka Augustine (Stor-Oslo Eiendom) og Geir Graff-Kallevåg (OBOS Eiendom) frem behovet for klarere prioriteringer, raskere avklaringer og bedre samsvar mellom politiske mål og praktiske rammer. Panelet var samstemt om at ny KPA må følge opp samfunnsdelens ambisjon om mer samarbeid og bedre koordinering mellom aktører.

Forslaget til ny KPA er ventet ved årsskiftet. Når det kommer, vil OMAs ekspertgruppe gå gjennom planen, peke på forbedringspunkter og komme med anbefalinger. OMA viderefører også den åpne prosessen fra forrige høringsrunde, med tematiske rundebord, et stormøte med OMAs områdeforum og Plan- og bygningsetaten, møter med folkevalgte og innhenting av innspill fra medlemmene. Målet er en kommuneplan som styrker utviklingen av en god by.

Med prosjekter som Kalbakken Torg, Sofienberg, Rødtvet, Nordvetveien 32, Kastellet og Årvoll Torg bidrar FagerStad til å utvikle gode nabolagssentra, der bolig og nærhandel henger naturlig sammen i bybildet.

«Vi er opptatt av helheten i byutviklingen. Både bolig- og handelsarealer skal fungere sammen i bybildet. De lokale møteplassene i nærsentrene har blitt vårt varemerke og vår identitet,» sier Silje Strøm, by- og områdeutvikler i FagerStad.

FagerStad understreker at et godt samarbeid mellom offentlige myndigheter er helt avgjørende for å utvikle gode og trygge nabolag.

«Ettersom mange av våre prosjekter er i Oslo, er vi tett på spørsmål som knyttes til tidlig fase, kommuneplanen og utfordringer vi møter i regulering av små og store prosjekter. Vi ønsker å bidra til at vi kan bygge en fager by med gode nabolagskvaliteter. Her har vi mange innspill til hva som skal til for et smidigere samarbeid mellom offentlige myndigheter,» avslutter Strøm.

Rasmus Reinvang, adm.dir. i OMA, legger til: «Da jeg var byråd for byutvikling ba Aftenposten meg peke på et bra byutviklingsprosjekt i Oslo. Jeg pekte på Sæter Torg av FagerStad, hvor man har fått til attraktiv og stedstilpasset byutvikling ved et kollektivpunkt i ytre by. Dette gjør det ekstra gøy at vi nå har fått med FagerStad i OMA!»