OMA samler bransjen for en mer gjennom­førbar kommune­plan

Kommuneplanens arealdel (KPA) er det viktigste strategiske og konkrete styringsdokumentet for Oslos byutvikling de neste årene. Planen skal legge rammene og etablere de prosessuelle modellene for hvordan hovedstaden utvikles frem mot 2040. Ambisjonene den skal sikre er: økt boligbygging, sterkere næringsutvikling og en mer arealeffektiv og klimavennlig by.

Det overordnede spørsmålet er hvordan kan kommuneplanen bli et bedre verktøy for å realisere den byutviklingen Oslo faktisk trenger.

Medlemsmøtet vårt, den 25. juni, oppsummerte vi arbeidet så langt og presenterte de viktigste temaene ressursgruppen har identifisert. Temaene nedenfor danner grunnlaget for det videre arbeidet med OMAs høringsuttalelse og er samtidig en invitasjon til medlemsbedrifter og områdeforum om å bidra med egne innspill.

Status i arbeidet – så langt har vi i OMA:

– gjort en faglig vurdering av høringsforslaget til KPA
– samlet en ressursgruppe med dedikerte KPA-ressurser fra medlemsbedriftene ledet av Ekspertgruppe kommuneplan
– diskutert planforslaget; i boligpolitisk møte, mellom OMAs områdeforum og Plan- og bygningsetaten, i løpende områdeforummøter og i åpent medlemsmøte
– identifisert sentrale planfaglige problemstillinger og begynt arbeidet med å finne konkrete endringsforslag
– pågående arbeidet med OMAs samlede høringsuttalelse

Arbeidet fortsetter frem mot høringsfristen. Nedenfor finner du de sentrale temaene vi jobber med.

Forslaget til ny KPA inneholder 70 utviklingsområder, fordelt på seks utviklingskategorier (U1–U6). Dette er et av planens viktigste grep og vil være avgjørende for hvordan Oslo utvikles de neste tiårene. Samtidig innebærer de nye områdekategoriene nye føringer for høyder, arealbruk, boligandel og utnyttelse.

Ressursgruppen mener utviklingsområdene representerer et godt utgangspunkt, men har identifisert flere temaer som bør vurderes nærmere før planen vedtas.

Arbeidet så langt peker blant annet på behovet for å se nærmere på:

– om utviklingsområdene bør avgrenses mer i tråd med faktisk bystruktur og funksjonelle knutepunkter
– hvordan U1, U2 og U3 kan understøtte høyere arealutnyttelse rundt kollektivknutepunktene
– om prinsippet om høy arealutnyttelse innen 5–10 minutters gangavstand fra de største kollektivknutepunktene bør komme tydeligere til uttrykk
– om dagens høydebestemmelser – blant annet 125 meter i U1 og 28 meter i U2 – gir tilstrekkelig handlingsrom
– hvordan krav om minimum 50 prosent bolig i U2 og 30 prosent bolig i U5 påvirker utviklingen av robuste og fleksible byområder
– hvordan campusområder, innovasjonsområder og arealkrevende næringsområder kan få tydeligere og mer målrettede bestemmelser som sikrer ambisjonene

Planforslaget legger til rette for 63 000–90 000 nye boliger frem mot 2040, avhengig av fordelingen mellom bolig og næring. Ressursgruppen har diskutert om disse beregningene gir et realistisk bilde av hva som faktisk kan realiseres gjennom plan- og byggesaksprosessene.

Blant temaene som arbeides videre med er:

– om områdeutnyttelsen bør justeres opp i flere utviklingsområder for å understøtte politiske mål om bolig- og arbeidsplassvekst
– om områdeutnyttelse i sentrale utviklingsområder bør fungere som et minimumsnivå fremfor en øvre grense, dette kan kobles konkret til hva Oslo kommune ønsker seg realisert av felles infrastruktur. Utnyttelse må henge sammen med hva som skal bekostes av kvaliteter.
– hvordan mobilitet, blågrønn struktur, teknisk infrastruktur, dagslys og økonomisk gjennomførbarhet påvirker det reelle boligpotensialet
– hvordan kommunens beregningsgrunnlag kan reflektere de avveiningene som skjer gjennom reguleringsprosesser
– hvordan kommuneplanen kan gi mer realistiske forventninger til faktisk utbyggingskapasitet. Herunder at politikerne forstår det faktiske potensialet planen åpner for.

Et sentralt tema på medlemsmøtet var hvordan kommuneplanens styringsverktøy virker sammen, og om dagens system gir tilstrekkelig forutsigbarhet.

Ressursgruppen arbeider blant annet videre med:

– om feltutnyttelse bør tas ut som styrende parameter i kommuneplanen
– om områdeutnyttelse (OU) bør brukes som det overordnede strategiske virkemiddelet
– om TU% (brutto tomteareal) bør være beregningsgrunnlag i reguleringsplaner
– hvordan bestemmelsene om MUA kan knyttes tydeligere til de ulike områdekategoriene
– hvordan plansystemet kan bli enklere, mer konsistent og lettere å praktisere gjennom hele planhierarkiet.

Ressursgruppen har også arbeidet med hvordan plankrav og dokumentasjonskrav kan innrettes slik at de brukes der de gir størst planfaglig verdi.

Presentasjonen løftet blant annet et forslag om at reguleringsplan som hovedregel ikke bør kreves når et tiltak:

– er i samsvar med kommuneplanens arealformål
– innordner seg eksisterende bebyggelse når det gjelder bruk, omfang og tomteutnyttelse
– kan benytte eksisterende offentlig infrastruktur og ikke utløser vesentlige nye behov
– og ikke kommer i konflikt med nasjonale eller regionale kultur- og naturinteresser.

Videre arbeides det med:

– hvordan flere prosjekter kan behandles direkte i byggesak
– hvordan dokumentasjonskrav kan målrettes bedre
– hvordan vurderinger flyttes til riktig nivå i planhierarkiet
– hvordan plan- og bygningslovens bestemmelser kan brukes mer aktivt som grunnlag for plankrav

Klima, ombruk og bykvalitet har vært gjennomgående temaer i ressursgruppens arbeid, og OMA støtter planens ambisjon om å styrke disse perspektivene.

Samtidig peker arbeidet så langt på behov for videre diskusjon om:

– hvordan gjenbruk kan bli et gjennomgående prinsipp i planleggingen
– hvordan kulturmiljøkart og hensynssoner kan gjøres tydeligere og mer forutsigbare,
– konsekvensene av kravet om minimum fem dekar park i større utviklingsområder,
– hvordan kvalitetskrav kan utvikles slik at de stimulerer til innovasjon og teknologisk utvikling, fremfor å bli detaljerte og lite fleksible bestemmelser.

Målet er å utvikle en høringsuttalelse som er bredt faglig forankret, bygger på medlemmenes erfaringer og gir konstruktive anbefalinger til hvordan kommuneplanens arealdel kan bli et enda bedre strategisk styringsverktøy for Oslo.

Arbeidet med OMAs høringsuttalelse pågår frem til 24. august.

Vi oppfordrer medlemsbedrifter og områdeforum til å dele erfaringer knyttet til temaene som er omtalt over, samt utarbeide egne høringssvar.

Vi avrunder OMAs aktiviteter og ulike typer involveringsarrangementer i høringsperioden den 17. august med frokostmøte hos Aspelin Reitan der vi fremlegger mer eller mindre ferdig høringssvar, og diskuterer sammen med byråd for byutvikling og øvrige politikere i Byutviklingsutvalget avgjørende spørsmål om planen:

Hva står på spill? Hva vil politikerne? Hva må til?

Henrik Taubøll (leder av OMAs Ekspertgruppe for kommuneplan (Haavind)
Maren Bjerkeng (Aspelin Reitan)
Emelie Tornberg (Entra)
Geir Graff-Kallevåg (OBOS Eiendom)
Martin Rasch Ersdal (Grape)
Bjørn Johnsen (Siteworks)
Stian Røsland (Selmer)
Connie Nyhaven (Bane NOR Eiendom)
Kathinka Lien Augustine (Stor-Oslo Eiendom)
Kjell Kvarekvål (JM Norge)
Anders Klang (Rebus Handelseiendom).

I tillegg til Rasmus Reinvang og Ida Hjeltnes fra OMA sentralt.