Dette er årets vinnere

Årets Byhelt: Tildeles en person som har gjort en ekstraordinær innsats for byen. Det kan være en ildsjel, skribent, utvikler, aktivist eller annen aktør som bidrar til en bedre by.

Årets byhelt er Ellen de Vibe – over 20 år med byutvikling, og fortsatt på barrikadene.

Som direktør for Plan- og bygningsetaten fra 1998 til 2019 var Ellen de Vibe en av de mest innflytelsesrike personene i utviklingen av det moderne Oslo. I løpet av hennes periode ble flere av byens mest betydningsfulle og omdiskuterte prosjekter realisert. Fjordbyen gikk fra visjon til internasjonalt anerkjent byutviklingsprosjekt, det ble lagt til rette for rundt 60 000 boliger, viktige kulturbygg ble oppført, T-baneringen knyttet byen tettere sammen, og planleggingen gikk fra enkeltstående reguleringer til mer helhetlig områdeutvikling. Mange av disse erfaringene beskriver hun i sin nylig utgitte bok Bak fasadene.

Engasjementet for byen tok ikke slutt da hun forlot direktørstillingen. Allerede året etter ble hun båret bort av politiet etter å ha lenket seg fast i protest mot rivingen av Y-blokka. I dag driver hun Urban Vibes, som rådgir og inspirerer aktører innen byutvikling i Norge og internasjonalt. Hun har også en rekke styreverv, blant annet i Norske arkitekters landsforbund, Stiftelsen Norsk Arkitekturmuseum, Habitat Norge og Norsk bolig- og byplanforening.

– Ellen de Vibe er vinner av Årets Byhelt fordi hun stadig er en tydelig og engasjert deltager i byutviklingen og fordi hun deler raust av sin kunnskap som aktiv samfunnsdebattant, foredragsholder og skribent, uttaler juryen.

Årets bylivsprosjekt: Løfter frem tiltak som skaper liv mellom husene. Det kan være midlertidig eller permanent, planlagt eller organisk, så lenge det virker og inviterer til bruk.

Årets vinner er Bentsebrua skole og utenomhus – en ny møteplass mellom by og elv, utviklet av Oslobygg KF, Holar Arkitekter og LARK Landskap.

Nye Bentsebrua skole har styrket forbindelsen mellom byen og Akerselva og åpnet opp et område som tidligere var lite tilgjengelig for publikum. Gjennom skole, flerbrukshall, bydelstorg, ungdomstilbud, utearealer og friområder er det skapt et samlingssted som knytter Sagene, Torshov og elvelandskapet tettere sammen.

Flere av anleggets funksjoner er tilgjengelige også utenom skoletid, noe som gjør området til en ressurs for langt flere enn skolens elever og ansatte.

Et viktig grep har vært å styrke forbindelsen mellom byrommet og landskapet langs Akerselva. Turveien er flyttet nærmere elven, friområdene er oppgradert, og nye gangforbindelser leder mennesker mellom by og natur. Samtidig fungerer det nye bydelstorget som møteplass, aktivitetsområde og inngang til anlegget. Resultatet er at et viktig strekk langs Akerselva er blitt mer tilgjengelig for allmennheten.

– Bentsebrua skole viser hvordan en offentlig investering kan skape verdier langt utover sitt primære formål. Gjennom en helhetlig utvikling av skole, park, friområder og møteplasser har prosjektet styrket forbindelsen mellom by og natur, åpnet et viktig strekk langs Akerselva for allmennheten og gitt bydelen nye arenaer for aktivitet, fellesskap og byliv, uttaler juryen.

Årets transformasjonsprosjekt: Går til et prosjekt som fornyer et sted eller bygg på en måte som viderefører historien og tilfører ny energi med respekt for stedet og menneskelig skala.

Årets vinner er HOBO hotell – tre bygårder, én reisende sjel, utviklet av Eiendomsspar og Mellbye Arkitekter Interiør

Tre bygårder i Kvadraturen, opprinnelig bygget for helt andre formål, er blitt transformert til ett hotell med over 180 rom, restauranter, kafé og kulturarena.

Det som gjør HOBO interessant som transformasjonsprosjekt, er ikke størrelsen, men sammensetningen. Tre ulike bygninger, med forskjellig historikk og struktur, er bundet sammen uten å miste sin egen identitet. Fasader er bevart, og nye materialer er valgt for å spille videre på det eksisterende fremfor å overdøve det.

Flyttingen av hovedinngangen til Dronningens gate er i seg selv et relativt lite grep, men har stor betydning for bylivet. En gate som lenge har manglet aktivitet, har fått et nytt tyngdepunkt. Det samme gjelder det nye gårdsrommet, som fungerer som hotellets indre hjerte, men samtidig oppleves åpent og inviterende for byen rundt.

Kontorlokalene i Karl Johans gate 8, som ikke lenger fungerte optimalt som arbeidsplasser, er gitt nytt liv som hotellrom. Transformasjonen viser hvordan eksisterende bygningsmasse kan tilpasses nye behov uten at bygningenes opprinnelige karakter går tapt.

Navnet HOBO er heller ikke tilfeldig. En «hobo» var opprinnelig en omreisende arbeider i USA på 1930-tallet. Konseptet ble utviklet i Stockholm i 2017 og har siden etablert seg i flere byer før det nå har kommet til Oslo. Det ligger en fin logikk i at et konsept bygget på tilpasningsevne har funnet sin plass i tre historiske bygårder midt i hovedstaden.

– Det som gjør prosjektet til mer enn et vellykket ombygningsprosjekt, er at det ikke oppfører seg som et tradisjonelt hotell, men lekker ut i gaten og gårdsrommet rundt seg. Det er denne bevegelsen, fra tre stengte bygårder til et sted byen kan bruke, fremhever juryen.

Elias Heiberg, Møller Eiendom (juryleder)
Emil Paaske, Agate Utvikling
Kaja Melbye, Hille Melbye Arkitekter
Heidrun Kolstad, Bymiljøetaten
Runar Eggesvik